Foran søndagens lokalvalg i delstatene Thüringen og Sachsen øst i Tyskland, viser meningsmålinger at det innvandringsfiendtlige ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) leder solid foran kristendemokratene (CDU) i Thüringen med rundt 30 mot 22 prosent av stemmene, samtidig som partiet stiller omtrent likt med CDU i Sachsen. AfD har befestet sin posisjon i de tidligere DDR-delstatene stadig mer siden forrige lokalvalg for fem år siden, da partiet kom på overraskende sterke andreplasser etter henholdsvis venstrepartiet Die Linke i Thüringen og CDU i Sachsen (etter en økning i oppslutning på nesten 13 og 18 prosentpoeng). CDUs øverste leder, Friedrich Merz, gjentok forrige uke at partiet aldri vil inngå noen form for politisk allianse eller styre sammen med AfD.
Merz’ løfte gjør at partiet som foreløpig ligger an til en tredjeplass i begge delstater, det nyopprettede, populistiske ytre venstre-partiet Sahra Wagenknecht-alliansen (BSW), kan bli en avgjørende koalisjonspartner for å oppnå flertall i de regionale delstatsforsamlingene. BSW kobler tradisjonell venstresosialistisk økonomisk politikk med kritikk av Nato, tysk Ukraina-støtte og den rådende innvandringspolitikken, og presenterer seg som et alternativ til AfD. Torsdag ble partileder Sahra Wagenknecht – som brøt med sitt forrige parti Die Linke så sent som i fjor – sprayet med rosa maling under et valgkamparrangement i byen Erfurt, men kom fra det uten videre skade. En middelaldrende, hvit mann ble pågrepet på stedet.
66 DAGER IGJEN: Det kom ingen store nyheter fra Kamala Harris‘intervju med CNN, noe som er gode nyheter for presidentkandidaten.
Fordi presidentkandidatens valgkampstab hittil har skjermet henne fra lengre utspørringer fra journalister, og dermed gitt rom for Donald Trump til å hevde at hun er hjelpesløs uten et talemanus, var det i forkant enorm oppmerksomhet rundt seansen med CNNs Dana Bash.
Harris ble utfordret både på saker hun har endret ståsted i og på hvorfor hun ikke har gjennomført sine nåværende valgløfter i løpet av årene hun har vært visepresident – men kommentatorene i de store mediene ser ut til å være enige om at hun turnerte svarene uten å gi noen ny ammunisjon til Trump-leiren.
Trump fortsetter på sin side med rasistiske og kvinnefiendtlige stikk mot Harris, og New York Times påpeker hvordan det kan slå tilbake på ham denne gangen.
NOE KAN DE FAKTISK ENES OM: Under åpningen av oljemessa ONS i Stavanger denne uka forsøkte rundt 100 personer fra Extinction Rebellion, deriblant Greta Thunberg, å hindre oppstarten av konferansen ved å sitte ned og sperre tre innfartsårer til konferansen. På samme konferanse delte Sokkeldirektoratet ut pris til Aker BP for selskapets «kreativitet, tålmodighet og risikovilje» i arbeidet med å øke olje- og gassutvinningen utover det som kan forventes. Så ja, striden rundt norsk olje- og gassvirksomhet tar mer og mer av oksygenet i norsk klimadebatt. Når en side roper ut anklager om «blod på hendene», og den andre roper «drill baby, drill», er det ikke urimelig å si at man er i ferd med å kjøre seg fast. Kanskje viktigere: Det avleder fra en debatt man kan hevde er mer sentral. Klikk her og les mer i ukas utgave av vår faste klimaspalte ELENDIG FREDAG. Krever abonnement, men det får du her (fra kr. 70,- i måneden og uten bindingstid).
BRENNA VIL HA STRENGERE INNVANDRINGSPOLITIKK: I et utkast til Arbeiderpartiets nye partiprogram, som Aftenposten har fått tilgang til, foreslår partiet å stramme inn politikken på en rekke saker. Det er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna som leder arbeidet med partiprogrammet opp mot landsmøtet. Hun vil ikke kommentere detaljene i dokumentet som er lekket, men sier til Aftenposten at «det er en grunntone av alvor i programmet, som er annerledes enn tidligere». I utkastet til det nye programmet foreslår Brenna å fjerne «mer human» i dagens program hvor det står at partiet «vil ha en mer kontrollert innvandring gjennom en helhetlig politikk som er mer rettferdig, mer human og mer bærekraftig». Videre foreslås det å skjerpe tilknytningskravet til Norge ved familiegjenforening for flyktninger, stille strengere krav til norskopplæring og åpner for å endre skolegrenser i segregerte bydeler.
