Femte generasjons mobilnett, 5G, vil gi raskere kommunikasjon og bidra til et vell av nye, smarte løsninger. Det kommer trolig i løpet av dette året. På sikt vil alt fra private hjem til kritisk infrastruktur, som strømnettet, trafikklys og vannforsyning, styres av ulike sensorer. Telenor, og flere samarbeidspartnere, tester det ut nå.

Du har sikkert hørt uttrykket før: «Tingenes internett». Kanskje du har sett reklamefilmer fra store teleselskaper om hvordan sensorer i potten i vinduskarmen sier om fredsliljen trenger mer vann eller mindre gjødsel, at postbudet dukker opp med Jarlsberg på døra fordi kjøleskapet har meldt til butikken at det snart er tomt, eller at strømsensoren i garasjen din venter med å lade elbilen til naboene dine er ferdig med middagslagingen, sånn at strømregninga di ikke blir så stor. Sånne deilige, automagiske duppedings-tjenester.

Utviklingen kommer imidlertid ikke uten sikkerhetsmessige problemer.

Og nei, det skyldes ikke at du blir fritert innvendig av «stråletåka», som den gjerne kalles av helsebekymrede folk med sendemaster i sikte. Det finnes ingen anerkjent forskning som støtter at 5G, eller tidligere generasjoner mobilnett, er farlig for helsa (les mer hos Faktisk.no).

Er du derimot høysensitiv for påvirkning av ytringsfriheten, personvernet og innblanding fra autoritære styresmakter, kan det fort hende du får utslett at å lese videre.

«The cable guy» blir bytta ut med kunstig intelligens

Koblingen av stadig flere «ting» til nettet kan ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sammenliknes med å sette opp flere dører og vinduer i et hus, som en person eller stat med dårlige hensikter kan bryte seg inn gjennom – enten det er systemet som styrer duppedittene i huset ditt, et stort selskap, eller en statlig myndighet.

Teknologiutviklingen gjør også at en del bokser og duppeditter forsvinner og havner i «skyen», det vil si på et datasenter et eller annet sted i verden. Det er ikke bare boksene i huset ditt det blir færre av. Telekom-selskapene trenger også færre bokser og fysiske knapper som skal skrus på – og de ansatte som monterer dem. I stedet trenger bedriftene folk som skjønner seg på kunstig intelligens. Og programvarene som brukes for å drifte tjenestene i nettet, de er så komplekse at det er nettopp kunstig intelligens som vil drifte dem og drive daglig problemløsning.

– Kunstig intelligens vil kunne endre konfigurasjoner for å håndtere feil på utstyr mye fortere, og antagelig bedre, enn det mennesker kan. Kunstig intelligens vil håndtere feil som oppstår ofte, til dels veldig bra. Det er ikke sikkert den håndterer veldig sjeldne feil like godt, sier Ingar Bentstuen.

Han jobber ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og har undersøkt hvilke sikkerhetsutfordringer som kan melde seg i fremtidens – snart nåtidens – elektroniske kommunikasjonstjenester. De har ikke studert Kina spesielt, men tekniske utfordringer generelt. En av disse er at det blir vanskelig å holde oversikt over hvem det er som egentlig leverer tjenesten du benytter deg av.

– Det kommer teknologi for styring og kontroll som tillater en stor miks av løsninger for å kunne levere tjenester til sluttbrukerne, i tillegg til kunstig intelligens. Det siste gjør det også vanskeligere å holde oversikt, sier Bentstuen.

I fremtiden er det mulig at du ikke kjøper tjenester direkte fra for eksempel Telenor eller Telia, men fra selskaper som bruker disse som underleverandører.

– Et eksempel er at vi kanskje betaler Google, Amazon og Apple for forskjellige tjenester, og de ordner kommunikasjon gjennom en lokal leverandør som Telenor eller Telia.

Etterretningstjenesten lister (selvfølgelig) opp verste tilfelle.

