Bhatti-rettsaken
Aktor: – Hater norske verdier
I dag la aktoratet fram prosedyren i rettssaken om Arfan Bhattis (48) påståtte medvirkning til terror under pride-helgen 25. juni 2022.Statsadvokat Sturla Henriksbø åpnet med å kalle Bhatti en «mann som hater norske verdier», som senere fant «en sårbar, påvirkbar og sint [Zaniar] Matapour». Ifølge Henriksbø fikk Bhatti Matapour, som begikk angrepet, til å rette sinnet sitt mot det å utføre et terrorangrep for terrororganisasjonen IS på norsk jord. Bhatti kan få lovens strengeste straff – 30 års forvaring – dersom han blir dømt.
Påtalemyndighetens viktigste bevis er de mye omtalte chatmeldingene mellom Bhatti og en representant fra E-tjenesten som utga seg for å være medlem av IS. Aktoratet mener også at både Matapour og Bhattis atferd i forkant tyder på planlegging over tid – blant annet gjennom innkjøp, ved at Bhatti skrudde på selvsletting av meldinger, og ved at han skal ha bistått Matapour i anskaffelsen av våpen. Statsadvokaten mener meldingene beviser at Bhatti både visste om og deltok i planleggingen av terroren: – Ikke bare avslører Bhatti at han kjente til terrorplanene. Han forklarer også i meldingene at han og Matapour har drøftet dem, sier Henriksbø.
Ifølge Bhatti fulgte han bare en sjargong i disse meldingene, og hevder at han spilte med på det E-agenten skrev. Han avviser at han kjente til angrepsplaner, og nekter straffskyld. Matapour har i denne rettssaken for første gang forklart seg, og hevder at angrepet skyldtes sinne mot politiet på grunn av en barnevernssak. Bhattis forsvarere mener bevisgrunnlaget i saken er tynt.
– Bevisene er presentert som puslespillbrikker. Det er viktig å ikke se på hvert bevis – hver enkelt brikke – men å se hele bildet, sa Henriksbø i retten.
Det er satt av tre dager til sluttprosedyrer i rettssaken som startet 2. september.
Valg i USA
Gode marginer lover godt for mellomvalget neste år (og tre andre grunner til at Demokratene kan feire nattas valgseier litt ekstra)
Det demokratiske partiet feirer rent bord, og partiets venstreside så vel som store deler av den vestlig-orienterte verden jubler over at det (i amerikansk målestokk) forholdsvis sosialistisk orienterte politiske stjerneskuddet Zohran Mamdani blir borgermester i New York. Joda, man skal være forsiktig med ekstrapoleringer – ikke minst fra liberale metropoler som økonomisk, sosialt, politisk og åndelig befinner seg på en annen planet enn «flyover»-stater og småby-Amerika. Men her er fire ting å merke seg fra nattas valg i USA:
** Marginene de moderate demokratene Abigail Spanberger og Mikie Sherrill vant guvernørvalgene i Virginia og New Jersey med, kan omregnes til at partiet nå har såpass overtak på velgermassene nasjonalt, at de kan ta tilbake flertallet i Representantenes hus i mellomvalget neste år – selv med de nye valgdistriktene Donald Trump og hans kumpanjonger tegner opp. Det skriver den norske USA-kommentatoren Jan Arild Snoen basert på utregningene til analytiker G Elliott Morris.
** I California fremmet Demokratene et forslag om å tegne nye valgdistrikter i deres favør, som mottiltak til Republikanernes «gerrymandering». Forslaget ble vedtatt med så god margin at det styrker guvernør Gavin Newsoms posisjon foran nominasjonskampen til presidentvervet, skriver Snoen videre.
** Svarte velgere og latino-velgere, som gjorde en skarp høyresving ved presidentvalget i fjor, svinger til en viss grad tilbake. Ikke minst strakte Sherrills seier seg langt inn i områder av New Jersey der disse velgergruppene er helt dominerende, og der hennes budskap om at Trump har sviktet på løftene om bedre levekår og lavere priser, ser ut til å ha funnet klangbunn. Samtidig gjorde Spanberger det påfallende sterkt i velstående forstadsområder i Virginia, skriver Politico.
** Misnøye med Trump bidro sterkt til resultatet. På valgdagen oppga mer enn halvparten av velgerne i de fire nevnte valgene at stemmegivningen deres var ment som et budskap til Trump om at de misliker hans innsats som president, skriver CNN.
Ellers i Norge og verden
** I spørretimen på Stortinget i dag forsikret finansminister Jens StoltenbergFrp-leder Sylvi Listhaug om at gårsdagens vedtak om oljefondet og fondets etikkråd ikke blir en del av budsjett-forhandlingene. «Vi kommer ikke til å inngå noe forlik som er i strid med det vi gjorde i går», sa Stoltenberg. Aftenposten
** EU-landene er enige om å kutte klimautslippene med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990-nivå, med et delmål på 66-72,5 prosent reduksjon innen 2035. EU rakk dermed å fastsette nasjonale klimamål (NDC) før klimatoppmøtet COP30 i Belem, Brasil. Reuters
** Ukraina blir formell partner i den europeiske forsvarsalliansen JEF (Joint Expeditionary Force). Avtalen, som ble signert i Bodø, styrker samarbeidet mellom medlemslandene og gjør det mulig med raskere samhandling. Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier dette både gagner sikkerheten i Nord-Europa og forbereder Ukraina på en framtidig vei inn i Nato. NRK
