Vindkraft
Nok et tap for reineiere som kjemper mot vindkraft
Helgeland tingrett slår fast at 72 vindturbiner på Øyfjellet i Nordland får stå der de står – midt i flyttleien til lokale reineiere.
Det på tross av at reineierne mener deres menneskerettigheter er brutt og at anlegget må fjernes.
«Selv for det tilfelle at det skulle stemme at reindriften i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt over tid ikke kan opprettholdes på nåværende nivå, vil ikke dette i seg selv være tilstrekkelig til å utgjøre brudd på SP artikkel 27 (FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, journ. anm.)» uttaler tingretten i en fersk dom som omtales av NRK.
Vindkraftselskapet Øyfjellet Wind må imidlertid betale reineierne kompensasjon for merarbeid og saksomkostninger.
Foto: Øyfjellet Wind
– Jeg tenker at forståelsen for reindrifta er ikke til stede, og det er vel det vi ser resultatet av nå (…) Det ligger vel i kortene at saken skal ankes, sier leder av Jillen-Njaarke, Torstein Appfjell.
Ukraina
«Interessant duell»
Det har vært nok en dag med kraftige russiske angrep flere steder i Ukraina. Kyivs militærsjef Serhiy Popko opplyser at byen er rammet av åtte raketter, deriblant de hypersoniske Kinzhal-missilene – dagen etter at Vladimir Putin snakket på en pressekonferanse om en «interessant (…) høyteknologisk duell» over den ukrainske hovedstaden som den ultimate testen på om de russiske overlydsmissilene er i stand til å komme seg rundt luftvernsystemer («dust», svarte Zelenskyj).
Èn person er foreløpig meldt drept, mens to er innlagt på sykehus med skader. Vrakdeler skal ha falt ned og startet branner i fire bydeler. «Nødetatene er ute og jobber overalt», melder ordfører Vitalij Klitsjko.
Det har også vært angrep på den sørøstlige byen Kryvyj Rih, der en toetasjes bygning ble kraftig skadet og seks personer skadet, ifølge myndighetene. En mann og en tenåringsjente er hentet ut fra ruinene og innlagt på sykehus, opplyser regionens guvernør Serhiy Lysak på Telegram. Russland er dessuten blitt anklaget for å ha gjennomført et omfattende cyberangrep mot Ukrainas statlige registre, ifølge The Guardian.
Samtidig skal nok en pakke med Ukraina-hjelp være på vei fra Biden-administrasjonen, som i dag har én måned igjen ved makten. Reuters skriver at pakken vil være verdt 1,2 milliarder kroner og inneholde både luftvern og artilleriammunisjon.
Foto publisert på Telegram av Kyivs byforsvar
Trump 2.0
31 dager til Trump blir president
Filter Nyheter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA.
Republikanernes majoritetsleder i Representantenes hus, Mike Johnson, har ut dagen på å formulere et budsjett partiet hans kan samle seg om og unngå at føderalstaten stenger ned lille julaften.
Det skjer etter at hans kompromissavtale med Det demokratiske partiet ble torpedert av Elon Musk og Donald Trump tidligere i uka, og et Trump-godkjent forslag i natt var langt unna det nødvendige ⅔-flertallet for å bli vedtatt. Dette forslaget innebar en suspensasjon av gjeldstaket til 2027, noe som ville gitt Trump mer økonomisk armslag som president de kommende årene. Hele 38 republikanere i Kongressen brøt rekkene og stemte mot.
Risikoen for en nedstengning av føderalstaten er et ris bak speilet som dukker opp med jevne mellomrom i drakamper i Kongressen – det betyr ikke at faren for at såvel ubehagelige som regelrett farlige situasjoner kan oppstå dersom politikerne ikke blir enige i siste liten. Alt «essensielt» arbeid ved offentlige kontorer skal fortsette, men de som jobber der kan risikere å ikke få betalt, og blant det «ikke-essensielle» arbeidet er det plenty som er nødvendig for at samfunnshjulene skal kunne rulle noenlunde som vanlig. Blant annet kan reisevirksomhet bli kraftig hemmet gjennom høytiden.
Det begynner å tegne seg et klart bilde av at Trump-kompis og verdens rikeste mann, tidligere nevnte Musk, ikke nøyer seg med å ha brukt sine monetære kapabiliteter og makt over informasjonsnettverket X til å skaffe USA en nyfascistisk president og trekke i trådene når marionettene i Kongressen skal vedta budsjett: Tesla- og Space X-toppsjefen støtter også åpent ytre høyre-partier i Europa.
Den tidligere Brexit-generalen Nigel Farage avslørte overfor BBC News tidligere denne uka at han har hatt samtaler med sørafrikaneren om en donasjon til sitt parti Reform UK, og i dag skrev Musk at «bare AfD kan redde Tyskland» som en av sine mange meldinger i sosiale medier (partileder Alice Weidler jubler over støtten).
Ingen av landene tillater riktignok at politiske partier får penger fra utlandet, men i Reform UK-tilfellet kan Musk muligens omgå forbudet ved å la donasjonen gå gjennom den britiske grenen av X-konsernet.
Foto: Gage Skidmore/Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)
Ellers i Norge og verden
Norstat har spurt folk om hvem de ønsker som statsminister dersom det var valg i dag, skriver NRK. Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg(H) har fortsatt mest støtte, men Frp-leder Sylvi Listhaug har meldt seg på kampen. 22 prosent av de som har blitt spurt svarer Listhaug, 28 prosent svarer Støre mens 34 prosent svarer Solberg.
Nye tall fra SSB viser at norske husholdningers gjeld fortsetter å øke. Økningen kan ha flere årsaker, og én av dem er forventningene om lavere renter, skriver statistikkbyrået. E24
Tre personer er lagt inn på sykehus, to med alvorlige skader, etter en knivstikking inne på en butikk på Vulkan-området i Oslo i dag. VG
Sverige avslutter sin støtte til FNs hjelpeorganisasjon for Palestina-flyktingar, UNRWA, som følge av Israels nylig vedtatte forbud mot organisasjonen. Bistandsminister Benjamin Dousa fra Moderaterna hevder avgjørelsen vil gjøre det lettere for svensk bistand å nå befolkningen i Gaza, og at den humanitære bistanden til området økes. TV4
De forente arabiske emirater har lovet USAs myndigheter å ikke bevæpne paramilitære grupper i Sudan. Det skjer etter at USA truet med å blokkere et salg av avanserte missiler til den oljerike gulfstaten. Titusener er drept og millioner truet av hungersnød på grunn av borgerkrigen i Sudan, som har pågått i over halvannet år. AFP
Polen anklager ungarske myndigheter for å opptre «fiendtlig» når de gir politisk asyl til en av statsrådene i den forrige polske regjeringen, og ber EU-kommisjonen om å reagere. Tidligere vise-justisminister for Lov og rettferdighet-partiet, Marcin Romanowski (48), er tiltalt for et stort svindelforsøk i hjemlandet, men har stukket av til Ungarn. BBC News
Foto: Høyre
