Norge og Nato
Støre sier Norge vil støtte fem prosent-målet – kan bety 50 milliarder i ekstra utgifter til forsvar
Norge vil forplikte seg til å bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og sikkerhet, slik Nato legger opp til. Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse i dag, som blant annet ble dekket av Aftenposten.
En forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt anslo i VG denne uka at femprosent-målet etterhvert vil koste statskassa 50 milliarder kroner ekstra, i forhold til den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret. Det er nesten like mye som hele bistandsbudsjettet.
Bakgrunnen for den voldsomme økningen i utgifter til Forsvaret er naturligvis Russlands aggresjon og USA-president Donald Trumps krav om at Europa må bære mer av kostnadene til sikkerhet alene. I henhold til Nato-sjef Mark Ruttes anmodninger skal 3,5 prosent av BNP gå til forsvarsstyrker og -materiell, mens 1,5 prosent skal gå til sivil sektor som bidrar til å understøtte forsvarsevnen. – Dette kan for eksempel være utgifter til drift og investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, øke kapasiteten i forsvarsindustrien og tiltak for å beskytte oss mot hybride trusler og cybertrusler, sier Støre.
Han vektlegger at Norge er avhengige av at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider tett dersom det oppstår en alvorlig krise eller krig.
Stadig flere Nato-land har vedtatt en tilsvarende forsvarssatsing, senest Sverige, der samtlige partier i Riksdagen stilte seg bak et forlik som ble kunngjort i går. Det er likevel ikke gitt at Rutte får noe enstemmig vedtak om femprosent-målet på toppmøtet i Haag neste uke: Spanias statsminister, Pedro Sánchez, er blant dem som har avvist målet og sier ifølge The Guardian at forslaget «ikke bare er urimelig, men kontraproduktivt». VG skriver imidlertid at en sentralt plassert diplomat i Nato sier det er god tro i Brussel på å oppnå enighet om en «felles forsvarsforpliktelse».
På spørsmål i dag om når femprosent-målet skal nås, svarte Støre ifølge Nettavisen at «tidsrommet for dette vil bli avgjort fram mot mandag, hvilke år vi skal nå dette målet».
Det grønne skiftet
Ny rapport: Grønn omstilling blir tregere og dyrere
Norges vassdrags- og energidirektorats siste langsiktige markedsanalyse kan oppsummeres omtrent slik: Den grønne omstillingen vil fortsatt skje, men den går saktere, koster mer og krever langt mer pragmatisme enn tidligere antatt. Det betyr ikke at det grønne skiftet er avlyst: Det forventes betydelig mer sol- og vindkraft og batterilagring i Europa, og fornybar kraft forventes å gå fra 45 prosent av den europeiske kraftmiksen i 2023 til 73 prosent innen 2050. Men rapporten kan trolig ses som et nødvendig korrektiv til en ofte for idealistisk fortelling om energiomstillingen. Det er ikke nok å vedta mål – vi må investere, bygge og prioritere, i en verden som stadig oftere trekker i motsatt retning, skriver journalist Jostein Henriksen i ukas utgave av energianalysen Filter Kalddusj (som du kan lese ved å klikke her, eller under «Analyser» i appen).
Krigen i Midtøsten
Trump åpner to-ukers forhandlingsvindu med Iran
Donald Trump avventer i to uker før han tar en avgjørelse om direkte amerikansk involvering i krigen. Kunngjøringen har utløst en intens innsats for å gjenopplive samtalene som strandet da Israel startet bombingen forrige uke, skriver CNN.
Iranske myndigheter står imidlertid fast ved at det er uaktuelt å forhandle med Israel så lenge bombing pågår, ifølge Reuters. Tidligere i dag meldte det israelske militæret at 120 bomber var sluppet over iranske mål, deriblant et rakettlager og det israelerne hevder er fasiliteter for Irans atomvåpenprosjekt.
En ny iransk missilbølge har i ettermiddag slått ned i Nord- Sør- og Sentral-Israel. Det er meldt om én alvorlig såret person i Haifa, skriver Haaretz, og eksplosjoner i både Tel Avib og Jerusalem.
Det er stadig vanskeligere å få informasjon både inn og ut av Iran. Telefonsambandet til landet fungerer dårlig, og iranske medier gir bare sporadiske og ensidige nyhetsoppdateringer. Internett har vært frakoblet i nesten halvannet døgn, rapporterer TV 2 (NTB).
Ellers, i Norge og verden
** Underhuset i Storbritannia går inn for å legalisere aktiv dødshjelp. Vedtaket gikk gjennom i dag med 314 mot 291 stemmer, og skal nå videre til endelig avgjørelse i Overhuset. Sky News
** Befolkningen i Gaza står på randen av en tørkekatastrofe fordi 60 prosent av vannsystemene er ute av drift. Årsaken til det er Israels blokade av brensel. Situasjonen forverres av varmen, advarer FN. NRK (NTB)
** De neste dagene er det forventet hetebølge også i Europa, med temperaturer på opptil 43 grader i Spania. DR
** Skandalen i det danske Folketinget fortsetter: Det viser seg at partiet Moderaterne har tilbudt flere av sine representanter penger for å trekke seg. Opposisjonen krever nå en avklaring av hvorvidt praksisen er lovlig. Berlingske/TV2
** En føderal ankedomstol i USA åpner for at president Trump kan fortsette å bruke Nasjonalgarden for å håndtere innvandringsprotestene i Los Angeles. The New York Times
