Biden: Endepunktet for Gaza må være «ekte palestinsk stat»

Joe Biden. Foto: Det hvite hus

President Joe Biden sa onsdag at endepunktet på krigen mellom Israel og Hamas må være en palestinsk stat som er «ekte» og eksisterer ved siden av den israelske. – Jeg kan fortelle dere dette: jeg tror ikke det tar endelig slutt før det finnes en tostatsløsning, uttalte Biden på en pressekonferanse etter toppmøtet med Xi Jinping i San Francisco i natt. Presidenten la til at han og hans rådgivere har forhandlet med arabiske land om mulige neste steg, men ga ingen ytterligere detaljer. Forrige uke sendte utenriksminister Antony J. Blinken et tilsvarende signal, da han uttalte at Gaza burde forenes med Vestbredden og styres av palestinske myndigheter etter at krigen var over. 

Onsdag kveld norsk tid vedtok FNs sikkerhetsråd en oppfordring om «umiddelbare og utvidede humanitære pauser og korridorer gjennom Gaza-stripen i et tilstrekkelig antall dager» for å gi humanitær tilgang for hjelpeorganisasjoner. Organisasjonene har forklart at de trenger minst fem dager for å kunne gjenopprette livsviktige tjenester for de mer enn to millioner innbyggerne i Gaza. Resolusjonen gikk gjennom med 12 av 15 stemmer, etter uker med forhandlinger og etter at USA denne gang lot være å bruke vetoretten. Ved siden av Russland avsto USA og Storbritannia fra å stemme – de to sistnevnte fordi resolusjonen ikke inneholdt noen fordømmelse av Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober. Israel kommenterte at resolusjonen var «frakoblet virkeligheten på bakken». 

Det israelske forsvaret (IDF) hevder samtidig at Hamas har et kommandosenter og et stort tunnel-nettverk under al-Shifa-sykehuset i Gaza hvor de lagrer våpen. Hamas-krigerne skal også bruke brenselsstoff opprinnelig ment for sykehuset. Ikke-navngitte kilder i det amerikanske myndighetsapparatet har de siste dagene støttet påstandene. I et videoinnslag publisert i går gikk oberstløytnant Jonathan Conricus gjennom uniformer med Hamas-insignia, støvler, utstyr, ammunisjon og et stort antall automatgeværer av typen AK-47 som IDF hevdet de hadde funnet og beslaglagt på sykehuset. IDF angrep denne uken al-Shifa-sykehuset mens det ennå var sivile pasienter og leger til stede, til fordømmelse fra blant annet WHO-sjef Tedros A. Ghebreyesus.


JOJO-EN PÅ HUSHOLDNINGSBUDSJETTET: Eksperter sier vi slipper de voldsomste strømpristoppene denne vinteren. Det endrer ikke det faktum at kostnaden for det som kommer ut av stikkontaktene dine svinger voldsomt. Siden regjeringens foretrukne strømpris-strategi er å bygge ut veldig mye ny fornybar kraftproduksjon, er du tilgitt for å lure på hva det får å si for pris-volatiliteten.

Svaret er langt fra gitt, men en ny studie kommer med en nedslående konklusjon. NTNU-forskere har sett på 15 av områdene som er utredet for norsk havvind-produksjon, og finner at de som ligger sør for Stadt i stor grad vil produsere strøm når de store feltene lenger sør i Nord-Europa gjør det. Da vil prisen kollapse i enkeltperioder, istedet for at den jevnes ut. Klikk her for å lese mer om dette i ukas utgave av Filter KALDDUSJ, vår faste spalte for nyheter og kunnskap om kraft og kraftbransje.



FORTSATT MENNESKERETTSBRUDD I QATAR: Amnesty International har i dag publisert rapporten «A Legacy in Jeopardy» om arbeidsforholdene blant migrantarbeiderne i Qatar – ett år etter fjorårets fotball-VM. Konklusjonen er det mange kanskje kunne ha sett for seg: At myndighetene og Fifa fortsatt ikke klarer å bistå utnyttede VM-arbeidere. De mange arbeidslivsreformene har ifølge menneskerettighetsorganisasjonen ikke fungert i praksis, og arbeiderne de har snakket med tegner et dystert bilde av arbeidsutnyttelse. Mange har ennå ikke mulighet til å bytte jobb uten arbeidsgivers tillatelse slik de var lovet, selv om de ikke lenger trenger et sertifikat (no-objection certificate). 

Amnesty påpeker at noen reformer har hatt en liten positiv effekt, som at arbeidere nå kan forlate landet frivillig og at det er en bedre håndtering av arbeid i ekstremvarme, men disse forbedringene gjør ikke opp for den manglende evnen til å stoppe den enorme misbruken av utenlandsk arbeidskraft over hele landet. Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty, forteller til NRK at de samme menneskerettsbruddene de har dokumentert i 12 år, fortsatt skjer: Både at migrantarbeidere må betale ulovlige rekrutteringsavgifter, at de ikke får lønn og heller ikke kan fagorganisere seg. Fortsatt må de jobbe under risikable arbeidsforhold, og de har ikke fått kompensasjon for tidligere menneskerettsbrudd.


VANT FRAM ETTER KONTROVERSIELL AMNESTI-AVTALE: Spanias sosialdemokratiske statsminister Pedro Sánchez har med tre stemmers overvekt i dag fått Kongressens tillit til å gå løs på en ny regjeringsperiode. Dermed er det endelig avklart hvem som skal styre landet etter at valget i juli endte uten noen klar vinner. Det skjer etter at det utløste kraftige reaksjoner i Madrid – og store protestmarkeringer i gatene, til dels etter initiativ fra høyreekstreme – at Sánchez, for å samle tilstrekkelig antall stemmer, gikk med på å gi amnesti til separatister som sto bak det katalanske løsrivingsforsøket i 2017. Det er en avtale han omtaler som «det eneste bolverket mot ytre høyre»ifølge El Pais. 51-åringen får ikke noen enkel regjeringsperiode, heller, idet saken vil fortsette å ri spansk politikk som en mare: Det katalanske partiet Junts advarer mot å ta deres støtte for gitt, spansk rett skal fortsatt tolke amnestiavtalen opp mot hver enkelt sak, og det store konservative partiet (PP) vil neppe la ytre høyre-populistene i Vox lede an i protestene mot behandlingen av katalanerne.