Disse væpnede gruppene kan lage trøbbel dersom Trump ligger an til å tape
Med valgnatta bare noen timer unna, har vi de siste døgnene fått noen ubehagelige indikasjoner på hva som kan skje i dagene og ukene som kommer:
Trump-tilhengere i bil omringet og sakket ned Biden-Harris-kampanjens buss på vei inn i Texas – og ble hyllet av sjefen selv på Twitter. På Mario Cuomo-brua i New York sperret Trump-supporterne trafikken. Og i Georgia ble ett av Demokratenes valgkamparrangement avlyst i frykt for væpnede, høyreradikale grupper.
Samtidig ble det avslørt at Donald Trump vil erklære en tidlig seier «dersom det ser ut som at han leder» og før alle stemmene er talt opp etter valget. Det er foruroligende, fordi det på et tidlig tidspunkt vil se ut som at han leder i enkelte stater. Når forhåndsstemmene telles, er det imidlertid ventet at resultatet vipper i Bidens favør.
Trump-apparatet selv har benektet at de planlegger å «kuppe» resultatet, men understreket at de står klar med et kobbel av advokater som for eksempel kan kreve at tellingen på et gitt tidspunkt stoppes. Det vil så splid om utfallet.
Uansett hvordan Trump-apparatet velger å agere, står det på flere steder i landet væpnede grupper klare til å ta saken i egne hender. De fleste av dem holder Trump høyt, men uten at han nødvendigvis kontrollerer dem. Det gjør ikke situasjonen mindre uforutsigbar.
I tida opp mot valget har ekspertene registrert økt aktivitet fra væpnede grupper i stater som Michigan, Georgia, Pennsylvania, Wisconsin og Oregon. Flere av disse er viktige vippestater det vil være mye fokus på i dagene som kommer.
Dette er de fem Trump-vennlige gruppene som gir mest grunn til bekymring nå:
1) «Oath Keepers» hevder de hjelper politiet mot bråkmakere
Gruppa består i hovedsak av veteraner fra det amerikanske politiet og militæret. Medlemmene vil holde løftene de en gang avga som politimenn og soldater, men forplikter seg også til et ideologisk rammeverk der motstand mot føderale myndigheter står sentralt:
Gruppas utfyllende liste over «Ordre vi ikke vil adlyde» kommer med en rekke oppdiktede trusselscenarier som til sammen danner en større konspirasjonsteori om hvordan amerikanske borgere er under angrep.
Medlemmer av Oath Keepers vil for eksempel nekte å adlyde ordre om å blokkere amerikanske byer for å omgjøre dem til konsentrasjonsleire, som om det er en overhengende fare for dette. De vil også nekte å kjempe side om side med utenlandske styrker som kan bli sendt til USA for å «opprettholde fred», heter det på hjemmesidene.
I forbindelse med valget har Oath Keepers varslet at de vil stå vakt ved ulike valglokaler for å «beskytte» velgere mot truende krefter, i klartekst forstått som venstreorienterte Trump-kritikere, «Antifa» eller Black Lives Matter-aktivister.
Utad oppgir Oath Keepers å ville hjelpe politiet eller myndighetene mot «bråkmakere» og andre trusler mot lov og orden, for eksempel i forbindelse med store demonstrasjoner, men i realiteten er gruppas aktiviteter nesten utelukkende rettet mot politiske meningsmotstandere.
Det ikke-statlige analysebyrået ACLED (Armed Conflict Location & Event Data Project) hevder at Oath Keepers har et moderat voldspotensial. De siste månedene har gruppa vært spesielt aktive i Kentucky og Texas.
Der har de blant annet «stått vakt» utenfor næringslokaler ved en Black Lives Matter-protest i Louisville etter politidrapet på afroamerikanske Breonna Taylor, samt vært direkte involvert i voldelige sammenstøt under en politivennlig «Back the blue»-markering i byen Taylor.
