Samtidig som barn i Norge har startet opp i skole og barnehage etter ferien, har Folkehelseinstituttet (FHI) startet opp en helt egen smittestudie: KoronaBarn. Instituttet skal studere smitte i barnehager og skoler hos barn under 12 år.

«Det er nødvendig med norske undersøkelser og studier for å øke kunnskapsgrunnlaget», begrunner FHI.

Det er nemlig slik at kunnskapen om hvordan smitte mellom barn foregår, er basert på noen veldig få rapporter om utbrudd fra en liten håndfull land.

1) Frankrike: Niåring innom tre skoler – ingen smittet

I Frankrike ble smitteoppsporing i kjølvannet av en korona-smittet niåring grundig dokumentert i februar. Barnet, som hadde korona-symptomer, møtte et stort antall personer ved tre forskjellige skoler uten å smitte andre. Kontaktene ble testet, både de med og de uten symptomer.

8. februar ble det holdt et offentlig møte for å informere foreldrene ved to av skolene, mens foreldrene ved den tredje skolen ble informert via telefon. Som en forholdsregel ble de to første skolene stengt i to uker og den tredje i én uke.  Alle barn og lærere som var i samme klasse som niåringen ble ansett som høyrisikokontakter og ble isolert hjemme.

Totalt ble 172 kontakter identifisert. Halvparten, 84 stykker, ble klassifisert som kontakter med høy til moderat risiko for smitte. Resten ble ansett som lavrisiko. Nær alle, 169 stykker, ble kontaktet: 70 (41 prosent) hadde luftveissymptomer under undersøkelsen, og ble dermed klassifisert som mulige tilfeller. 73 ble testet. Alle testet negativt, bortsett fra tilfelle 13, som testet positivt under sykehusinnleggelse, ifølge rapporten.

Ingen ytterligere tilfeller ble identifisert i løpet av oppfølgingsperioden på to uker.

«Det faktum at et smittet barn ikke overførte sykdommen til tross for tette interaksjoner i skolene, antyder at at smitte-dynamikken potensielt er forskjellig hos barn», konkluderte studien.

2) Irland: 3 ansatte smittet – ingen videresmitte

Det første irske smittetilfellet ble varslet hos et skolebarn som nylig hadde kommet tilbake fra Nord-Italia i begynnelsen av mars 2020. Da antallet registrerte tilfeller i Irland begynte å øke, stengte helsemyndighetene alle skoler fra 12. mars 2020. Kontaktene til tre koronasmittede barn i sen barneskole/ ungdomsskolealder og tre voksne ansatte i skoleverket ble sjekket. To av barna hadde feber, det tredje hadde ingen symptomer. Alle de voksne hostet.

Oppsporingsteamet fant ikke smitteoverføring blant de 924 barna og de 101 voksne som ble eksponert for smitte fra de seks, i skolemiljøet. Videre ble det ikke identifisert videre overføring fra de tre identifiserte tilfellene av voksne til barn. Den eneste dokumenterte overføringen som skjedde fra disse smittetilfellene var mellom voksne i et arbeidsmiljø utenfor skolen.

Elevene hadde både deltatt i musikktimer der de blåste i trefløyte, og på korøvelse. Begge er høyrisikoaktiviteter for smitteoverføring, bemerker rapporten. Så snart de smittede var oppdaget, ble de eksponerte elevene ved skolen sendt hjem.

Alle de seks hadde blitt smittet utenfor skolen. Tre av dem kom fra samme husholdning. Fire ble smittet på reise, én under fritidsaktivitet, og den siste i en jobbsituasjon.

Det er viktig å merke seg at denne studien ikke testet kontakter uten symptomer.

3) Australia: Ni med korona – kun én ble smittet

I Australia har helsemyndighetene kommet med en rapport om skolesmitte i regionen New South Wales.

Gjennom april sank smitten til mindre enn 10 tilfeller per dag i regionen, samtidig med at myndighetene igangsatte strenge smitteverntiltak og utstrakt testing. 29. april åpnet myndighetene for at sårbare elever og barn av foreldre i samfunnskritiske yrker. Skolene åpnet gradvis for flere og flere, og den 25. mai var alle på skolen. I perioden drev myndighetene tett sporing og testing i skolen.

Seks utdanningsinstitusjoner, to videregående skoler, tre grunnskoler og en førskole ble underlagt smittesporing etter at smitte ble oppdaget ved skolene. To var ansatte, fire var elever. Totalt 521 nærkontakter ble identifisert: 459 elever og 62 ansatte. To av tre kontakter ble testet. Det ble ikke identifisert videre smitte.

