Meldingen «Emergency alert: BALLICTIC MISSILE TREAT INBOUND TO HAWAII. SEEK IMMEDIATE SHELTER. THIS IS NOT A DRILL» skapte panikk blant folk på Hawaii da den tikket inn på telefonene deres i januar.

Det tok nærmere 40 minutter før myndighetene fikk sendt ut en ny melding som avkreftet krisebeskjeden.

Amerikanerne har nå gransket hvordan det er mulig at én tjenestemann kunne sende ut en slik melding.

Vi har snakket med Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å høre hvordan systemet ser ut her hjemme. Utgangspunktet er at:

• Politiet har ansvar for befolkningsvarsling i fredstid, mens

• 

  Sivilforsvaret har ansvaret ved fare for krig eller i krigstid.

Først og fremst: Per i dag har Norge ikke et sms-varslingssystem i bruk.

DSB anbefalte i en rapport til Justisdepartementet i desember i 2017 at Norge skaffer et slikt system «for å øke evnen til å sende varsler og informasjon til befolkningen». DSB ser på sms-varsling som et supplement til dagens tyfonvarsling ved alvorlige, sikkerhetspolitiske kriser, og under fredstidshendelser som krever hurtig informasjon fra myndighetene til befolkningen i et definert område.

— Erfaringer fra land som har innført dette, er at en varsler om mindre alvorlige ting enn det tyfonvarslinger brukes til. Brann med utvikling av giftig røyk, barn som er savnet, og så videre, sier avdelingsleder for Logistikk og beskyttelse i Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt.

I januar i år fikk DSB i oppdrag å komme med en kalkyle for hva dette vil koste.

Ikke plan for null dekning

DSB har ikke planer for hvordan myndighetene skal nå fram med informasjon i en situasjon der elektronisk kommunikasjon settes ut av spill. Tyfonanleggene bør også rustes opp og bygges ut, mener DSB.

Tyfoner er sirener, gjerne tre stykker sammen, som er montert i toppen av en høy mast. Det finnes rundt 1250 anlegg rundt i Norge, de fleste i byer og tettsteder. Signalet kan høres av over halvparten av befolkningen.

Hawaiis myndigheter børstet støv av kriseplanene og varslingssystemet for atomangrep før jul, blant annet med en egen tone for dette i sirenene.

Årsaken er Nord-Koreas atomprøvesprengninger, og vellykkede oppskytning av en langdistanserakett som landet hevder kan nå USA (et såkalt interkontinentalt ballistisk missil). Da den falske alarmen gikk ut var det bare på sms, ikke på tyfonene.

Politiet har ansvaret i fredstid

Alle politidistriktene i Norge har et system for å utløse alarm med Sivilforsvarets tyfonanlegg i eget politidistrikt. Politiet sentralt i Oslo har mulighet for å utløse nasjonal alarm. Sivilforsvaret kan også utløse anleggene nasjonalt og distriktvis. Det er veldig lite sannsynlig i fredstid. Men hvis man endrer på beredskapsnivået, må man endre på rutinene på dette området.

DSBs talsperson ønsker ikke å svare på hvor mange personer som har tilgang til å utløse systemet. Disse er sikkerhetsklarert, men Moholdt vil ikke si på hvilket nivå. DSB har mulighet til å se hvor og hvem som utløser alarmen. Det går raskt.

Ikke koblet til nett

Som i saken med Trumps atomknapp, som ikke er noen ordentlig knapp likevel, er det heller ingen stor lysende bryter som setter igang tyfonanleggene.

Det gjøres med et program på pcer er satt på steder med adgangskontroll, og du må ha passordet til maskinene. PC-ene er ikke koblet til internett, men på det nye systemet Nødnett (tidligere hadde de ulike etatene som politi, brannvesen og helse ulike, usikrede sambandsystemer).

Med den tekniske løsningen kan ønsket område og type signal velges.

Signalene er enten «Viktig melding – lytt på radio», og høres ut som tuting i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Det er dette valget som er satt som standard-valg i systemet. Det testes to ganger i året.

I krigstid eller ved fare for krig brukes flyalarm, som er korte støt i omtrent ett minutt. «Faren over» er ett langt støt i et halvt minutt. Man sluttet å teste dette signalet for noen år siden.

Ikke nedtrekksmeny

Det vakte stor oppmerksomhet at Hawaiis system for valg av alarm var en nedtrekksmeny i dataprogrammet med valgene

• «Test missile alert (this sends message internally to agency)»
• «Missile alert (this sends message to public)»

Selv om systemet ba om en bekreftelse på at en ønsker å sende meldingen, fant granskerne det «urovekkende» at programvaren ikke holdt valg for intern testing og faktisk utsendelse av sms-er til befolkningen adskilt i systemet.

Her til lands er det altså slik at alarm for fredstid og krigstid er i det samme systemet, men det er ikke en nedtrekksmeny. Moholdt vil ikke gå i detaljer om nøyaktig hvordan det ser ut når en velger alarm. Også i Norge er det slik at når type signal er valgt må man bekrefte at man virkelig vil iverksette alarmen. Slik sett er det ikke så stor sjanse for å trykke på alarmknappen i vanvare. MEN:

Hawaii besluttet å teste alarmen en gang i måneden, og det var altså under en øvelse at det gikk galt. En av de ansatte sier han rett og slett ikke fikk med seg at det var en øvelse, og sendte ut sms-alarmen.

En av konklusjonene for hvorfor det kunne gå så galt er at Hawaii Emergency Management Agency ikke hadde «rimelige sikkerhetstiltak på plass for å hindre at menneskelig feil resulterte i overføring av et falskt varsel», ifølge Ajit Pai, direktør for Federal Communications Commission (FCC). Det var ingen krav til at tjenestemannen måtte sjekke med en kollega eller veileder varselet ble sendt. Årsaken til at det tok nær 40 minutter før «det var en falsk alarm»-meldingen ble sendt ut, forklares med at byrået ikke hadde en plan i tilfelle et falskt varsel ble sendt, ifølge CNN.

— Hvordan hindrer dere at personer med tilgang som er interessert i å utløse falsk alarm klarer det? Er det to stykker som kan utløse systemet, eller kan én gjøre det alene?

— Jeg har ikke lyst til å gå i detalj om de prosedyrene. Jeg er ikke sikker på at det medfører noe godt, sier Moholdt.