Hvordan få flyktninger i jobb, som de attpåtil klarer å beholde?

Det er spørsmålet politikere, uavhengig av parti, baler med. I 2017 brukte regjeringen rundt 17 milliarder kroner på bosetting og integrering i kommunene. Ifølge en rapport fra Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning er dette resultatet av de siste års integreringspolitikk:

  • I snitt er 3 av 5 flyktninger i jobb eller utdanning ett år etter programmet.
  • 2 av 5 menn som startet på programmet i 2007 var i heltidsjobb fem år seinere. For kvinnene gjaldt det knappe 1 av 5.
  • Kun 20 prosent av flyktningene med lavest utdanning klarte norskprøven på mellomnivå etter fire år.

Kostbar løsning

Denne uken la Aps migrasjonsutvalg frem sitt forslag til hvordan flyktningene skal komme seg ut i jobb. LOs representant i utvalget, Turid Tinnlund, er fornøyd med at fagforeningens linje om å utdanne flyktningene til for eksempel fagbrev, fikk fullt gjennomslag. Ap kaller det «kompetansesporet».

— Det har vært LOs store mantra her. Vi ser flere land i Europa som har valgt lavlønnssporet (enkle, dårlig betalte jobber som ikke krever kompetanse, journ.anm). Det har ikke vi ønsket, og det har heldigvis heller ikke partene i Norge ønsket, å gå den veien videre.