Aktivist fant inhabil statsadvokat: Helt avgjørende med innsyn i NNPF-liste, sier forsvarer

Mandag 23. januar skulle Oslo tingrett vurdere om plakatene av Geir Evanger og Jan Erik Bresil var vernet av ytringsfriheten eller ulovlige. I stedet ble rettssaken avvist. Foto: Marie Lytomt Norum

Mandag 23. januar satt den tidligere advokaten Bengt Erik Waldow (42) på tiltalebenken i Oslo tingrett. Oppland og Hedmark statsadvokatembeter mente 42-åringen var skyldig i «hensynsløs atferd» etter straffelovens paragraf 266.

Bakgrunnen var at 42-åringen 3. august i fjor hang opp tre plakater – i to ulike varianter – ved regjeringskvartalet i Oslo. På den ene plakaten sto det at statsadvokat Geir Evanger var «etterlyst» og «siktet for innførsel av en meget betydelig mengde hasj og MDMA» (en henvisning til den omstridte «Sult-saken», der Evanger var aktor), sammen med en oppfordring til å ringe politiets sentralbordnummer for tips.

På den andre plakaten, som var hengt opp to steder, var det et bilde av politiinspektør og lærer ved Politihøgskolen, Jan Erik Bresil. På plakaten sto det at han var «etterlyst» og «siktet for ulovlig tvangsmiddelbruk og ulovlige bierverv», og at han «utgir seg for å være politiet». «Har du info» ring Spesialenheten for politisaker som har «telefontid onsdag 1030–1045», sto det.

Bresil og Evanger er leder og nestleder i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), mens Waldow er en mangeårig kritiker av politiets metodebruk i narkotikasaker og politiets bånd til NNPF. QR-koden på den ene plakaten ledet til hjemmesiden til Rolleforståelsesutvalget – granskerne som har ettergått rolleblandingen i politiet og i januar kom med kraftig kritikk mot politietatene.

Disse plakatene ble hengt opp i Oslo sentrum i august.

I tillegg til straffesaken krevde Geir Evanger 50 000 kroner i oppreisning for plakatene. I begrunnelsen skrev han at: «Jeg må leve med at disse bildene vil være tilgjengelig for all evig tid og “Goggen” og “er ikke du i fengsel” er morsomheter som kommer til å forfølge meg i lang tid frykter jeg».

Retten: Statsadvokatens NNPF-medlemskap gir grunn til å tvile på hennes vurderinger

I utgangspunktet skulle Waldows forsvarer, advokat Jon Wessel-Aas, på mandag argumentere i retten for at plakat-ytringene er politisk satire mot maktpersoner og derfor vernet av ytringsfriheten.

Tiltalen fra Hedmark og Oppland statsadvokatembete.

Men fredagen før saken skulle starte fikk forsvareren vite via Twitter at statsadvokaten som tok ut tiltalen, Jane Lundstadsveen, selv var registrert som medlem av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) på en liste fra 2020.

Hedmark og Oppland statsadvokatembete var allerede oppnevnt som settestatsadvokat fordi Oslo statsadvokatembete erklærte seg inhabile siden de arbeidet for tett på Evanger.

I et svar til Wessel-Aas, omtalt av NRK i helga, bekreftet Lundstadsveen at hun har vært medlem i foreningen siden 2014, og at hun fortsatt er medlem.

Samtidig argumenterte hun for at hun ikke anser seg inhabil, da hun ikke har noen fremtredende verv, og at hun verken har en profesjonell eller personlig relasjon til partene.

Forsvareren mente dette ikke holdt vann.

– Koblingen er altfor tett til at vi andre kan forventes å ha tillit til at den statsadvokaten vil være helt objektiv, sier Wessel-Aas til Filter Nyheter.

Han begjærte hele saken avvist, noe han fikk medhold for i Oslo tingrett:

«Etter rettens syn gir det forhold at Lundstadsveen var, og fortsatt er, medlem av Norsk Narkotikapolitiforening allmennheten rimelig og saklig grunn til å tvile på at hennes vurderingen av hvordan siktedes ytringer – plakatene – skal forstås opp mot ytringsfriheten, er gjort på et fritt og uavhengig grunnlag», skriver tingrettsdommer Eva Schei i kjennelsen.

Retten påpeker at det var statsadvokatens oppgave å vurdere både hvorvidt ytringene er vernet av ytringsfriheten og videre om det skulle tas ut tiltale hvis hun mente de var straffbare.

«Det er i disse vurderingene helt sentralt at ytringen fra siktedes side anføres å være en politisk ytring i form av satirisk kritikk av Norsk Narkotikapolitiforening», heter det i kjennelsen.

