Russland
Mener USA heller bensin på bålet
USAs president Joe Biden har gitt Ukraina tillatelse til å bruke amerikanske langdistansevåpen til begrensede angrep langt inne på russisk territorium.
Beslutningen markerer en betydelig endring i amerikansk politikk, som tidligere har vært forsiktig for å unngå eskalering i krigen.
Ukraina har i flere måneder oppfordret sine allierte til å oppheve restriksjonene på bruken av langdistansemissiler, skriver BBC.
Mandag svarte Kreml at den avtroppende Biden-administrasjonen «heller bensin på bålet» og bevisst forsøke å forverre spenningene rundt krigen.
I en uttalelse skriver de at dersom missiler levert av USA blir brukt til å angripe mål inne i Russland, vil Moskva betrakte dette som en handling utført av USA, ikke Ukraina.
Ukrainakrigen
Ingen fred i sikte
Donald Trumps løfter fra valgkampen om å avslutte Ukraina-krigen i løpet av 24 timer, og kanskje også før han blir tatt i ed som president, står i grell kontrast til realitetene på bakken i det krigsherjede landet.
I helgen ble Ukraina utsatt for det mest omfattende luftangrepet på flere måneder, og bombingen handler mer enn noe annet om å bryte ned det ukrainske folkets moral, er budskapet i denne analysen til journalist Dan Sabbagh i The Guardian:
«De 120 missilene og 90 dronene som var rettet mot nasjonens forsyningsanlegg, er en påminnelse om at Moskvas maksimale ambisjoner om å kue og underkaste sin nabo forblir uendret. Militæret kan bruke strøm, vann og gass, men den åpenbare virkeligheten er at ved strømbrudd, vannmangel eller gassavbrudd, er det sivile over hele landet som vil bli uforholdsmessig hardt rammet, akkurat idet en tøff vinter nærmer seg, der temperaturer på -10 °C ikke er uvanlige og -20 °C ikke er ukjent», skriver Sabbagh.
Vladimir Putin viser heller ingen tegn til å moderere sine krav om fullstendig demilitariseing og «de-nazifisering» av nabolandet – tvert imot ble det understreket fra Kremls side, etter at Putin hadde en timeslang, sjelden samtale med en vestlig leder (Tyskland forbundskansler Olaf Scholz) i helga, om at forhandlingsposisjonene ligger fast.
India
Ny voldsbølge
Den indiske delstaten Manipur, som styres av det hindunasjonalistiske partiet BJP, er igjen rammet av vold etter at seks personer (en bestemor, hennes to døtre og tre barnebarn) ble funnet drept.
De døde skal ifølge lokale Meitei-grupper ha blitt kidnappet og drept av væpnede Kuki-militanter, men politiet har ikke bekreftet dette.
Nyheten har utløst voldelige protester og myndighetene har innført portforbud og stengt internett i flere områder. De har også sendt flere sikkerhetspoliti til regionen for å bistå, skriver BBC.
Den langvarige etniske konflikten mellom den kristne Kuki-gruppen og hinduistiske Meitei-gruppen i nordøst India har siden mai 2023 krevd over 200 liv og tvunget tusenvis på flukt etter at en video som viser mishandling av to nakne kvinner fra Kuki-gruppen gikk viralt.
Indias innenriksminister Amit Shah ledet et krisemøte søndag for å forsøke å roe situasjonen. Regionen forblir splittet med økt spenning mellom de to gruppene.
Norsk politikk
Kjønnsidentitet i skolen
Den nye KrF-lederen Dag Inge Ulstein ønsker en slutt på undervisning om kjønnsidentitet i norske skoler, som han mener avviker fra medisinske og biologiske prinsipper.
Ulstein hevder at dagens undervisning er basert på følelser fremfor vitenskap og sammenligner den med å lære at «jorden er flat».
Han og partiet har fremmet tre forslag i Stortinget: Tilby samtaleterapi i stedet for hormonbehandling til barn som opplever kjønnsinkongruens, fjerne Rosa kompetanse-kurs for ansatte og avvikle undervisning om kjønnsidentitet.
Forslagene ble stemt ned i Stortingets utdannings- og forskningskomité, noe Ulstein reagerer på: «Jeg synes det er alvorlig at det er et så stort stortingsflertall som ser bort fra vitenskapelige realiteter» sier han til Aftenposten.
