Regnskogen i Amazonas har stått i flammer i tre uker. Skog tilsvarende en fotballbane går opp i flammer – HVERT MINUTT.
Ødeleggelsene har den siste uken for alvor trengt igjennom nyhetsbildet, og opptar vanlige folk så vel som statsledere verden over – Frankrikes president Emmanuel Macron kaller det en «internasjonal krise», og vil ta det opp på G7-møtet med verdens sju demokratiske topp-økonomier. I samme utsagn gjentar han en etablert myte om verdens største regnskog: At den produserer 20 prosent av verdens oksygen.
Det stemmer ikke.
Our house is burning. Literally. The Amazon rain forest – the lungs which produces 20% of our planet’s oxygen – is on fire. It is an international crisis. Members of the G7 Summit, let's discuss this emergency first order in two days! #ActForTheAmazon pic.twitter.com/dogOJj9big
— Emmanuel Macron (@EmmanuelMacron) August 22, 2019
OBS: Bildet i Macrons tweet er ikke fra årets brann, men et byråbilde fra en tidligere skogbrann i Amazonas. Mange av bildene som deles på sosiale medier er ikke fra dagens branner, enkelte er ikke engang fra Amazonas, men skogbranner andre steder i verden.
Er ikke Amazonas «verdens lunger»?! Hva er så spesielt med den da, egentlig?
Amazonas’ tre milliarder trær absorberer CO2 fra atmosfæren under fotosyntesen og bruker deretter gassen til å bygge nye blader, skudd og røtter. MEN den produserer ikke en femdel av verdens NETTO oksygen. Den forbruker faktisk omtrent like mye oksygen som den produserer. Det er likevel ikke rent lite, for Amazonas er den største regnskogen i verden, og spenner over et område som er 25 ganger så stort som Storbritannia.
Så til det spesielle:
Regnskogen er verdens eldste økosystem, den rommer 50-80 prosent av jordas arter og er hjem for rundt 1000 ulike urfolksgrupper. Amazonas er derfor en kolossal tjenesteyter for menneskeheten, eller «økosystemtjenester» som det så tørt heter på fagspråk. Regnskogfondet formulerer det mer folkelig til «verdens vaktmester»: Det er jordas «viktigste svamp, et supermarked, både apotek og lege, en termostat og en genbank».
Selv om Amazonas ikke bidrar med et oksygen-overskudd i atmosfæren, så er den likevel så stor at den utgjør en betydelig andel av verdens «respirasjonssystem», og den er fortsatt høyst relevant i klimasammenheng – dette er ikke en isolert økologisk katastrofe. Er det noe de siste rapportene fra FNs klimapanel, og nå også Naturpanelet, har vist, så er det at de to systemene er tett sammenvevd – i flere tilfeller uløselig.
Regnskogen er et enormt karbonlager. Når den brenner opp, frigjøres enorme mengder karbon. Utslippene fra branner utgjorde mer enn 1 milliard tonn CO2 fra 2003-2015. Men utslippet stanser ikke der. Branntomtene erstattes av landbruket, til beite for kjøttfe eller produksjon av soya. Jorda utarmes av driften, og klarer ikke å holde på karbon i nærheten av det den gjør i inntakt regnskog.
Hvorfor brenner Amazonas?
Det er skogbrannsesong i Sør-Amerika for øyeblikket. Det er ikke uvanlig å se skogbranner i Brasil på denne tiden av året, på grunn av høye temperaturer og lav luftfuktighet. Menneskeskapt avskoging har falt kraftig i Amazonas det siste tiåret, 76 prosent (2003-2015).
NASA, som måler utviklingen blant annet ved hjelp av omfattende satellitt-data, er forsiktig med bastante konklusjoner om hvorvidt årets branner vil sette en ny, mørk rekord, for det er enda tidlig i sesongen.
Brasils regjering, ledet av høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro, hevder nettopp dette: At det er et slikt eksepsjonelt tørkeår. Det er et anerkjent fenomen at skogbranner i tørre deler av den naturlige regnskogen, som normalt ikke ville tatt fyr av seg selv, tørkeår eller ikke, blir smittet av mindre «bråtebranner» fra jordbrukere som rydder land (avskoger) – og så kommer ut av kontroll.
Den siste uken har Bolsonaro dreid i retning av å skylde på miljøorganisasjoner (et yndet hatobjekt) for å starte brannene. Motivet deres skal angivelig være å skade hans image, som hevn for at han har kuttet i statlig finansiering av disse.