Retten legger til grunn at det må legges til grunn at statsadvokatens medlemskap i NNPF betyr at hun er politisk uenig i Waldows kritikk:

«At hun skal vurdere om den kritikken er vernet av ytringsfriheten er uheldig med tanke på allmennhetens oppfatning. Det må i denne vurderingen også vektlegges at denne foreningen nettopp er sterkt kritisert for rolleblanding».

Utskjelt innsyn avdekket inhabilitet

Statsadvokatens NNPF-medlemskap ble oppdaget av en privatperson som fredag sjekket navnet opp mot en liste over politifolk som for to år siden var betalende medlemmer i organisasjonen.

Oversikten er tilgjengelig fordi en aktivist, som benyttet seg av et pseudonym, 27. juni 2021 ba Politidirektoratet (POD) om innsyn i alle som hadde fått NNPF-kontingent trukket rett fra politilønna.

(Ordningen med å trekke medlemskontigent av lønnsslippen, som skulle vært forbehold fagforeninger, ble avviklet etter at den ble problematisert av NRK).

POD avviste først begjæringen, begrunnet med at listen ville kunne si noe om hvem i politiet som arbeidet med narkotika, hvor mange de er og hvor de jobbet.

Senere skrev POD blant annet at innsyn «ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt», ifølge Politiforum.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde imidlertid et annet syn på saken, og ga innsyn i en liste på rundt 3000 politiansatte som i 2020 hadde fått NNPF-kontingent trukket i politiets lønnssystem.

Ett av navnene var altså Jane Lundstadsveen, som var politiadvokat før hun i fjor høst ble konstituert som statsadvokat.

Viste til organiserte kriminelle, kalte vedtak «ulovlig» og koblet inn Datatilsynet

Før departementet grep inn til aktivistenes fordel, argumenterte Politidirektoratet med at innsyn «ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt», ifølge Politiforum.

Norsk narkotikapolitiforening har tidligere gått hardt ut mot departementets utleveringen av listene. Nevnte leder Jan Erik Bresil uttalte blant annet at det kunne føre til at de ansatte ble hetset eller trakassert i sosiale medier bare fordi de har deltatt i frivillig arbeid eller er medlemmer for faglig påfyll.

– De fleste av disse medlemmene har ikke søkt offentligheten, sa han til Politiforum i januar 2022.

Han hevdet også det var et «ulovlig og grovt» brudd på personvernet, og varslet at NNPF kom til å klage til Datatilsynet og sivilombudet.

Nestleder Geir Evanger har fortalt Rett24 at foreningen ville klage til Justis- og beredskapsdepartementet for å få vedtaket omgjort. Da journalisten spurte hva som var poenget med denne klagen etter lista var utlevert, svarte Evanger:

– Det vil blant annet sette en stopper for ytterligere innsyn i denne type opplysninger. Saken reiser også en lang rekke prinsipielle spørsmål som må vurderes på en grundig måte.

Forsvarer: – Helt avgjørende

Advokat Jon Wessel-Aas slår fast at det var avgjørende for utfallet av straffesaken mot Bengt Waldow at listen over NNPF-medlemmer i politiet var tilgjengelig.

– I denne saken var det helt avgjørende at noen hadde fått innsyn der for et par år siden og at noen som satt på den listen fulgte med, sier forsvareren til Filter Nyheter, og peker på at statsadvokaten ikke opplyste om medlemskapet på eget initiativ.

– Normalt skal jo i dette tilfellet statsadvokaten selv ta opp forhold som partene i saken kan ha en mening om med tanke på habilitet. Her mener jeg at statsadvokaten burde ha gjort det, eller rett og slett sagt at «jeg er ikke habil».

Wessel-Aas sier han håper denne saken bidrar til å øke rollebevisstheten i politiet.

– Når det er sagt så fikk vi denne avgjørelsen i dag fordi NNPF er innvevd i hele ytringen og i den debatten. Det er ikke sånn at en som har vært medlem av NNPF ikke kan være påtale i en vanlig narkosak, men her var det viktig.

– Har du vurdert å sjekke dette tidligere? 

– Jeg må innrømme at da jeg kom inn i saken tok jeg det bare for gitt, jeg hadde ikke engang «drømt» om at de ville funnet på dette. I denne saken er det en kritisk ytring mot makta og NNPF. Så er det kollegaene deres, og i dette tilfellet til og med et annet medlem av foreningen som skal bruke politi og påtale for å sørge for at de blir straffet. Oslo statsadvokatembeter hadde vurdert seg inhabile fordi de satt så tett på Geir Evanger, og da blir du betrygget og tenker at her har de i hvert fall tenkt på habilitet. Vi i omverdenen skal ikke tenke at de som tar ut tiltale er medlem uten å flagge det selv, man skal gå ut i fra at det er en selvfølge.

