Flere aviser har funnet at aksjelisten over Sindre Finnes’ handler, som ble lagt fram fire dager etter valget for å sikre at den var «komplett og korrekt», inneholder flere avvik.
En gjennomgang av Dagens Næringsliv i enkelte papirer viser at det er flere avvik i listen, noe som kan skyldes dobbeltføring eller manglende registrering. Dette gjelder både i selskaper som Q-Free og Nekkar. Også aksjeekspert Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, har funnet en rekke uoverensstemmelser, ifølge Børsen. Dette dreier seg om manglende samsvar mellom opplysninger på Finnes’ liste og Aksjonærregistrerets opplysninger over hvilke aksjer han eide.
Listen viser heller ingen beløp over hva Finnes handlet for eller kursen på transaksjonene. Dette gjør det umulig for utenforstående å ettergå informasjonen eller regne ut gevinst eller tap, noe Næss ser som et «vesentlig avvik». Ifølge Næss virker det som at beløpene må ha vært bevisst fjernet, da de ville ha kommet med dersom man tok en utskrift av handlene. (Anniken Huitfeldts ektemann oppga en liste med både beløp, kurser og hvilke aksjer han eide før Huitfeldt med utenriksminister).
Thomas Skjelbred, Finnes’ advokat, har svart følgende: «Flere medier påpeker i dag at listene ikke har nødvendig presisjon og etterrettelighet. Dette må ses i lys av det tidspresset og emosjonelle situasjonen Finnes befant seg i da disse ble utarbeidet». Skjelbred sier også at han vil bistå med å lage en oversikt dersom Økokrim eller andre instanser ber om det.
STOR SKANDALE, SMÅ KONSEKVENSER: Det skal tydeligvis mer enn en skarve aksjehandelskandale for å rikke Solbergs popularitet: Høyre er bare ned 1,8 prosentpoeng på den første meningsmålingen tatt opp etter partilederens pressekonferanse forrige uke. Den store vinneren på målingen – utført av Respons Analyse for VG – er Venstre.
ISEN SMELTER: Noe skjer i Antarktis, og forskerne forstår ikke hvorfor. Arealet av sommerisen i januar og februar var i år det minste som noen gang er registrert, men likevel vokste det omtrent som vanlig gjennom mars, april og mai. Så kom slutten av mai. Plutselig avtar veksten, og i august er arealet nesten seks standardavvik under gjennomsnittet fra 1979 og fram til i dag. I et normalfordelt datasett skal dette være bortimot umulig.
I midten av august så det ut til at veksten akselererte litt igjen, men i dag ser det ut til at arealet har nådd toppen med under 17 millioner kvadratkilometer. Havisen er mer enn 1,5 millioner kvadratkilometer under gjennomsnittet, noe som tilsvarer fire ganger arealet av Norge. Til sommeren kan konsekvensene manifestere seg på de såkalte isbremmene, og det blir alt annet enn udramatisk. Les mer i ukas ELENDIG FREDAG.
Tegn et abonnement på Filter for full tilgang til ELENDIG FREDAG og alle våre nyhetsbrev. Fra kr. 70, ingen bindingstid, og 30 dager gratis prøvetid. Klikk her!
NB! Nå kommer septemberutgaven av Filter-magasinet! Klikk her og tegn et papirabonnement (kun 100,- i måneden og helt uten binding) for å få bladet i posten.
FORTSATT SPENT: Selv om armenske separatister i Nagordno-Karabakh har gått med på å legge ned våpnene og oppløse sine militære styrker, er situasjonen i den aserbajdsjanske regionen fortsatt spent, ifølge Armenias president Nikol Pasjinjan. Samtaler mellom separatister og aserbajdsjanske myndigheter om «reintegrasjon» av regionen i Aserbadsjan i går resulterte ikke i noe gjennombrudd. Armenerne som i realiteten har styrt den aserbajdsjanske regionen siden krigen på 90-tallet har de siste årene sett den bli gradvis mindre etterhvert som aserbajdsjanerne har tatt kontroll over stadig større deler, og siden den forrige krigen i 2020 har regionen i praksis vært isolert fra Armenia, med store menneskelige omkostninger. Et bredt aserbajdsjansk angrep denne uka (eller «anti-terrorist-operasjon», som det spinnes som i det autoritært styrte landet) ga dem få andre muligheter enn å overgi seg.
Samtidig møter Pasjinjan kraftige protester på hjemmebane mot at den armenske regjeringen ikke har gjort mer innbyggerne i Karabakh. Mer enn 80 personer skal være arrestert etter demonstrasjoner mot regjeringsbygninger i Jerevan, melder Radio Free Europe.
OPPRETTHOLDER INNSYN I INTERNE DOKUMENTER: Det skal hun ha: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har lyttet til de mange høringsinnspillene med kraftige protester mot å innskrenke offentlighetsloven, og dropper hele forslaget. Det kunne Rett24 melde denne uka. Kjernen i forslaget var at interne dokumenter ikke skal figurere i de offentlige journalene. – Vi har lyttet til innspillene, og basert på disse finner ikke regjeringen grunnlag for å gå videre med saken, sier Mehl i meldingen.
FLERE STEMMER PÅ POPULISTER: En tredjedel av velgerne i Europa stemmer nå på populistiske partier, ifølge en oppdatert statsvitenskapelig analyse omtalt i The Guardian. Det såkalte PopuList-barometeret følger velgerne i 31 europeiske stater og definerer «populister» som partier som har en tendens til se politikken som en interessekamp mellom det «rene» folket og den korrupte eliten, og maktbegrensingsmekanismer som fri presse, uavhengige domstoler og rettigheter for minoriteter som uheldige skranker mot gjennomføringen av «folkets vilje».
Oppslutningen om slike politikere har økt fra rundt 12 prosent på 90-tallet, og rundt 20 prosent på 2000-tallet, mener forskerne, og særlig er det populister på ytre høyre fløy som styrker seg. Ifølge den ledende populismeforskeren Cas Mudde er det snarere toleransen for populister på ytre høyre, enn antallet kjernevelgere, som har økt: «De som ikke ville stemt på Le Pen i første runde av det franske presidentvalget, men som gjør det i andre (altså når andre kandidater enn de to ledende er skrellet bort, journ. anm.) har virkelig økt», sier han til The Guardian.
