Forfatter Mikhail Sjisjkin skriver i dette essayet om muligheten – eller umuligheten – for en demokratisk framtid i Russland. «Den russiske Ouroboros» er en dialog mellom «N» and «Ы» – to bokstaver i det russiske alfabetet. De to krangler om Russlands framtid. N er optimist, mens Ы er realist. «Egentlig er det en dialog med meg selv. Det er en ustanselig russisk diskusjon, og jeg samlet argumenter fra begge sider i essayet som slutter med begynnelsen», forklarer Sjisjkin.
N: Du har sagt at en ny begynnelse i Russland er umulig, fordi landet først må opphøre å eksistere om det skal skje. Det finnes likevel et argument for at det også i Russland er mulig å skape en verden som ikke er som et fengsel: Det kan rett og slett ikke være annerledes. Det er jo en naturlov, akkurat som enhver elv til slutt ender i havet. Menneskeheten utvikler seg etter humaniseringens lover. En gang i tiden slo man inn skallen på nyfødte barn og lot gamlingene sulte i hjel, og det hørte med til normen. Men normene endrer seg. Den svake pleide å måtte vike for den sterke, men nå må den sterke slippe fram den svake. Diktatorens despotisme viker plass for rettsstaten. Det er lettere og mer behagelig å leve i en verden der de gjeldende lovene beskytter dine rettigheter, enn der du når som helst kan bli fratatt alt og plassert helt nederst ved bordet. Hele menneskeheten er på vei dit, hvorfor skulle Russland være et unntak?
Ы: ...