Filter Nyheter har kontaktet NNPF for en kommentar uten hell. Fornærmede Geir Evanger, som i utgangspunktet skulle vitne i retten, uttalte seg mandag til Dagbladet:

– At saken ble avvist, tar jeg til etterretning. Jeg møter neste gang jeg blir innkalt.

– Politisk satire om rolleblandingen

NNPF arbeider for en restriktiv narkotikapolitisk linje der straff står sentralt og var iherdige motstandere av forslaget til rusreform som til slutt ble stemt ned i Stortinget i 2021.

Det regjeringsoppnevnte Rolleforståelseutvalget gransket i et drøyt år politiets bindinger til den narkotikapolitiske foreningen. Da rapporten kom i januar, viste granskerne til en rekke eksempler på at politiet ikke har klart å skille godt nok mellom rollene, og beskrev samrøret som et «demokratisk problem og et rettssikkerhetsproblem».

Tiltalte i plakatsaken har selv slått fast at ytringene var politisk satire i lys av debatten rundt rolleblandingene i politiet.

I retten viste forsvareren hans til konklusjonene i Rolleforståelseutvalgets rapport da han argumenterte for at statsadvokaten var inhabil med sitt NNPF-medlemskap. Han mener uavhengig påtalemyndighet er særlig viktig med tanke på allmennhetens oppfatning i denne saken.

Ifølge retten er det utvilsomt at plakaten av Bresil var å regne som direkte kritikk av Norsk narkotikapolitiforening, siden QR-kodet lenket til granskningsutvalget.

«Dette utvalget skulle granske og besvare diverse spørsmål om forholdet mellom politiet og den private foreningen Norsk Narkotikapolitiforening. Bresil er leder for Norsk Narkotikapolitiforening». 

Selv om QR-koden på plakaten med bilde av Evanger hadde et mer omstendelig poeng og ikke dreide seg om NNPF, mener retten likevel at de to plakatene må ses i sammenheng:

«Siktede anfører på samme måte som for den andre plakaten at også denne var kritikk av Norsk Narkotikapolitiforenings politikk. Etter rettens syn må derfor også vurderingen av den ytringen denne plakaten innebærer, ses i sammenheng med Norsk Narkotikapolitiforening, og statsadvokatens medlemskap i Norsk Narkotikapolitiforening er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiske vurdering».

Kan bli henleggelse eller ny rettssak

Filter Nyheter har spurt Iris Storås, førstestatsadvokat/embetsleder ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, om hun var kjent med medlemskapet før begjæringen fra forsvarer fredag.

Hun fortalte mandag ettermiddag at hun akkurat hadde fått kjennelsen oversendt fra Oslo tingrett, og at hun må gjennomgå den før hun gir noen kommentar:

– Saken vil bli oversendt tilbake til oss for behandling. Før det kan jeg ikke kommentere saken, sier hun.

Wessel-Aas tror at saken vil bli droppet dersom det ender opp med at en ny og uhildet statsadvokat ser på saken med nye øyne.

Aktor Sigrid Morseth og forsvarer Jon Wessel-Aas i Oslo tingrett. Foto: Harald S. Klungtveit

Klandrer justisministeren: – En farse

MDG-leder Arild Hermstad mener denne saken viser at det er «på overtid» å rydde opp i politiet og påtalemyndigheten.

– Det er justisministerens klare ansvar å ta et oppgjør med ukulturen, hvis ikke vil NNPF fortsatt få legge altfor store føringer i norsk ruspolitikk, og det må ta slutt. Det er en fallitterklæring for rettsstaten Norge at det er blitt opp til frivillige ildsjeler på Twitter å avsløre hvorvidt politiet følger loven og opptrer på en habil måte. Hadde det ikke vært for disse ville vi ikke visst at statsadvokaten var NNPF-medlem, og da hadde denne saken sannsynligvis fortsatt i rettssystemet på feil grunnlag.

Han mener justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og politiet ennå ikke har tatt alvoret av rolleblandingen inn over seg:

– Hadde justisministeren og systemet under henne faktisk vært tydelig på at samrøret er helt uakseptabelt og må ta slutt, så ville vi sluppet å være vitne til denne farsen vi nå ser i tingretten.

  • Endring 24. januar kl. 21.20: Korrigering av fornavn på Jane Lundstadsveen.

Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.