«Bamsegutt» midlertidig trukket – ikke første gang Strømøys metode får kritikk

NRK ser ut til å ha skapt mediehusets største presseetiske krise siden den såkalte romkvinne-saken for ti år siden. Også den gang var temaet bevisst utelatelse av opplysninger om en alvorlig straffedom.

Tore Strømøy-serien «Ingen elsker Bamsegutt» beskrev livshistorien til en ufør mann i 60-åra og hans konflikter med offentlige etater, inkludert barnevernet, uten å nevne at han i 1991 ble dømt til betinget fengsel for overgrep mot seks barn. Dermed overlot NRK til folkedypet i sosiale medier å bringe opplysningene om dommen og vende seg mot hovedpersonen. (Strømøy ser ut til å ha bidratt med å diskutere opplysningene på privat chat med nysgjerrige seere). Ofrene i overgrepssaken ble kontaktet i forkant av serien, men flere av dem kritiserer nå NRK.

Søndag trakk NRK hele seersuksessen «midlertidig» og beklaget utelatelsen, men det er ukjent om kanalen vil forsøke å publisere en ny versjon. I tillegg til den manglende omtalen av overgrepsdommen er det en rekke etiske problemstillinger rundt prosjektet som NRK så langt ikke har tatt selvkritikk på. Aftenposten-kommentator Christina Pletten pekte før helga blant annet på mulige problemer med faktakontrollen, manglende kritiske spørsmål til intervjuobjekter, navngiving av hovedpersonens mindreårige sønn og Strømøy som aktivist (han sender blant annet en søknad til UDI). Hun stilte også spørsmål ved om NRK har tatt konsekvensene av egne spekulasjoner om mannens evne til å vite sitt eget beste. NRK har også gjort ytterligere  kontroversielle avgjørelser – som å håndtere hovedpersonens selvmordstanker i Filippinene ved å arrangere en videokonsultasjon med en lege i Trondheim, med Strømøy og tv-kamera på slep.

Strømøys skjebnefortellinger på NRK har helt siden slutten av 1990-tallet blitt kritisert for uklare grensedragninger mellom virkelighet og den spesielle sjangerens  behov for følelsesladde svart/hvitt-framstillinger.


«FY FAEN… FY FAEN»: Raymond Johansen (Ap) synes ikke noe om å bli stilt spørsmål om sin etterlønn. Det er det NRK som avdekker, etter å ha kontaktet den avtroppede Oslo-byrådslederen angående de 395 000 kronene han ligger an til å få utbetalt av kommunekassa mens han har fri i tre måneder. Johansen har nemlig sørget for å ikke starte i sin nye jobb i Norsk Folkehjelp før han har makset ut etterlønnsordningen. – At man trenger noe tid mellom sånne oppdrag, det er veldig naturlig, sier Johansen. 

Totalt er det 54 tidligere heldagspolitikere som nå får slik etterlønn etter å ha gått av etter valget, viser NRKs gjennomgang. Noen av dem er pensjonister, slik at etterlønna kommer i tillegg til pensjonen. 


APROPOS GODT BETALTE POLITIKERE: Dagsavisen skriver i dag om fylkespolitikere som kombinerer godt betalte verv, for eksempel i ledelsen av Kommunenes sentralforbund. Det gjør at opposisjonslederen i Telemark fylkeskommune, Gunn Marit Helgesen (H), har en bedre årslønn enn både statsministeren og stortingspresidenten. Hun hevder hun jobber så mye av 1,5 millioner i året er rimelig: – De fleste som har et politisk verv har en jobb ved siden av (…) Når det lar seg kombinere for min del er det fordi jeg nærmest bruker hver eneste kveld og helg på politikken, sier hun. Jenny Følling (Sp), ordfører i Sunnfjord kommune, har årslønn i samme liga fordi hun i tillegg er nestleder i KS’ hovedstyre. – Godtgjøring følger av de funksjoner man er valgt til, konstaterer hun overfor avisa. 


Novemberutgaven av Filter-magasinet er gått i trykken. Dette er blant sakene i det 48 sider tykke magasinet som havner i postkassa di hvis du klikker her og tegner abonnement snarest (kr. 100,- pr. mnd, ingen bindingstid):

Vi har snakket med israelere som ble direkte berørt av Hamas’ terrorangrep den 7. oktober – og likevel kjemper mot Netanyahu-regjeringens angrep på sivile mål i Gaza. Klikk her for abonnement!

«Blodpenger»: I en luksusvilla i Sveits gjorde Aker BP tidenes deal med den svenske oljegiganten Lundin. Bare uker før ble Lundin-topper tiltalt for medvirkning til alvorlige krigsforbrytelser. Klikk her for abonnement!

De mest ekstreme abortsakene i USA: «Når jeg visste at Miley uansett kom til å dø, ga det ikke mening å spille russisk rulett med mitt eget liv også», forteller Allie Phillips (28) til Filter Nyheter om da hun trosset abortforbudet i Tennessee. Klikk her for abonnement!


AI-GURUENS NYE JOBB: Gode, gamle Microsoft er den nye arbeidsgiveren til Sam Altman, som i helga brått ble avskjediget som leder av kunstig intelligens-selskapet OpenAI. I softwaregiganten, som er en av de største investorene i nettopp OpenAI, skal Altman drive et nyopprettet, avansert AI-laboratorium. 

Avskjedigelsen av mannen som siden lanseringen av ChatGPT i fjor har vært den fryktinngytende/fascinerende nye teknologiens mest kjente ansikt, slo ned som en bombe fredag. Styret i den ideelle stiftelsen som kontrollerer OpenAI har utad begrunnet avgjørelsen med at direktøren ikke var tilstrekkelig oppriktig i sin kommunikasjon med dem. Men sparkingen har også satt nytt søkelys på riften i AI-bransjen mellom dem som mener AI bør utvikles så raskt som mulig, og dem som advarer mot å gjøre det før det er utviklet mer kunnskap om de potensielt farlige konsekvensene, skriver The Washington Post. OpenAI ble opprinnelig grunnlagt som en motvekt til de etablerte tech-gigantenes dominans på feltet, men har under Altman både fått inn mange av disse på eiersiden og begynt å levere kommersielle produkter.

Ny sjef for selskapet er Emmett Shear, kjent som en av grunnleggerne av spillstreaming-plattformen Twitch.