Dette vet vi om de 7 medisinene Trump har fått
Det er fortsatt mange spørsmål og uklarheter om president Donald Trumps helsetilstand og medisinske behandling for Covid-19. Her er det vi vet om medisinene han offisielt har fått hittil – og nei, listen inneholder verken hydroksylklorokin eller blekemiddel:
1) Antistoffmiks – for pasienter med uvirksomt immunforsvar
Fredag ettermiddag publiserte Det hvite hus et brev hvor det stod at president Trump ble behandlet med to typer antistoffer som er utviklet spesielt til bruk mot koronaviruset. Antistoffer er proteiner, som kroppen bruker for å bekjempe fremmede inntrengere i kroppen – som virus.
Behandlingen er utviklet av selskapet Regeneron, og er fortsatt under klinisk utprøving – det vil si at behandlingen ikke er ferdig testet og godkjent for bruk av amerikanske helsemyndigheter ennå. Tirsdag 29. september, altså kun dager før Trump ble smittet, publiserte selskapet en pressemelding med tidlige funn fra utprøvingen. Den viste at av 275 pasienter som får behandling, ser det ut til at behandlingen reduserer nivået av virus i kroppen, og at den ikke er farlig. Pasientene med best effekt hadde et immunforsvar som i liten grad selv mobiliserte mot viruset. Funnene gjelder pasienter som ikke var så syke at de var innlagt på sykehus idet behandligen startet.
Rapporten er ikke fagfellevurdert, det vil si at bransjekolleger med ekspertise på feltet ikke har kvalitetssikret undersøkelsen. Ytterligere forskning må gjøres, men Regeneron er i kontakt med USAs helsemyndigheter om å få innvilget en nødbruk-tillatelse.
2) Remdesivir – for moderat syke pasienter
Trump ble også gitt Remdisivir, også kjent som «Ebola-medisinen», fredag kveld. Det er et såkalt antiviralia, og virker ved å hemme formeringen av viruset. Legemiddelet, laget av det amerikanske legemiddelselskapet Gilead Sciences, er godkjent til bruk på syke koronapasienter i USA etter en hastegodkjenning i mai.
Dette skjedde på bakgrunn av foreløpige resultater fra en forholdsvis liten, statlig støttet studie i USA. Den viste at behandlingen korter ned sykdomsforløpet med 31 prosent, eller i gjennomsnitt fire dager, for innlagte pasienter som trengte oksygentilførsel. Studien fant ingen effekt hos pasienter med mild sykdom uten behov for oksygentilførsel, men denne gruppen var relativt liten i studien. Den fant heller ingen positiv effekt hos pasienter som allerede fikk behandling med respirator eller hjerte-lungemaskin, ifølge Legemiddelverket.
I juni ga de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) en betinget godkjenning for bruk hos voksne og ungdommer fra 12 år med lungebetennelse som trenger oksygenbehandling. Det innebærer at godkjenningen er gitt på basis av mindre data enn vanlig.
I august publiserte det medisinske tidsskriftet Jama en undersøkelse som sa at innlagte koronapasienter med moderat sykdomsforløp som fikk en femdagers Remdisivir-kur hadde en signifikant bedre helsemessig status på ellevte dag i sykdomsforløpet, enn de som fikk placebo og ellers standard korona-behandling. Undersøkelsen sa også at forskjellen var «av usikker klinisk viktighet», og at effekten for pasienter med modrat sykdom er uviss.
Studier har så langt ikke avdekket alvorlige bivirkninger knyttet til bruk av remdesivir.
3) Steroider – for koronasyke på oksygentilførsel
I juni publiserte universitetet i Oxford en ny studie som antydet at deksametason kan redusere dødeligheten av covid-19. Dette var den første studien som viste dette, og den fikk derfor bred omtale da den kom. Studien sammenliknet 2104 pasienter som fikk legemiddelet, med 4321 pasienter som fikk ordinær behandling.
Deksametason er et syntetisk fremstilt stoff som likner kortisol, steroidhormoner som dannes i binyrebarken. Det er et betennelsesdempende legemiddel som brukes mot en lang rekke tilstander i Norge, deriblant astma, lupus, kreft og hudsykdommer, for å nevne noe. Det er ikke godkjent til behandling av covid-19, men det er ikke noe i veien for at norske leger kan bruke det.
I den britiske studien synes deksametason å ha god effekt på pasienter med covid-19 som trenger hjelp til å puste. Legemiddelet skal ha redusert dødeligheten for pasienter på respirator med en tredjedel. Hos dem som fikk oksygen, ble dødeligheten reduserte med en femtedel, mens det ikke ble funnet noen effekt blant dem som ikke hadde behov for pustehjelp. WHO fraråder derfor behandlingen for pasienter som ikke regnes som alvorlig syke: «Dagens informasjon indikerer at de (pasienter med mild sykdom) ikke vil få noen hjelp av medisinen, og at den kan by på en risiko».
Dette bakteppet har utløst spekulasjoner om hvorvidt presidenten har vært sykere enn hva de offisielle uttalelsene tilsier. Trumps lege Sean Conley Reed sa søndag at Trump har hatt høy feber og at han på to ulike tidspunkt fikk oksygentilførsel, men at presidenten ikke har hatt pusteproblemer. PÅ spørsmål om nivået på noe tidspunkt var under 90 prosent, sa legen at de ikke hadde noen nedtegnelser på det («we don’t have any recordings here of that»). Dette er grensen for hvorvidt man regnes som alvorlig syk, ifølge British Medical Journal.
