— Hva vil det si å aldri glemme? Hva mener vi når vi sier aldri mer 22. juli, innledet statsminister Erna Solberg sin tale utenfor Høyblokka under minnemarkeringen for terrorangrepet mandag.

Hun fortsatte:

— Terroristens vold oppstod ikke i et vakuum. Tankegodset som motiverte terroren her og på Utøya må fortsatt bekjempes. Hatet var ikke blindt og umotivert.

Samme morgen jobbet ansatte i Tønsberg kommune med å vaske vekk spraymaling fra byens 22. juli-minnesmerke, som ble tagget med et hakekors samme natt. Symbolet ble sprayet over diktet som er gravert inn på minnesteinen.

Siden forrige gang ministeren holdt minnetale har det skjedd en rekke høyreekstreme angrep i verden. Her er noen av dem:

27. oktober: Synagogemassakren Tree of Life

11 personer ble skutt og drept under navnefesten i Tree of Life-synagogen i Pittsburgh i USA 27. oktober 2018. 46 år gamle Robert Bowers ble pågrepet av amerikansk politi for ugjerningene. Da blødde han fra flere skuddsår. Seks personer skadet i skuddvekslingen, i tillegg til dette ble to sivile skadet under skytingen.

Ett minutt før han tok seg inn i synagogen, skrev Bowers på sosiale medier: «Jeg kan ikke se på at folket mitt blir slaktet. Følg med, jeg går inn». Bowers kom med antisemittiske utrop under skytingen, som at «alle jøder må dø». Han skal ha vært aktiv, og postet flere antisemittiske kommentarer, på den amerikanske Twitter-konkurrenten Gab, kritisert for å være et tilholdssted for ytre høyre-profiler og konspirasjonsteoretikere.

Massedrapsmannen jobbet som lastebilsjåfør, var ukjent for statsapparatet i forkant av massakren, og hadde ikke rulleblad. Han erklærte seg «ikke skyldig» for ugjerningene.

Det amerikanske Center on Extremism konkluderer i sin rapport om ekstremisme-relaterte drap i USA i 2018, at absolutt alle hadde tilknytning til ytre høyre.

15. mars: Moské-massakrene på New Zealand

Terrorangrepene fant sted i og ved to moskeer i Christchurch, New Zealand Google Maps

En mann begynte å skyte rundt seg i Al Noor-moskéen i Christchurch, New Zealand, kort tid etter fredagsbønnen hadde startet.  Snart ble det meldt om skyting ved Linwoodmoskéen fem kilometer unna, i bydelen Linwood. 42 mennesker ble drept i Al Noor-moskeen, sju i Linwood, og to døde senere på sykehuset. Minst femti personer ble skadet.

Brenton Tarrant (28) ble pågrepet og siktet for angrepene, som ble kringkastet i sanntid på nettforum fra drapsmannens hjelmkamera. Tarrant er en australier fra New South Wales, bosatt på New Zealand. 21. mai ble han siktet for terrorhandlinger. I juni erklærte 28-åringen seg «ikke skyldig».

Brenton Tarrant snudde kameraet mot seg selv før han gikk inn i moskeen. Skjermdump video

Tarrant postet lenker til et «manifest» i sosiale medier – et 74 sider langt forsvarsskrift — kort tid før angrepene. I skriftet er massedrapsmannen spesielt opptatt av fødselsrater, som han mener beviser at det pågår et «hvitt folkemord» der «inntrengerne» snart er i flertall. Manifestets tittel er begrepet som beskriver denne høyreekstremistiske propagandaen: «The Great Replacement».

22. juli-drapsmannen Anders Behring Breivik blir i teksten trukket fram som Tarrants aller største inspirasjonskilde.

På det norske nettstedet Resett ble angrepet diskutert blant leserne i nettsidens forhåndsgodkjente kommentarfelt, hvor flere støttet terroristens teorier. Enkelte lesere tok også gjerningspersonen i forsvar, med hedersbetegnelsen «motstandsfolk».

27. april: Poway-synagogen i San Diego

En kvinne ble drept og tre personer skadet da en 19 år gammel mann, John T. Earnest, åpnet ild med en halvautomatisk rifle ved Chabad of Poway-synagogen nord i den amerikanske byen San Diego lørdag formiddag 27. april under Pesach-feiringen. Gjerningsmannen overga seg til politiet.

Før angrepet skal 19-åringen ha postet et rasistisk og antisemittisk brev i nettforumet 8chan, der han hevdet å være inspirert av Christchurch-drapene i mars og angrepet mot Tree of life-synagogen i Pittsburgh. Robert Bowers, som sto bak ugjerningene i Pittsburgh, blir nevnt flere ganger i brevet.

