RAPPORTEN FRA FNs klimapanel fra 2001 inneholdt et lite kapittel de ikke har turt å inkludere siden. Kapitlet hadde tittelen «Large Scale Singularities», og omhandlet situasjoner klimapanelet anså som veldig usannsynlige, men katastrofale.
Klimapanelets dystreste scenarier kretset rundt såkalt runaway climate change, en situasjon der den menneskeskapte oppvarmingen setter i gang irreversible og akselererende naturlige klimagassutslipp. Et ekstremt usannsynlig, men ikke umulig utfall vil da være at livet på kloden dør ut og at planeten ender opp som en glovarm kule, ikke ulik Venus. En sentral mekanisme i slik løpsk klimaendring er frislipp av metan fra smeltende permafrost eller dype havområder. Metan er en 80 ganger så potent klimagass som CO2 de første 20 årene i atmosfæren (og 25 ganger så potent over 100 år), og står trolig står bak omtrent én tredjedel av den globale oppvarmingen så langt.Brå økning i metanutslipp forundrer forskerne
