Kjører du mindre bil når bensin- og dieselavgiftene øker med noen titalls øre? Jepp, sier Finansdepartementet, i en mye mer optimistisk tone enn ekspertene ved Transportøkonomisk institutt (TØI). 

Det er én av årsakene til at klimaeffekten av statsbudsjettforliket ser tre ganger så bra ut når Frp, Høyre, Venstre og KrF presenterer CO2-utslippskuttene som når klimaforskerne i Cicero regner på det samme.

Finansdepartementet, som har gjort beregningene budsjettkameratene bygger på, bruker faktisk dobbelt så høye tall som TØI når det kommer til den kortsiktige effekten av å øke avgiften på bensin og diesel. Altså i hvilken grad du og jeg kjører færre mil når prisen øker ved pumpa fra 2016 til 2017. Mens TØI opererer med en såkalt priselastitet på drivstoff på -0,1 til -0,15 i denne sammenhengen, opplyser Finansdepartementet til Filter Nyheter at det i klimaregnestykket for statsbudsjettet er brukt en kortsiktig priselastisitet på bensin på -0,35 og -0,20 for diesel.  (Her betyr tallet -0,35 at en prisøkning på én prosent gir 0,35 prosent mindre forbruk - en ganske stor effekt, med andre ord). Faktisk er budsjettforlikets anslag av effekten for neste år større enn det TØI opererer med for mye lengre sikt. Trolig bruker også departementet et langt høyere anslag for mineralolje enn det Cicero gjør.

«Disse elastisitetene er Finansdepartementets anslag basert på en vurdering av forskningslitteraturen. Ulike datasett og metodevalg kan gi store variasjoner i estimatene», skriver Finansdepartementet i en epost til oss.