En annen spekulasjon har derfor vært hvorvidt presidenten får overdrevet, risikofylt behandling. Bivirkninger av (for mye) glukortikoid kan være benskjørhet, tregere sårheling, muskelsvakhet og økt infeksjonsfare grunnet nedsatt immunforsvar. Eksperter har derfor bekymret seg for at behandling av pasienter som ikke trenger pustehjelp kan føre til at immunforsvaret ikke klarer å henge med om sykdommen forverrer seg.
I tillegg til de regulerte legemidlene nevnt over, har Det hvite hus oppgitt at Donald Trump også gis sink, vitamin D og melatonin.
4) Vitamin D – mulig positiv virkning mot virus
Flere forskere har antydet at tilskudd av D-vitamin kanskje kan beskytte mot korona-infeksjon, all den tid vitaminet er viktig for immunforsvaret.
En studie i Alimentary Pharmacology and Therapeutics viser at koronaepidemien ser ut til å ramme hardere i land som ligger over 35 grader nord, sammenlignet med strøkene nærmere ekvator. 35. breddegrad går tvers igjennom Middelhavet, og er grensa for hvor sola blir så svak om vinteren at menneskene som lever der ikke klarer å holde D-vitamin-nivåene oppe igjennom hele året. Enkelte forskere, som William Grant, har derfor gått så langt som å anbefale et inntak som er mer en tigangeren så høyt som de anbefalte daglige dosene i Norge.
Professor Jutta Dierkes ved Universitetet i Bergen uttalte seg om D-vitamin mot korona til foskning.no tilbake i mai. Professoren, som forsker på D-vitamin, understreker at forskningen på virkningen av D-vitamin spriker, og lite tilsier at det er nyttig å ta store doser. Hun påpeker at Grants liste over dokumentasjon inneholder en blanding av studier på cellekulturer, dyr og mennesker. Dierkes anbefaler heller å se på to samlestudier som oppsummerer resultatene av kliniske forsøk med D-vitamin og placebo. De finner lite bevis for at vitaminet virker mot infeksjoner.
I juni kom en gruppe kinesiske forskere med en studie som konkluderer med at vitamin D reduserer virusmengden i infiserte celler fra mennesker. Den er ikke kvalitetssikret av fagfeller.
For mye D-vitamin har også negative effekter: Det kan føre til en opphopning av kalsium i blodet, og forårsake forvirring, disorientering, nyreskade og smerter i skjelettet.
5) Melatonin – for overvekt
Hormonet melatonin skal også være i bruk i behandlingen av Trump. En samlestudie publisert i European Journal of Pharmacology har sett på melatonins effekt på overvekt, diabetes, betennelser og virus. Forskerne bak studien mener å påvise en trend om økt smitte og lavt nivå av melatonin i blodet hos pasienter med denne typen sykdommer, samt eldre.
Hormonets effekt sammenliknes med «potente antioksidanter», og dets immunstyrkende og betennelsesdempende effekter fremheves i studien. Forskerne sier imidlertid ikke mer enn at melatonin er et «potensielt» og «lovende» forebyggende middel for overvektige og diabetikere.
Trump har ingen kjent diabeteshistorikk. Tidligere års helseundersøkelser har konkludert med at han har en BMI på 29.9, noe som har plassert ham på grensen mellom overvekt og fedme (BMI 30).
6) Acetylsalisylsyre – mot blodpropp
Donald Trump har også fått Aspirin, som har acetylsalisylsyre som virkestoff. Tidligere ble Aspirin brukt som febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende medisin, og fantes i de fleste hjem. Ny kunnskap viste at acetylsalisylsyre har en rekke bivirkninger, til dels alvorlige, men også at den har gunstige effekter som vi tidligere ikke var klar over. En effekt som har blitt omtalt som gunstig for enkelte koronapasienter, er stoffets blodfortynnende virkning. Forskere har nemlig funnet at pasienter som døde av Covid-19 hadde blodpropp i en rekke organer.
Nå undersøkes det om tidlig behandling med Aspirin kan ha en blodpropphemmende effekt for koronapasienter.
Det er ikke klart hvorvidt Trump allerede brukte Aspirin, eller om det er noe han har fått under Covid-behandlingen, men det er kjent at han har gått på kolesterolmedisiner. Mange amerikanere får foreskrevet Aspirin som blodfortynnende medisin.
7) Halsbranntabletter – Mulig virkning… av en eller annen sort?
Trump har fått famotidin, en apotekvare kjent som Pepcid, som vanligvis brukes mot halsbrann. Historier fra Kina om at koronapasienter som brukte Pepsid hadde bedre sykdomsforløp enn de som ikke gjorde det, fikk forskere til å se nærmere på preparatet.
I juli kom en tidligpublisert artikkel (ikke fagfellevurdert) som konkluderte at famotidin ikke har noen direkte antiviral effekt mot koronaviruset.
Dette var en ventet konklusjon blant forskerne, som likevel satte igang basert på noen modelleringer som overraskende pekte mot at stoffet kunne ha en hemmende effekt på virusets reproduksjon. Funnene i disse modelleringene er for svake til å gi grunnlag for behandlingsråd, ifølge virologene bak undersøkelsen. De utelukker imidlertid ikke at legemiddelet kan ha en annen type virkning.
Støtt Filter Nyheter!
Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.
For kun 100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.
Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.
Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her.
Stjel artiklene våre
Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.