8chan er for øvrig samme nettforum som New Zealand-terroristen benyttet til å diskutere sine angrep.

2. juni: Politiker-attentat i Tyskland

Walter Lübcke var statsdelspresident i Kassel, en av tre delstatsdeler i Hesse. Han ble skutt og drept 2. juni 2019.

Den tyske politikeren Walter Lübcke ble skutt og drept 2. juni i år. Han ble skutt i hodet på kloss hold med et håndvåpen på verandaen til sin egen bolig i landsbyen Istha i Kassel – delstatsregionen der han hadde sittet ti år som distriktspresident. Lübcke representerte det kristeligdemokratiske partiet CDU (Angela Merkels parti).

Politiet pågrep 17. juni en 45 år gammel mann, Stephan Ernst, mistenkt på grunnlag av DNA-bevis fra offerets klær. Mannen var fra før en kjent høyreekstremist, med lang fartstid i kjente høyreekstreme grupperinger, inkludert det tyske høyreekstreme partiet NPD. Han skal også ha hatt kontakt med en tysk avlegger av det voldelige, nynazistiske nettverket Combat 18.

Han er tidligere domfelt for knivstikking, forsøk på å bombe et asylmottak (i 1993) og et voldelig angrep på en fagforeningsdemonstrasjon.

Ifølge sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet BfV, Thomas Haldenwang, har Ernst vært på radaren siden 80-tallet.

Politiet skal ha funnet flere våpen da de ransaket boligen til Ernst, som tidligere har kommet med truende meldinger i et kommentarfelt på Youtube:

«Enten går regjeringen av snart, eller så kommer det til å bli dødsfall», skrev høyreekstremisten i 2018, ifølge Süddeutsche Zeitung.

HØYREEKSTREMISTEN STEPHAN ERNST (TIL VENSTRE) ER MISTENKT FOR DRAPET PÅ WALTER LÜBCKE (CDU).

Lübcke kom i de høyreekstremes søkelys etter å ha forsvart rikskansler Merkels innvandringspolitikk i 2015. En videosnutt der Lübcke uttaler at «personer som ikke ønsker å inkludere andre i Tyskland, står fritt til å forlate landet» gikk viralt det samme året. Deretter kom drapstruslene.

— Per i dag har vi 12 700 høyreekstremister i Tyskland som er villige til å bruke vold, og det er vanskelig å holde øye med dem alle, sa Haldenwang under pressekonferansen i etterkant av pågripelsen.

Nye drap kan skje når som helst, sa professor Fabian Virchow, som forsker på høyreekstremisme ved Høyskolen i Düsseldorf, til Filter Nyheter i juni.

Samme døgn som Ernst ble arrestert, ble en amerikaner drept av politiet da han forsøkte å skyte seg inn i en rettsbygning i Dallas, i paramilitær bekledning og med sverd, gevær og flere magasiner.

Avverget Breivik-inspirert storangrep

Våpen og ammunisjon beslaglagt hos Christopher Hasson februar 2019. Foto: FBI

Det er heldigvis også store angrep som har blitt avverget siden forrige 22. juli:

14. februar i år pågrep FBI 49 år gamle Christopher Hasson i en forstad til Washington D.C. Hasson var løytnant i den amerikanske kystvakten, og jobbet ved hovedkvarteret til den militære greinen i Washington.

«Siktede har som intensjon å drepe uskyldige sivile i en størrelsesorden man sjelden har sett maken til i dette landet»konkluderte statsadvokaten i delstaten Maryland.

FBI mener offiseren har levd et dobbeltliv som høyreekstremist og var i ferd med å følge terrorinstruksjoner fra Anders Behring Breiviks manifest svært detaljert, inkludert innkjøp av drapsvåpen, utvelgelse av mål og anskaffelse av dopingpreparater.

Da politiet ransaket Hassons leilighet fant de 15 ulike skytevåpen og mer enn tusen skudd til geværene og pistolene. Alt var blitt kjøpt i løpet av de siste to årene.

I Spania planla en fascist å myrde statsminister Pedro Sánchez, men ble arrestert før han rakk å utføre ugjerningen, 8. november 2018. Den mistenkte ønsket å ta hevn for Sánchez’ planer om å fjerne restene av diktatoren Francisco Franco.

Bare to dager tidligere, den 6. november, ble seks høyreekstremister arrestert i Frankrike for å planlegge å angripe og drepe president Emmanuel Macron.