Det har blitt et økende problem for norske myndigheter at asylsøkere fra Afghanistan ser ut til å bli varslet av noen med innsideinformasjon. Politiets utlendingsenhet bekrefter at det er satt i gang lekkasje-tiltak.
Etter det Filter Nyheter får opplyst, tror norske myndigheter det kan finnes utro tjenere hos afghanske myndigheter med god oversikt over norske forhold, som varsler navngitte, returklare asylsøkere så de rekker å stikke av og holde seg skjult andre steder i Norge før politiet kommer på døra.
Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at afghanerne skiller seg ut.
«Det er vanlig prosedyre at hjemlandets myndigheter varsles før retur. Det er på det rene at afghanske borgere har forsvunnet fra kjent adresse etter at varsel er gitt. Vi har ingen informasjon om hvordan disse eventuelt gjøres kjent med forestående uttransport», skriver pressekontakt Andreas Bondevik i en epost til Filter Nyheter.
Økning under asylkrisen
Politiets utlendingsenhet legger ikke skjul på at de påfallende forsvinningene er et betydelig problem.
– Vi er kjent med et antall forsvinninger av afghanere fra mottak etter endelig negativt vedtak og før returen er effektuert, skriver Janne Austnes, fungerende seksjonssjef ved avdeling for registrering og identitetsfastsettelse, i en epost.
Bare i januar i år forsvant det flere enn 650 asylsøkere av en rekke ulike nasjonaliteter fra norske mottak – trolig av et bredt spekter med årsaker. Austnes påpeker at afghanere langt fra er de eneste med endelig negativt vedtak som stikker av før selve returen – men at de er overrepresentert.
– Det er korrekt at i løpet av det siste året har dette vært spesielt aktuelt blant afghanere. PU har ingen konkret mistanke verken mot afghanske myndigheter for å ha varslet personene det gjelder forut for effektuering, eller andre aktører med kjennskap til returene. Samtidig ser vi at antallet afghanere som har forsvunnet forut for effektuering av retur har økt det siste året. Dette har skjedd samtidig som returarbeidet til Afghanistan har blitt trappet opp, skriver Austnes.
– TAS PÅ ALVOR: Janne Austnes i Politiets utlendingsenhet. (Foto: PU)Politiets utlendingsenhet struper nå informasjonsstrømmen i retursakene for å prøve å hindre den høyst uønskede varslingen.
– PU tar denne situasjonen på alvor, og har redusert antall aktører vi informerer om fremtidige returer til Afghanistan for å minimere risikoen for lekkasjer, opplyser seksjonssjefen til Filter Nyheter.
– Er det generelt et problem at lekkasjer fra mottakerlands myndigheter gjør retur vanskelig?
– Det har vi ingen holdepunkter for å kunne bekrefte.
– Grunnløse påstander
Afghanistans ambassade i Oslo avviser alle antydninger om lekkasjer fra afghansk side. Etter en henvendelse fra Filter Nyheter i morges, svarte ambassaden i ettermiddag slik (oversatt fra engelsk):
«Påstanden du peker på i din epost, om at informasjon blir videreformidlet av afghanske ansatte til afghanske asylsøkere med avslag, er fullstendig grunnløse. Myndighetene i den islamske republikken Afghanistan respekterer Norges regler og reguleringer, og er bundet av de signerte avtalene mellom våre to vennliginnstilte land».
Ved utgangen av februar hadde Politiets utlendingsenhet så langt i år utført såkalt tvangsmessig uttransportering av 18 afghanere som hadde fått avslag på asylsøknad behandlet i Norge, og 49 afghanere i såkalte Dublin-saker (enten avslag fra andre land eller med opphold i «trygt annet land»).
Korrupsjon er etter alt å dømme et stort problem i flere deler av returprosessen til Afghanistan.
I midten av februar ble det kjent at Utlendingsdirektoratet hadde stanset utbetalinger til International Organization for Migration (IOM) i Kabul. Det skjedde etter at en granskningsrapport fra Deloitte tydet på at deler av 44 millioner kroner utbetalt til IOM fra UDI hadde blitt underslått i korrupsjon. Pengene skulle blant annet gått til boligstønad og yrkestrening for afghanere som reiser hjem med assistert retur.