2) «Three Percenters» fryktet at Obama skulle ta våpnene
De såkalte Three Percenters ble etablert etter Obamas valgseier i 2008 med et uttalt mål om å bekjempe «tyranni». Navnet kommer fra en amerikansk myte om at bare tre prosent av befolkningen i de 13 koloniene deltok i væpnet kamp med britene og bidro til amerikansk uavhengighet.
Det politiske bakteppet for den væpnede gruppa er fremveksten av den republikanske Tea Party-bevegelsen og frykten for at Obama-administrasjonen skulle stramme inn på amerikanske våpenlover og innføre høyere skatter.
Per i dag er Three Percenters i realiteten en samlebetegnelse for en rekke mindre og uavhengige militser som både samarbeider og konkurrerer mot hverandre. De fleste medlemmene er uttalte tilhengere av Donald Trump. Siden presidentvalget i 2016 har treprosenterne vært mer vennlig innstilt til føderale myndigheter.
I løpet av sommeren har flere avgreninger av treprosent-bevegelsen vært spesielt synlige i Georgia, som også blir en svært spennende delstat å følge med på under presidentvalget. På oppfordring bidro medlemmer av bevegelsen til å beskytte en Ku Klux Klan-eiendom i Arkansas under en pågående demonstrasjon mot rasisme i august.
Tidligere nevnte ACLED hevder Three Percenters har et stort voldspotensial og baserer dette på tidligere hendelser der gruppa eller ulike avgreninger av denne har vært involvert.
3) «Proud Boys» har gjort Trumps tv-hilsen til sitt eget motto
Proud Boys blir gjerne definert som en nyfascistisk og voldelig gategjeng som en lang rekke ganger har deltatt i fysiske konfrontasjoner eller gått til angrep på meningsmotstandere. Gruppas ideologiske grunnidé er å forsvare det de oppfatter som «vestlig overlegenhet» med vold.
Gjengen ble etablert som en halvveis ironisk geskjeft av den kanadiske hipsteren Gavin McInnes, som er en av gründerne bak det populærkulturelle magasinet Vice. Til tross for at Proud Boys utad hevdet å være en drikkeklubb for menn, ble gruppa snart et synlig innslag ved ulike høyreorienterte markeringer i USA.
Flere medlemmer deltok også i den store rasistmarsjen «Unite the Right» i Charlottesville sommeren 2017. Den utartet seg til et regelrett gateslag som kulminerte i at en høyreekstremist kjørte med bil inn i en folkemengde og drepte en motdemonstrant. Senere ble det kjent at én av Unite the Right-arrangørene nylig hadde blitt tatt opp som Proud Boys-medlem.
Gruppa fungerer som en slags gategjeng for den sittende presidenten, som ikke ville ta avstand fra dem under den første tv-sendte debatten mot Joe Biden: «Stand back and stand by», sa i stedet Trump, i det som ble oppfattet som en oppfordring til å holde seg i beredskap og være klar til å gripe inn – for eksempel hvis valgresultatet ikke skulle gå riktig vei.
«Stand back and stand by»-sitatet ble i løpet av noen minutter gjort til et eget Proud Boys-slagord på internett og har siden manifestert seg på både flagg, t-skjorter og annet materiell.
Selv om Proud Boys de siste årene ikke har vært bevæpnet i særlig grad, finnes det indikasjoner på at dette kan være i endring. Medlemmer skal flere ganger ha dukket opp på markeringer med skytevåpen, samtidig som enkelte har tilsluttet seg væpnede grupper i Three Percenters-bevegelsen.
Dagens Proud Boys-leder Enrique Tarrio leder for øvrig også organisasjonen Latinos for Trump.
4) «Patriot Prayer» sier de først og fremst er opptatt av ytringsfrihet
Patriot Prayer definerer seg som motstandere av såkalt big government og «gudløs sosialisme», men flere av markeringene i gruppas regi har tiltrukket seg både Proud Boys-medlemmer, hvite nasjonalister, eksplisitte nynazister og væpnede Three Percenters-grupperinger.
