– Da vi kom over på den norske siden av grensen kan jeg love deg at stemningen var blitt skikkelig, skikkelig dårlig.
Det er september 2014. Norske og russiske skoleelever marsjerer på rekke over vidda. Foran leder russiske soldater og uniformerte nordmenn an.
De er på forbudt land.
Her har det ikke gått folk siden sovjetiske soldater krysset norskegrensen for å slå tyskerne tilbake i 1944, og med det frigjøre områdene i Øst-Finnmark som de norske ungdommene selv er fra.
De går i Den røde armés fotspor.
Etter tre dagers marsj og 45 kilometer tilbakelagt, ankommer ungdommene til slutt Kirkenes. Der blir de høytidelig tatt imot på det russiske generalkonsulatet.
«Seiersmarsjen» for norsk og russisk ungdom i grenselandet ble arrangert igjen så sent som i 2019.
I dag mener forskere og noen av de som sto bak prosjektet at krigsminnemarkeringene kan ha blitt misbrukt til russisk propaganda.
– Klarering fra høyeste hold
– Løpet kakket borti nesen på han ene. Så det var jo ikke så koselig.
Stemningen da de russiske grensevaktene kom ombord på bussen «med svære automatgevær», er det første minnet Malin Bjørklund har fra turen.
Det var 17. september 2014 og hun og de andre klassekameratene var på vei over grensepasseringen på Storsk...
Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst
Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt.
Allerede abonnent? Logg inn her.
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
