Hvordan endte en gjeng mobbere med en grønn frosk som maskot opp som Donald Trumps digitale fotsoldater? «Alternative Right» - alternativhøyre - har på bare noen måneder gått fra å være navnet på en obskur blogg til å bli kampropet til en nettbasert politisk strømning som har direkte innflytelse på presidentvalgkampen. Begrepet har de siste månedene blitt brukt om alt fra sentrale politiske rådgivere til  de mørkeste avkrokene på internett. Forholdet mellom Donald Trump og bevegelsen er i beste fall uavklart.

Så - hvem er «Alt right»?

– Det er en salig blanding av veldig internettkyndige rasister. Nå har det blitt så populært at alle typer ideologier på ytre høyre jobber hardt for å bli en del av det, sier Ryan Lenz til Filter Nyheter.

Han er researcher og skribent ved Southern Poverty Law Center – som i tillegg til å være antirasistisk tankesmie har et kobbel advokater som fører rettssaker mot amerikanske hatgrupper pro bono.

Alt-rights fiendebilde i uprioritert rekkefølge: flerkultur, frafalne konservative, muslimske innvandrere, utvisking av kjønnsroller, globalisering, jøder, feminister og alt som kan tillegges en «politisk korrekt» offentlighet. I bunnen ligger nesten alltid frustrasjonen over at det skal være tabu å hegne om den hvite rasen som identitet. Spillereglene er i «ekte amerikaneres» disfavør, og resten av samfunnet er ute etter dem. Noen er uttalte antidemokrater som ønsker en Putin-aktig, autoritær leder. Kritikerne ser på Alt-right-fenomenet som et forsøk fra hvit-makt-grupperinger på å infiltrere politikk og samfunnsdebatt ved å unngå den mest avslørende begrepsbruken.
Med et lite knippe veltalende ideologer, et omforent merkenavn og ikke minst en utvidet medieplattform, begynte Alt-right i 2015 for alvor å leve sitt eget liv, gjennom egenprodusert sjargong og ulike «hemmelige håndtrykk» i sosiale medier.