Sammen med både medlemmer av Proud Boys og flere treprosentere deltok for eksempel Patriot Prayer i en større bilkortesje til støtte for Donald Trump gjennom Portland på den amerikanske nordvestkysten i slutten av august.
Der kjørte biler med vilje gjennom ansamlinger av motdemonstranter, samtidig som det ble skutt med paintballgevær og brukt pepperspray. Ett medlem av Patriot Prayer ble skutt og drept av en motdemonstrant – og gjerningspersonen ble noen dager senere drept av politiet under pågripelsen.
Bak Patriot Prayer står Joey Gibson, som etablerte gruppa i 2016. Hele idéen var å ta til gatene for å konfrontere og provosere venstreorienterte aktivister og meningsmotstandere. Gibson nekter hardnakket for å være rasist, hvit nasjonalist eller del av noen ytterliggående, høyreradikal bevegelse.
I stedet kaller han seg en konservativ og ikke-voldelig «freedom fighter» som kjemper for «ytringsfrihet» på fiendens territorium, den amerikanske vestkysten, der han mener «noen av de mørkeste, mest intolerante byene i USA» ligger.
At Gibson og Patriot Prayer offentlig har tatt avstand fra rasisme og ekstreme idéer om hvit makt, har imidlertid ikke hindret aktører med denne type holdninger i å delta på gruppas arrangementer en lang rekke ganger.
Svært ofte har det også endt med voldelige sammenstøt med meningsmotstandere – og ekspertene skriver at gruppas voldspotensial er høyt.
5) «Boogaloo Bois» vil ha individuell frihet, liten stat – og dødelige våpen
USA er også belemret med svært fragmenterte, men aggressive grupperinger der radikale idéer om stor individuell frihet og en så liten stat som mulig, står sterkt. Disse gruppene er gjerne lokalt forankret og mangler et større nettverk, men kan mobilisere på svært kort varsel – for eksempel om Trump taper valget.
De tungt bevæpnede og hawaiiskjorte-uniformerte medlemmene i den tilnærmet anarkistiske boogaloo-bevegelsen er for eksempel forberedt på en ny amerikansk borgerkrig – the boogaloo. Bevegelsen har sjargong og estetikk fra omstridte diskusjonsforum som 4chan, men har i økende grad manifestert seg i den virkelige verden.
Selv om enkelte i boogaloo-miljøet har uttrykt støtte til Black Lives Matter-saken eller antifascistiske bevegelser (researchere er ofte usikre på om dette er ironiske avledningsmanøvre), er flere tett knyttet til rasistiske eller eksplisitt nynazistiske hvit makt-miljøer. Hele bevegelsen er i uttalt opposisjon til politiet og har flere ganger havnet i væpnede konfrontasjoner med myndighetene:
I slutten av mai skjøt og drepte boogaloo-tilknyttede Steve Carillo en føderal sikkerhetsvakt under en Black Lives Matter-demonstrasjon i Oakland. Uka etter skjøt og drepte han en polititjenestemann i Santa Cruz, der flere ble skadet. Nær samtidig ble tre booglaoo-tilknyttede militærveteraner arrestert i Nevada, dit de hadde kommet med molotov cocktails og skytevåpen for å angripe BLM-demonstranter.
Boogaloo-militser var også synlig til stede i Kenosha, der tenåringen Kyle Rittenhouse skjøt og drepte to demonstranter og skadet en tredje i slutten av august. De 13 mennene som nå er siktet for å planlegge en kidnapping av Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, regnes også som løst, men ideologisk tilknyttet boogaloo-bevegelsen.
Konfliktanalytikerne i ACLED hevder i sin rapport fra oktober at voldspotensialet er svært høyt.
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