«Nær umulig å avsløre spionasje»

«For de fleste av oss vil det også være tilnærmet umulig å avdekke om de teknologiske komponentene og programvarene som styrer dem inneholder skjulte, ondsinnede funksjonaliteter som muliggjør spionasje, manipulasjon og sabotasje», skriver PST.

Hvis du kjøper låsen, for ikke å si hele døra, av fyren som senere vil bryte seg inn, så er du ekstra sårbar. Eller Norge, hvis det er staten som gjør det. Én ting er overvåkning, noe helt annet er om fiendtlig innstilte stater kan stoppe vannforsyning eller kommunikasjonen mellom viktige apparater i en operasjonsstue.

Da er det kjipt om den kunstige intelligensen ikke vet hva den skal gjøre.

5G-utbyggingen betyr at private selskaper får enda mer makt, sammenliknet med stater, enn de allerede har. Kommersielle virksomheter vil i økende grad ha tilgang til og kontroll over informasjon, tjenester og infrastruktur som er avgjørende for at samfunnet skal fungere.

En stat som ønsker å spionere eller påvirke Norge, kan få gode muligheter til det gjennom å kjøpe slike selskaper. Den som kontrollerer norsk, elektronisk kommunikasjon, har svært stor makt over det norske samfunnet.

«Digital silkevei» av fiberkabler – som sender informasjon om deg til Xi Jinping

Forsvarets etterretningstjeneste tar også opp 5G-nettverk i sin åpne vurdering av trusler mot Norge. Dette gir tilgang til massedata, og vil kunne brukes til å samle inn sensitiv informasjon, ifølge e-tjenesten.

Av hvem? Kina. Folkerepublikken er langt framme i skoene når det gjelder det nye nettet. Kanskje lengst fremme. Massedata mates blant annet inn i maskinene som utvikler kunstig intelligens, en teknologi verdens stormakter konkurrer om å dominere. Det foregår et teknologisk rotterace.

Etterretningstjenesten har illustrert 5G-sårbarheten med et bilde av en gigantisk reklameplakat foran et gammelt klokketårn. Det er den kinesiske telekom-giganten Huawei som står for reklametårnet, som konkurrerer med klokketårnet om hvem som rager høyest. Avbildet er mobiltelefonen P 30 pro, med Leica-kamera og tre linser. Storebror ser deg.

Etterretningstjenesten skriver at Kina blant annet bruker sin posisjon som verdens duppedings-produsent til å bli en dominerende makt globalt, og til å bygge opp sin evne til å samle inn massive mengder informasjon verden over. Landet vil bruke de enorme datamengdene blant annet i satsingen på å utvikle kunstig intelligens.

«Den digitale Silkeveien» kaller kineserne denne strategien – selv om Kina selvfølgelig ikke presenterer prosjektet sitt på samme måte som vestlige sikkerhetsmyndigheter gjør det. Kineserne markedsfører «initiativet» snarere som et vinn-vinn-samarbeid etter Nokias gamle slagord, «connecting people», eller litt ferskere, Facebooks «connecting the world» – i et nettverk av fiberkabler og basestasjoner hvor Kina er sentrum.

«Silkeveiprosjektene gjennomføres som regel av kinesiske selskaper, som etter kinesisk lov er pålagt å dele informasjon med myndighetene i Beijing. Kinesiske teknologiselskaper etablerer nye tekniske standarder og inntar en stadig mer dominerende posisjon innenfor digitale tjenester», skriver e-tjenesten.

Såkalte «smartby-systemer» nevnes spesifikt, i sammenheng med Kinas «sosial kreditt»-system, der din adferd i både den fysiske og digitale verden rangeres, belønnes og straffes etter Kommunistpartiets definisjoner av en god borger.

Ikke hørt om? Les Filter Nyheters artikkel om de sju drøyeste tiltakene Kina bruker for å overvåke egne innbyggere.

Regimetro, globale teknologiselskaper

Hva har smartbyer å gjøre med det kinesiske regimets altomfattende «partipisk» å gjøre? De kan hjelpe de kinesiske styresmaktene å overvåke folk langt utover landets egne grenser.