I juli fikk presidenten imidlertid en sterk advarsel fra en av sine egne eksperter på feltet, direktøren for landets nasjonale institutt for romforskning (INPE), Ricardo Galvão, om at avskogingen har økt siden Bolsonaros inntreden som president.
Jair Bolsonaro, her på besøk i Dallas, Texas, 15. mai.
Hvis det brenner hvert år – hvorfor er det plutselig en big deal NÅ?
Det har du sikkert gjettet allerede: På grunn av Jair Bolsonaro og hans regjering.
Selv om det er tidlig i sesongen, er forskere bekymret. De ser antydninger til at brannene er på et nivå de ikke har vært siden den positive perioden med nedgang i avskoging startet.
Den californiabaserte klimaforskeren Marena Lin har sammenstilt data fra INPE og NASA som viser at intensiteten i brannene på dette stadiet av sesongen er på et nivå en ikke har sett på 17 år i staten Amazonas (ja, for det er også en egen stat).
Hvis dagens anstrengelser for å dempe avskoging blir snudd under Bolsonaros styre, kan kombinasjonen av skogbranner og avskoging føre til tap av karbon fra Amazonas til å «eskalere til proporsjoner vi ikke har opplevd før», ifølge en studie publisert i Nature i fjor 2018.
Det er det all grunn til å frykte at skjer: Hans egne fagfolk altså allerede har påpekt at det er igang.
Presidentens reaksjon? Galvão mistet jobben, Bolsonaro kalte instituttets data for «løgn», og at direktøren tjente interessene til «en eller annen miljøorganisasjon».
Bolsonaro har under valgkampen og under presidentperioden gitt sterk støtte til landets industri og landbruk på bekostning av naturvern. Om miljøministeren vil eller kan stagge ham? Nei. Ricardo Salles, som han heter, prøvde selv å bli president for et annet parti i 2018, med en valgkampanje hvor løsningen på å bekjempe blant annet politiske motstandere på venstresiden, som blant annet forfekter skogvern, ble illustrert med en pakke ammunisjon:
Mannen mistet i februar retten til å ta politiske verv i tre år etter å ha blitt fersket i å manipulere miljøkartlegginger slik at de ble bedre tilpasset gruvedriveres interesser. To uker senere ble han oppnevnt til minister av Bolsonaro.
Er brannene bare Bolsonaros feil?
Nei.
Årsaken til brannene skyldes delvis klimaendringer – regnskogene suges inn i en ond sirkel der skogbranner fra tropene bidrar massivt til global oppvarming, og hvor klimaendringene i sin tur igjen forårsaker nye, massive skogbranner. Det er slike spiraler forskerne tenker på når de snakker om «tippepunkter».
«Vi frykter skogbranner vil øke i omfang med hyppigere tørkeperioder hvis ikke noe gjøres for å stanse antenningskildene», uttalte INPEs avdelingssjef for tropiske økosystemer og naturforskning, Luiz Aragão, til Carbon Brief i fjor.
Så er det det da, at Bolsonaro ikke arbeider for å stanse disse antenningskildene – tvert imot. Et av kjerneløftene til Bolsonaros regjering er å legge til rette for landbruket, uten restriksjoner – blant annet er en rekke nye sprøytemidler tillatt av det nye regimet i Brasil, og avskogingen øker igjen.
«Tippepunkt» betyr akkurat det uttrykket innebærer: Når du har nådd det punktet, så bærer det nedover bakke. Fort. Det er ikke hver dag forskere tar i bruk så sterke ord mot statsledere som at det de bedriver er «en forbrytelse mot menneskeheten».
Har vi noe ansvar for avskogingen?
En handelspartner for brasilianske bønder er, jepp, Norge. Oppdrettslaksen vår fôres på brasiliansk soya, norske beitedyr likeså. Så når du spiser laksen din, spiser du altså «et lite stykke regnskog». Etterspørselen etter soya er en driver for avskogingen i Amazonas, på samme måte som biodiesel av palmeolje er en driver for avskogingen i Indonesia.
Miljøvernere i Norge tar nå til orde for at Solberg-regjeringen ikke bare må nøye seg med å strupe utbetalingene til regnskogbevaring, som ble gjort tirsdag, men også sette hardt mot hardt med handelsrestriksjoner. Nærmeste sjanse som byr seg er EUs forhandlinger om en handelsavtale med Brasil, Mercosur, som sistnevnte land har jobbet for å få på plass i 20 år.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviste å bruke slike sanksjonsmidler i et intervju med Klassekampen torsdag. Isaksen sier Norge «ikke kan bruke handelsavtaler som erstatning for andre internasjonale avtaler, eller at alle temaer kan tas inn på detaljnivå».
