Tirsdag startet ankesaken Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot den norske stat for å ha sett bort fra den grunnlovsfestede retten til «et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares» når regjeringen i 2016 åpnet for utvinning av olje på nye felter på Norges kontinentalsokkel.

Om det å ta klimakampen inn i rettssalene er nytt i norsk sammenheng, finnes det flere eksempler fra utlandet. Jussprofessor i komparativ (sammenliknende) rett, Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen, mener riktignok at lagmannsretten bryr seg lite om saker fra land med ulikt rettssystem og rettspraksis enn vårt.

Men:

– Dommer fra vestlige land med sammenliknbare rettssystemer er noe norske dommere kan ta i betraktning: «Har de sett noe lurt?». Jeg tror komparativ rett vil spille en større rolle denne gangen, sa han til Filter Nyheter denne uka.

Det er særlig to saker som gjerne trekkes fram av klimaaktivister som banebrytende: Urgenda-saken og Juliana-saken.

Nederland ble pålagt å høyne ambisjonene

Den førstnevnte er oppkalt etter den nederlandske stiftelsen Urgenda, som jobber for en hurtigere overgang til fornybar energi.

Stiftelsen saksøkte den nederlandske staten i 2015 for å ikke gjøre nok for å redusere utslippene av klimagasser. Nederland hadde da satt seg et mål om å redusere utslippene med 17 prosent innen 2020, noe stiftelsen mente var for lite for at landet skulle kunne si det hadde gjort sitt for å n...