  • To videregående elever hadde gått på to videregående skoler mens de var smittsomme, og vært i nærkontakt med 165 studenter og 23 ansatte (188 nærkontakter totalt).
  • Én elev og to ansatte ble identifisert som første-tilfeller ved tre barneskoler. Totalt 210 elever og 21 ansatte hadde vært i nærkontakt med disse (231 totalt). 39 personer ble testet for antistoffer, men testene fant ingen ting.
  • Ett barn ble identifisert som første-tilfelle ved en førskole, som hadde vært i nærkontakt med 84 barn og 18 ansatte (102 nære kontakter totalt). 84 av disse ble testet, alle negative. Seks av de 24 barna som delte samme klasse gjennomgikk antistofftester, som alle var negative.

4) Singapore: Alle med symptomer testet negativt

Singapore identifiserte smitte blant barn på to førskoler og en ungdomsskole, og testet nære kontakter. I et tilfelle hvor et førskolebarn var første smittede, utviklet 34 kontakter i førskolealder potensielle korona-symptomer i løpet av inkubasjonsperioden. Alle de 34 tilfellene testet imidlertid negativt for viruset. I et tilfelle der det første smittede barnet gikk på ungdomsskolen, utviklet totalt åtte av 77 elever symptomer og ble testet i løpet av inkubasjonsperioden. Alle de åtte testet negativt.

Den siste tiden har helsemyndighetene i Norge stresset at en negativ koronatest ikke er ensbetydende med at du er smittefri – det betyr bare at sykdommen ikke har brutt ut i kroppen din akkurat da du tok testen. En negativ test betyr dermed ikke at man kan slippe karantene.

5) Israel: Storutbrudd to uker ut i skolestart

13. mars erklærte Israels regjering stenging av alle skoler. Skolene åpnet igjen helt 17. mai. Ti dager senere skjedde et stort skoleutbrudd av koronavirus i Jerusalem – tross krav om daglige helserapporter, hygiene, ansiktsmasker, sosial distansering og minimal interaksjon mellom klassene.

De to første tilfellene ble registrert 26. mai og 27. mai. De to hadde ingen direkte sammenheng, konkluderer undersøkelsen. Elevene gikk på ulike klassetrinn. Begge rakk å gå på skolen i to dager, fra 19. til 21. mai, og testet så positivt fem og seks dager etter de hadde vært på skolen. De to smittede rapporterte milde symptomer: Nedsatt lukt- og smakssans, feber og hodepine.

Hele skolens elevmasse ble testet. Sporingsteamet fant 153 smittede elever (13,2 prosent av elevmassen) og 25 ansatte (16,6 prosent av de ansatte).

Undersøkelsen fant at smitteraten var høyere i juniortrinnet (7.–9. klasse) enn i høye trinn (10.–12. klasse). Smitten var størst i 9. klasse med 20 tilfeller i en klasse og 13 tilfeller i to andre klasser, og 7. klasse med 14 tilfeller i en klasse. Av de smittede lærerne underviste fire i alle disse fire klassene, to underviste i tre av de fire klassene og en underviste i to av disse fire klassene.

En inspeksjon av klasserommene på skolen rapporterte om overfylte klasser: 35–38 elever per klasse med klasseromsareal på 39–49 kvadratmeter, noe som gav en drøy kvadratmeter per elev (1,1–1,3 m2, noe som er under Israels standard på 1,5 m2). «Distansering mellom studenter og mellom studenter og lærere var ikke mulig», konkluderte inspektørene. Byen var plaget av en ekstrem hetebølge under utbruddet. Klimaanlegget gikk derfor kontinuerlig i alle klasser, påpeker inspektørene. Anlegget var separat for hver klasse. Juniortrinnene og seniortrinnene lå i separate fløyer, men delte skolegården og fellesarealer.

Totalt ble rundt 260 personer smittet, inkludert slektninger og venner. Innen 30. juni 2020 hadde to tredeler av de smittede kommet seg. Andelen friskmeldte var lik blant barn og voksne. Evalueringen av perioden avslørte at 60 prosent av de symptomfrie tilfellene var virusfrie innen 25 dager, mot bare 37 prosent av tilfellene med symptomer.

6) Lillestrøm: Norges største skoleutbrudd

I startgropa til skoleferien gikk korona-alarmen på Lillestrøm. 25. juni varslet kommuneoverlegen om seks koronatilfeller, alle knyttet til Sagdalen skole. Det er en barneskole med 695 elever. Utbruddsgruppen ved Folkehelseinstituttet hjalp kommunelegen i smitteoppsporingen.

