Hvis du er som folk flest, og en god del flere enn det også, så har du skummet nedover en og en halv sak om bruduljene i Storbritannia, og lest nok overskrifter til ikke å bli overrasket over at Brexit-bajas Boris Johnson vant valget.

Men hva betyr det, da?

At your service, med kun det viktigste, så kortfattet som vi klarte:

Derfor vant bajas-kandidaten

Boris Johnson vant fordi et flertall av de 160 000 medlemmene i partiet De konservative, populært kalt Toryene, stemte på ham som partiets nye leder. Han vant med 92 153 stemmer mot rival Jeremy Hunts 46 656, eller 66 prosent.

Det er altså ikke det britiske folk som har valgt ham.

Siden Toryene har flertall og flertallet har statsministeren, er det han som får nøklene til Downing Street når Theresa May forlater statsministerposten.

Dette blir den nye striden

Indre splid og strid i det konservative partiet var det som gjorde at Theresa May kastet inn handkleet. Kranglingen går etter alle solemerker ikke over av den grunn.

Boris Johnson har nemlig lovet, «do or die» (koste hva det koste vil), at han vil ta Storbritannia ut av EU når fristen går ut 31. oktober, uansett om britene har fått på plass en avtale med EU eller ikke. Flere partikolleger i Parlamentet krever nå at han bryter det løftet. Hvis Johnson ikke skroter «no deal»-alternativet vil hans motstandere innad i partiet gjøre alt de kan for å kaste ham som leder, skriver The Guardian. Brexit-hardlinere som Nigel Farage presser på fra andre kanten.

Boris Johnson tar over i en situasjon hvor Toryenes mindretallsregjering har et skjørt og veldig knapt flertall i Parlamentet.

Enkelte partikolleger har ifølge avisa sendt ut følere til opposisjonen for å sjekke ut mulighetene for å danne en blokkoverskridende koalisjonsregjering hvis Storbritannia tegner til å gå ut av EU uten avtale.

Sentrale navn å notere bak øret i den striden er Rory Stewart, Philip Hammond, David Gauke, Philip Lee og Alan Duncan. Sistnevnte forsøkte nylig å arrangere en avstemning i Parlamentet som skulle vise om et flertall av britenes «stortingsrepresentanter» støtter Johnson som ny statsminister. Det åpnet muligheten for at han ikke hadde fått flertall, noe som ville gjort det vanskelig for May å anbefale ham som sin arvtaker når hun går til dronningen på onsdag. Forslaget ble slått ned av britenes «Stortingspresident», The Speaker.

Dette betyr det for oss ikke-briter

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO oppsummerer det med følgende beskjed til norske bedrifter: «Skalk lukene!».

Britene er Norges viktigste handelspartner, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Vi eksporterte varer for 215,4 milliarder til Storbritannia i 2018, en femdel av total eksport. Det aller meste er olje og gass, men noe er sjømat.

Næringslivets Hovedorganisasjon vurderer faren for en såkalt «hard Brexit» som større enn noensinne, skriver E24. Heldigvis har regjeringen landet en avtale med Storbritannia som sikrer at det ikke blir innført ny toll på varer.

Handel med tjenester er imidlertid ikke med. Det kan gå utover de som jobber med eksport, og sjøfarten. I tilfelle hard Brexit ser NHO for seg et trailer-kaos på grensen til det – en gang? – staute øyriket, og krøll på handelsforbindelsene mellom nordmenn og briter.

Ulike næringslivseksperter VG har snakket med tror imidlertid ikke at kaoset vil påvirke Norge så sterkt at det er noe nordmenn flest vil merke, det er ingen trussel mot velferdsstaten.

Det blir verre for britene selv, og selv om de er vår største handelspartner, er ikke vi deres største eksportland. Hvis Storbritannia må starte på skrætsj med nye, mellomstatlige handelsavtaler, vil de prioritere å lande avtaler med sine største eksportland først.