Helseminister Bent Høie (H) og Helse- og omsorgsdepartementet har flagget høyt at regjeringens forslag til ny abortlov, som pålegger kvinner å søke om lov til fosterreduksjon i nemnd, retter seg etter fagmiljøets anbefaling. Fagmiljøet det er snakk om er medisinerne som utfører inngrepet, i praksis to spesialister ved St. Olavs hospital i Trondheim. Under debatten i høst gikk de ut i mediene og anbefalte nemndbehandling av fosterreduksjon, et inngrep som gjøres etter uke 12. Regjeringens lovforslag har møtt massiv kritikk fra en rekke andre helsefaglige hold, fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til Legeforeningen, som kritiserer at regjeringen strammer inn kvinners rett til å bestemme selv. Høie har karakterisert kritikken fra disse fagmiljøene som «politiske innspill». Men hva i den nye loven er egentlig medisinsk begrunnet, og hva er juridisk, politisk og etisk begrunnet? Til Filter Nyheter sier fostermedisinere Høie lytter mest til at heller ikke deres innspill kun er medisinsk begrunnet.

Nemnd er juridisk begrunnet

På bakgrunn av Høies uttalelser tok Filter Nyheter kontakt med de to fostermedisinerne ved St. Olavs for å spørre dem hvilke deler av deres anbefaling som faktisk er medisinsk begrunnet, og hva som er begrunnet i andre hensyn - for eksempel juridiske, politiske eller etiske. De to er Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin og Kjell Å. Blix Salvesen, sjef for Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital. I høringsuttalelsen skriver St. Olavs at deres standpunkt om å gjøre inngrepet i uke 12-14 er medisinsk begrunnet. Nemnd-anbefalingen bunner i at flerlingfostrene og enkeltsvangerskapsfostrene bør være like for loven. Etter uke 12 gir dagens abortlov fosteret en rettsstatus hvor a...