Visitasjonssoner
Vil ransake uten mistanke
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil gi norsk politi muligheten til å opprette såkalte visitasjonssoner, der folk kan stoppes og ransakes uten bevis eller konkrete mistanker om at de har gjort noe galt. Det skriver Aftenposten i dag.
Selv om Stortinget stemte ned et Frp-forslag om visitasjonssoner i 2021 og Politidirektoratet mener det holder med dagens åpning for ransakelser utenom straffesakssporet når det er grunn til å kontrollere om noen har våpen, sier Mehl at visitasjonssoner er nødvendig for å håndtere «en kriminalitetsutvikling som har gått i retning av mer volds- og gjengkriminalitet».
Motargumentene handler blant annet om at sonene åpner for diskriminerende behandling og kan stride mot retten til respekt for privatliv.
I Sverige fikk politiet lov til å opprette slike soner, begrenset til 14-dagersperioder, ved en lovendring i fjor. I Danmark har visitasjonssoner vært en del av politiets verktøykasse siden 2004, og vært tatt i bruk over 200 ganger, men effekten er omstridt. Det foreligger ingen skikkelig evaluering, og selv om man ikke kan utelukke at sonene har en viss effekt på kriminalitetsbildet, kan tiltaket også ha uønskede effekter ved at forholdet mellom politiet og kriminelle gjenger forverres, mente kriminologer som ble intervjuet om saken i den danske avisa Information for to år siden.
USA og helse
Forbudt å snakke med WHO
Denne uka avgjør Senatet om Robert F. Kennedy jr. blir helseminister. Dette er en av de mest kontroversielle utnevnelsene fra Donald Trump, og Kennedys vaksinemotstand (han har uten seriøs vitenskapelig støtte knyttet meslingvaksinen til autisme) er en av mange grunner til det. Mens vi venter på senathøringen onsdag skjer det en hel del på det politiske helseområdet med potensielt store følger for USAs folkehelse og det globale samarbeidet.
Trump-administrasjonen beordrer folkehelse-etaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) til å stoppe all kommunikasjon med Verdens helseorganisasjon (WHO), skriver CNN. Årsaken er ifølge CDCs assisterende sjef for global helse, Dr. John Nkengason, Trumps presidentordre om at USA trekker seg fra organisasjonen, og i et brev stilet til ledergruppa skriver han at alle CDC-ansatte som har kontakt med WHO må «med øyeblikkelig virkning (…) stanse alt samarbeid og avvente nærmere instruksjoner». Dr. Lawrence Gostin ved Georgetown Universitet i Washington D.C. og som leder et koordineringsprogram for WHO, sier at dette «er et uansvarlig tiltak» som vil gjøre amerikanere mye mer utsatt.
Parallelt har Trump-administrasjonen frosset all internasjonal bistand med potensielt store konsekvenser. New York Times skriver at et av programmene som nå rammes er PEPFAR, som sikrer antiretroviral behandling til millioner av voksne og barn med HIV i afrikanske land. Ifølge avisa må lokale organisasjoner stoppe å dele ut medisiner kjøpt med amerikanske bistandspenger, selv om de allerede er levert til de lokale klinikkene. I tillegg er programmets datasystem tatt ned. Dette, i kombinasjon med at noen republikanske senatorer lenge har prøvd å stoppe programmet på grunn av abortmotstand, kan gi grunn til å tro at PEPFAR forsvinner uavhengig av når og hvis amerikansk bistand starter opp igjen.
Musk og Tangen
Offentliggjør Musks SMSer til Tangen
E24 publiserer i dag (etter måneder med innsynsbegjæringer) sms-ene mellom Oljefondets sjef Nicolai Tangen og Elon Musk.
Disse viser at Musk presset Tangen om lønnspakken som Oljefondet hadde stemt imot, der Musk blant annet skriver at «når jeg ber deg om en tjeneste, noe jeg veldig sjelden gjør, og du avslår, da bør du ikke be meg om noe før du har gjort opp for deg».
Fondet har store verdier investert i Elon Musks Tesla, og i april i fjor intervjuet Tangen Musk i podcasten «In Good Company», på Musks plattform X, selvfølgelig. Stemningen var god, og i etterkant ble det kjent at Musk var invitert til Oljefondets investeringskonferanse 2025 samt middag med Tangen.
Men så stemte Oljefondet mot Musks enorme lønnspakke i Tesla (juni 2024) og E24 skrev i oktober at Musk avlyste deltakelse og middag med begrunnelsen at det ble for dyrt og vanskelig for ham. Siden har E24 bedt om innsyn og i dag skriver Oljefondet i en e-post at «de har gjort en ny vurdering, og nå gir ut samtlige SMSer for å praktisere meroffentlighet».
Ellers i Norge og verden
▸ Etter Trumps Grønland-trusler er den danske statsministeren Mette Frederiksen på rundtur i Europa for å sikre støtte og sier i dag: – Vi får full støtte fra europeiske land om å bevare respekt for territorier og grenser. Aftenposten
▸ Stavanger Aftenblad skriver at et lite forhandlingsutvalg sitter og jobber med en pakke som skal forhindre at regjeringen slår sprekker.
▸ Europeiske og amerikanske teknologiaksjer stabiliserer seg etter at investorer i går fikk kalde føtter for sine massive investeringer i den amerikanske AI-bransjen. Reuters.
▸ Demonstranter angriper ambassader i Den demokratiske republikken Kongos hovedstad Kinshasa i protest mot Rwandas rolle i konflikten i byen Goma, der tusenvis er på flukt etter inntog fra Rwanda-støttede militsgrupper. AP