I løpet av 2020 skal selskaper innlemmes i kredittsystemet – også utenlandske selskaper som opererer i Kina. Men selv før det skjer, har det ikke vært vanskelig å finne vestlige selskaper gjør knefall for Kina – her er 17 eksempler.

Det gjør at også kinesiske selskaper som driver business i utlandet, presses – eller «motiveres», som etterretningstjenesten formulerer det – til å gjøre det på en måte som er i tråd med partilinjen hjemme.

De fysiske komponentene i sosial kreditt-systemet eksporteres til utlandet: Kina er ledende innen utvikling av sensorer og 5G-utstyr. Kinesisk overvåkings- og innhentingsteknologi brukes blant annet som komponenter i smartby-løsninger. Hvis regimelojale, kinesiske selskaper får etablert seg i digital infrastruktur, kan det gi regimet kontroll over sentrale, elektroniske knutepunkt for informasjon – og dermed tilgang til store datasett. Nevnte Huawei hjelper for eksempel ugandiske og zambiske myndigheter til å overvåke egen befolkning.

Det kinesiske ansiktsgjenkjenning-selskapet CloudWalk hjalp Robert Mugabe med å overvåke Zimbabwes innbyggere. I retur fikk kineserne massedata om afrikanske ansiktstrekk, som landet trenger for å forbedre teknologien. I landet på andre siden av den storpolitiske dragkampen, USA, har teknologibyen San Francisco nylig bannlyst ansiktsgjenkjenning i offentlige rom.

Nasjonal selvråderett? Det spørs!

Det er ikke bare i Afrika at kineserne lander store og viktige avtaler om digital infrastruktur. Hellas ble i fjor sist i rekken av 17 hovedsakelig sentral- og østeuropeiske land som har sagt at de gjerne samarbeider med Kina. Statsminister Xi Jinping kaller Huaweis oppdrag med utviklingen av havna Pireus i Hellas for «dragehodet» i kinesiske investeringer i Europa.

Parallelt forsøker Kina å påvirke utviklingen av internasjonale teknologiske standarder, melder e-tjenesten. Dersom kinesisk teknologi blir lagt til grunn for nye standarder, vil kinesiske virksomheter få et konkurransefortrinn – og lande flere store avtaler.

I Brüssel går debatten om hvorvidt EU skal slippe kineserne til i 5G-utbyggingen, kanskje ekskludere dem fra «vitale deler» av systemet, eller avvise dem helt – og møte reaksjoner som får Kinas fredspris-reaksjon overfor Norge til å fremstå som et mildt utpust fra dragens venstre nesebor.

USA kjemper imot, og oppfordrer alle stater til å stenge kinesiske selskap ute. Amerikanske myndigheter hevdet så sent som denne uken at Huawei har hatt tilgang til alle nettverk de har vært med å bygge det siste tiåret, gjennom «bakdører» ment for politiet.

«Den sentrale rollen 5G vil spille i all kommunikasjon vil samtidig utfordre tradisjonelle forestillinger om territoriell integritet og nasjonal råderett», konkluderer etterretningstjenesten.

Den nevner imidlertid ikke at det langt fra kun er naboene i øst som har interesse, og beviselig evne, til å spionere på oss. Det er litt mer enn «siste generasjon internett» siden, snarere forrige århundre, men Washington Post publiserte denne uken historien om den gang USA, sammen med Vest-Tyskland, gjorde tidenes skup innen etterretning. De fikk en stor andel av verdens land til å kjøpe krypteringstjenester for sine topphemmelige operasjoner av et sveitsisk selskap, Crypto AG. I andre enden satt eierne, CIA, og lyttet.

Andre argumenterer med at det å nekte kineserne å bidra med mikrochipper, programmer, eller programmerere, langt fra vil løse alle problemer. Bruce Schneier ved Harvard Kennedy School, aktuell med boken «Click Here to Kill Everybody: Security and Survival in a Hyper-connected World», påpeker i Foreign Policy at bedriftenes lønnsomhetsjag, koblet med manglende krav og reguleringer fra myndighetene, gjør at nettverket har «plenty» av andre sikkerhetsmessige svakheter.