Utbruddet ble oppdaget idet en ansatt ved et av de lavere klassetrinnene testet positivt den 22. juni, dagen før ferien. Fire dager tidligere hadde 180 personer blitt satt i karantene – den ansatte hadde vært inne i alle klassene på trinnet.

Totalt 250 kontakter ble testet, foresatte ved skolen fikk tilsendt spørreundersøkelser, det ble gjort dybdeintervjuer med ansatte og i et utvalg av de positive testene ble viruset gentestet.

40 smittede ble registrert: 16 elever, 9 ansatte og 15 andre nærkontakter – altså personer utenfor skolen. Alle ansatte hadde symptomer, mens fem av skolebarna var asymptomatiske.

Smitteoppsporingen gav ikke svar på hvem som var det første tilfellet, skriver FHI i sin rapport om utbruddet. Gentestene viste at det var snakk om tre versjoner av viruset, og smitten var ikke begrenset til kun dette ene klassetrinnet, men to ulike trinn. FHI tror derfor det kan være snakk om to eller tre individuelle «smitte-innførere» på skolen: Enten to, der viruset i det ene tilfellet har mutert, eller tre ulike tilfeller, der det ene tilfellet var virusvariant nummer to. Det vurderes usannsynlig at viruset skal ha mutert tre ganger fra ett førstegangstilfelle.

«Høy grad av testing av barn og elever selv ved milde symptomer, isolering av tilfeller og oppfølging av kontakter, er helt sentralt for å holde smitten under kontroll», skrev FHI i sin risikovurdering 14. august, en uke før skolene åpnet etter ferien.

Det er innført en «trafikklysmodell» for smittevernrutiner ved  landets skoler, der alle skal være på gult nivå. «Ved lokale utbrudd eller en ny smittebølge i samfunnet, kan rødt nivå innføres. Det må avklares om kommunene selv skal gjøre lokale vurderinger av nivå», skriver FHI.

Få barn smittet i våres

Forskere ved Folkehelseinstituttet har publisert en gjennomgang av alle barn og unge under 20 år med påvist covid-19 i Norge til og med 13. mai. Totalt 493 barn ble registrert smittet, noe som utgjør 6,1 prosent av alle smittede i landet i perioden. Tre prosent av disse ble innlagt i sykehus. Ingen døde.

Medianalderen blant disse var 15 år, det vil si at de aller fleste tilfellene skjedde på ungdomsskolen og særlig videregående skole. I småskolen var det kun snakk om rundt ti smittede per alderstrinn i landet totalt.

FHI

I tillegg til KoronaBarn-studien planlegger FHI også en sammenliknende studie av undervisning av høyskolestudenter på campus (1. årsstudenter) versus hjemmeundervisning (2. og 3. årsstudenter) ved OsloMet.

Barn i risikogruppen ble ikke smittet mer enn andre barn

Barn og unge med astma, diabetes eller redusert immunitet ble ikke smittet hyppigere enn blant barn uten underliggende sykdom. Barn med sykdommer i muskel- og nervesystemet ble smittet noe mer. Forskerne understreker at det kan skyldes at man har lavere terskel for å teste barn med slike sykdommer.

FHI

Nå satser vi!

Rundt 1500 av dere har valgt å støtte Filter hver måned og få vårt nye magasin i posten. Takk! Vi ønsker nå å utvide vår redaksjon med en ny journalist, og det er her du kommer inn.

Når vi når 2000 månedlige støttespillere vil vi ansette en journalist som skal dekke helse og vitenskap på Filter-måten. Det betyr at du kan være med å ansette den journalisten samtidig som du får Filter på papir!

For 100,- kroner i måneden får du Filter Magasin rett hjem i postkassa 11 ganger i året. Ønsker du å donere årlig koster det 900,- kroner. Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Bli abonnent i dag, og hjelp oss nå målet! Om du allerede er abonnent og verver en venn sender vi deg en Filter t-skjorte som takk. Alt du trenger å gjøre er å få din venn til å sende oss en mail så sender vi den til deg.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Meld deg på Filters nyhetsbrev

Det er gratis og inneholder en forklaring av det Filter-journalistene mener er dagens viktigste nyhetssaker i inn- og utland. Ellers som for eksempel forlegger og forfatter Anders Heger sier det: «Filter Nyheter har det suverent beste grepet om hvilke nyheter som teller, og hvilke som er unødig støy». Meld deg på her.

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.