Trump 2.0
Ledere fra Russland, Ungarn og El Salvador hyller Trumps angrep på bistand
Ledere fra Russland, Ungarn og El Salvador hyller Trump-administrasjonens angrep på USAID, etaten som forvalter amerikansk bistand og utviklingshjelp globalt, skriver New York Times.
Mens verden er i ulike grader av sjokk etter Donald Trumps forslag om etnisk fordrivelse av palestinere fra Gaza («helt galimatias» og «spinnvill plan», sier norske Midtøsten-eksperter til VG; «et klart avvik», sier en mer forsiktig utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK), ble det kjent at Trump-administrasjonen trekker nesten alle ansatte i det føderale bistandsbyrået ut av feltkontorer over hele verden. Ordren trer i kraft like før midnatt fredag og gir fast ansatte i utlandet 30 dager til å returnere hjem, med mindre de har «essensielle» stillinger.
Thomas Carothers, leder for programmet for demokrati, konflikt og styresett ved Carnegie Endowment for International Peace i Washington D.C., sier til New York Times at «nyheten om oppløsningen av USAID vil bli feiret av diktatorer over hele verden og sørget over av demokrater verden over». Samme avis skriver at tidligere russisk president og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij A. Medvedev, kalte dette et «smart trekk», mens Ungarns statsminister Viktor Orbán feiret det han kaller en slutt på finansieringen av «globalistiske» organisasjoner. El Salvadors president, Nayib Bukele, som har brukt autoritære metoder for å slå ned på gjengvold, gikk også til angrep på bistandsprogrammene.
I USA har Demokratene protestert mot nedleggelsene, men Politicos sjef i Washington D.C., Rachael Bade, stiller spørsmål ved om de her går i Trumps felle. Tidligere strateger for Det demokratiske parti mener at Trump blir glad for motstanden, ettersom bistand er upopulært. David Axelrod, kjent for sitt arbeid for tidligere president Barack Obama, sier at «kutt bistand» er det første folk svarer når du spør om kutt, og en av Bades kilder i Trump-administrasjonen sier at «hvis du spør folk, mener de at regjeringen sløser med penger. Og helt enkelt, det er den kampen vi kjemper». Kilden konkluderer med at Demokratene nå inntar motsatt standpunkt – en posisjon som ikke nødvendigvis er gunstig.
Politikk eller ei, vi ser nå i praksis en abrupt avslutning av seks tiår med innsats for amerikanske interesser i utlandet gjennom bekjempelse av sult og sykdom og finansiering av utdanning, og Axelrod sier til Politico at dette allerede har gitt tragiske humanitære følger samt utfordringer for landets sikkerhet, ettersom USAs tilbaketrekning gir motstandere mulighet til å øke innflytelsen globalt.
Trusselvurdering
Advarer mot russisk sabotasje
Flere hendelser i 2024 viser hvor alvorlig trusselen fra statlige aktører er, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin trusselvurdering for 2025.
Både PST og Etterretningstjenesten peker på Russland som den største sikkerhetstrusselen mot Norge og Europa, med en økende bruk av såkalte proxyaktører – personer eller organisasjoner som ikke har formell tilknytning til etterretningen de jobber for, men er motivert av økonomi, politikk eller ideologi.
– En del kriminelle og halvkriminelle grupper anklages for å stå bak sabotasjeaksjoner i Europa som er betalt av russiske etterretningsorganisasjoner. Det dreier seg om både brannstiftelser og angrep på forskjellige typer infrastruktur, sier Jakub Godzimirski, statsviter og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), til Filter Nyheter.
I tillegg til statlige aktører utgjør politiske ekstremister en terrortrussel på det PST mener er et «moderat» nivå.
Sikkerhetstjenesten mener at trusselen fra islamister nå er den mest alvorlige ekstremisttrusselen, selv om det også anses som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i løpet av 2025.
PST peker på Active Club som en høyreekstrem rekrutteringsarena. Filter Nyheter avslørte i fjor hvem som har etablert den norske grupperingen (les vår artikkel om det her). Les vår ferske artikkel om de nasjonale trusselvurderingene her.
Melkøya
Tybring-Gjedde avgjør
Da Senterpartiet gikk ut av regjering, valgte de samtidig å endre standpunkt om elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, og dermed ser det ut til av partiet, sammen med Frp, SV, MDG, Rødt, Venstre, KrF og Pasientfokus nærmer seg flertall på Stortinget for å skrote de påbegynte planene. SV, MDG og Venstre vil at elektrifiseringen skal erstattes av karbonfangst- og lagring.
Men partiene er avhengige av støtten fra én mann: Den tidligere Frp-eren og nå uavhengige representanten Christian Tybring-Gjedde.
Til Klassekampen sier Tybring-Gjedde at han ønsker å stanse elektrifiseringen av Melkøya, men at det er uaktuelt å støtte et motforslag som innebærer at det heller bygges karbonfangst- og lagring på anlegget, slik SV, Venstre og MDG foreslår.
Ellers i Norge og verden
▸ Politiet i Sverige sier i dag at de ble beskutt da de ankom Campus Risbergska skole for voksenopplæring i går. 11 personer er bekreftet døde, inkludert gjerningspersonen som ble funnet død da politiet gjennomsøkte lokalene. Politiet sier videre at de nå etterforsker om det var flere involverte i skytingen. NRK/VG
▸ Hundrevis av kvinner ble voldtatt og brent levende etter at den Rwanda-støttede opprørsgruppen M23 inntok den kongolesiske byen Goma forrige uke. Ifølge nestlederen for FNs fredsbevarende styrke i Goma, Vivian van de Perre, skjedde grusomhetene i forbindelse med en masseflukt fra fengselet Munzenze. The Guardian
▸ Forsvaret får millionbot etter at en vernepliktig ble skadet under en granatøvelse. Nordlys
▸ I går presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den nye regjeringen, og i dag lover han blant annet rusreform og 130 000 nye boliger innen 2030. Aftenposten
