Fremskrittspartiet takker for seg i Erna Solbergs regjeringsprosjekt.

Hva skjer nå?

Vel, først og fremst:

Solberg-regjeringen går ikke av

Den kan fortsette som en mindretallsregjering, slik den var da det bare var Høyre og Frp satt i den, mellom 2013 og 2018, og da det var Høyre, Frp og Venstre, fra januar 2018 til januar 2019.

– Regjeringen fortsetter så lenge Erna ikke kaster kortene på eller annen måte. Hun har endret sammensetningen ved å utvide den med andre partier to ganger, og risikerer nå å miste et parti, men det vil fortsatt være Solberg-regjeringen, fastslår professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo til Filter Nyheter.

– Teknisk sett blir det ikke en ny regjering. Det ble det ikke da nye partier kom inn, og det blir det ikke når et parti forlater regjeringen. Det må en ny statsminister til for at det skal bli ny regjering – da må også alle medlemmene i regjeringen søke avskjed, selv om de kan bli gjenoppnevnt, sier han.

Frp blir en del av opposisjonen (men det er ikke sikkert du merker så stor forskjell)

Det er bare det siste året, med KrF ombord, at regjeringen har hatt flertall på Stortinget. Det vanligste i Norge har i mange tiår vært mindretallsregjeringer som søker støtte fra andre partier fra sak til sak, men Erna Solberg innførte det som er blitt kalt kontraktsparlamentarisme – at Regjeringen har en skriftlig samarbeidsavtale med faste støttepartier (Venstre og KrF 2013-18, og KrF i 2018).

Førsteamanuensis Kristoffer Kolltveit ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo tror ikke Frp ønsker å ha status som et slikt fast støtteparti for Høyre-Venstre-KrF-regjeringen.

– Frp et borgerlig parti og det er naturlig at det er dem Solberg går til først når hun skal sikre støtte til et budsjett. Men hvis Frp først går ut av Regjeringen må det jo være for å stå friere, og da tror jeg ikke de ønsker å være bundet av en skriftlig avtale, sier han.

– Som andre har påpekt, har Frp langt på vei oppført seg som et opposisjonsparti selv om de har sittet i regjeringen. De har på en måte ridd to hester, og stadig synliggjort uenighetene mellom seg selv og de andre regjeringspartiene. Utenfor regjering kan de nå dyrke opposisjonsrollen sterkere, sier Kolltveit.

Formelt skjer det ingenting før Frp-statsrådene avskjediges – og det må de til Slottet for å bli

– Statsråder både avskjediges og utnevnes av Kongen i statsråd. Når det skjer, avhenger blant annet av om Erna har annet mannskap ledig og hvor tilspisset dette blir, sier Eivind Smith.

«Kongen i statsråd» er det faste møtet hele regjeringen har med Kong Harald eller Kronprins Haakon på Slottet hver fredag klokka 11. Er det behov for det kan de samles til ekstraordinært statsråd på andre tidspunkter.

– Det må skje når Kongen eller Kronprinsen er ledig. Er for eksempel Kongen syk og Kronprinsen ute og reiser, må det tas hensyn til, sier Smith.

Høyre, Venstre og Krf vil trolig lage ny regjeringserklæring

Regjeringserklæringene som samarbeidsregjeringer forhandler seg fram til – ideelt sett ikledd lusekofter i billedskjønne omgivelser, litt mindre ideelt sett på et flyplasshotell – har ingen formell status.

Men partiene har et behov for å avklare hvilke prioriteringer som skal gjøres, og hvilke saker de skal ligge unna, før de går sammen om å styre landet. Den Frp-løse Solberg-regjeringen er neppe noe unntak.

– Det vil være naturlig at de sier noe om hva de vil gjøre. Den nåværende plattformen, som de kaller det, er fremforhandlet med Fremskrittspartiet og de som er igjen vil antakelig ha et ønske om å gjøre justeringer. Men dette handler om politikk, ikke konstitusjon, sier Smith.

Kolltveit sier det samtidig er mulig for de tre partiene å styre videre med den såkalte Granavolden-erklæringen.

– Det kan hende de fortsetter å styre på det grunnlaget, fordi de uansett vil kunne søke Fremskrittspartiet om støtte til budsjettet, sier han.

OPPDATERING: Erna Solberg sa på sin pressekonferanse mandag at hun vil fortsette å styre på grunnlag av Granavollen-plattformen. Frp-leder Siv Jensen sa at Frp ikke lenger er bundet av Granavollen, men peker på Erna Solberg som statsminister.

Noen nye ansikter må ta plass ved Kongens bord – men alle Frp-statsrådene blir neppe erstattet

Frp har i dag sju av 22 statsråder – finans, olje/energi, samferdsel, eldre/folkehelse, fiskeri, samfunnssikkerhet og justis. Når Frp-erne skal ut, må Høyre, Venstre og KrF fylle på med sine egne folk.

En av konsekvensene av at regjeringen blir ett parti fattigere, kan være at regjeringskollegiet blir mindre.

– Med ett parti mindre må det legges en ny regjeringskabal. En del av postene må naturligvis fylles, mens andre kan forsvinne. Noen av ministerpostene er trolig opprettet fordi de tilhører ett av partienes hjertesaker, sier Kolltveit.

Både han og Smith nevner eldre- og folkehelseministerposten – i dag besatt av Terje Søviknes – som en som kan forsvinne hvis Frp går ut av Regjeringen.