Da rettssaken mot Djordje Wilms (18) startet mandag, erkjente han straffskyld for det muslimfiendtlige og rasistiske drapet på Tamima Nibras Juhar (34) på et botreningstiltak på Kampen i Oslo natt til 24. august i fjor.
34-åringen ble drept med minst 69 knivstikk.
I Oslo tingrett i dag fortalte Wilms at han forsøkte å skamfere offeret ytterligere – fordi han ville posere med liket på bilder som han kunne spre i sosiale medier for å inspirere andre høyreekstremister til mer vold.
– Jeg kjempet for hvit makt, sa Wilms i sin forklaring i retten, og tilføyde senere:
– Jeg tenkte at folk skulle se på meg som en helt på grunn av det jeg gjorde.
Wilms bekrefter at han vurderte å også drepe en gutt tilknyttet botilbudet på Kampen fordi han var muslim. Etter drapet på Tamima tok han på seg en hjelm med visir og så for seg å stjele et skytevåpen og drepe så mange muslimer som mulig i en moské i Hønefoss, men ga etterhvert opp å finne transport.
– Planen var å drepe flest mulig, sa Wilms om sitt muslimhat i retten.
Ifølge drapsmannen var hans viktigste inspirasjonskilde manifestet til den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant, som i 2019 skjøt og drepte 51 mennesker og skadet ytterligere 40 i angrepet på to moskeer i Christchurch i New Zealand.
Wilms var også sterkt påvirket av Anders Behring Breiviks terrorangrep 22. juli 2011, som i likhet med Tarrants massakre var begrunnet med konspirasjonsteorier om at makthavere målrettet «skifter ut» den hvite befolkningen med muslimer.
18-åringen har de siste tre månedene tonet ned ideologien og hevder han har endret holdninger, men påtalemyndigheten og Kriminalomsorgen antyder at endringen kan være del av et forsøk på å unngå en forvaringsdom.
Bekrefter kobling til nynazistisk, norsk chatgruppe
I politiavhør har Wilms fortalt at han så seg som del av en «rasekrig» og at han ville «vise Norge mitt budskap».
Målet hans var, ifølge ett avhør, å «drepe muslimer, skitne folk, som ikke tilhører dette landet, eller Europa».
«Kall det gjerne terror», sa Wilms til politiet om sine egne handlinger i avhør, der han beskrev sitt ønske om at angrepet skulle lede til at andre høyreekstremister tok til våpen.
Wilms, som har foreldre med bakgrunn fra Serbia, kom til Norge som seksåring under en turbulent oppvekst som først ble overtatt av barnevernet i Tyskland, så av norske institusjoner og fosterforeldre her.
I Oslo tingrett beskrev Wilms en radikalisering i tenåra der han lenge skal ha vært oppslukt av ekstrem vold, vikingtiden, det tyske keiserriket og «herskere», at han etterhvert brukte utallige timer på YouTube-videoer som glorifiserer nazisme, og at han så opp til Adolf Hitler.
– Jeg begynte å fascinere meg for politikk og historie og ikke minst naziregimet, sa 18-åringen i retten mandag.
Samtidig skal han ikke ha hatt noe sosialt liv utenfor institusjonen utover å ha holdt kontakt med tidligere skolevenner digitalt.
Våren 2025 ble Wilms interessert i Telegram-kanalen til det høyreekstreme partiet Alliansen, som var ledet av Hans Jørgen Lysglimt Johansen. I retten beskrev 18-åringen dette miljøet som veldig antisemittisk og opptatt av folk som Hitler og Mussolini. Filter Nyheter har tidligere avslørt at han chattet sporadisk med nynazister i forumet fra 26. mars til rundt 9. april i fjor og at han da erklærte støtte til Lysglimt Johansen og hans parti.
I retten fortalte Wilms også at han ble kontaktet på direktemelding av en høyreekstremist i Alliansen-chatten, men at dialogen ikke skal ha ledet til noe.
Ifølge tiltaltes framstilling var det tidlig i juni at han begynte å tenke på å utføre høyreekstreme voldshandlinger selv. Via en dokumentar om bærumsterroristen Philip Manshaus hadde han da blitt nysgjerrig på Christchurch-angrepet, før det «gikk et lys opp for ham» da han leste Brenton Tarrants manifest.
– Da jeg leste det manifestet tenkte jeg «det er riktig», jeg støtta det, ble veldig inspirert og tenkte «nå skal jeg også gjøre noe, sa Wilms i Oslo tingrett.
Wilms skal også ha sett videoer med detaljer om Anders Behring Breiviks massakre på Utøya og bilbombe i regjeringskvartalet «nesten hver dag» sommeren 2025, inkludert på drapsdagen.
Årsaken til at Wilms ikke er tiltalt for terrorisme, er en «samlet vurdering» der påtalemyndighten kom til at planene hans om angrep utover drapet på Tamima, ikke var realistiske nok juridisk sett.
– At noen har høyreekstreme tanker og motiv er ikke tilstrekkelig for å konstatere terrorhensikt, sa statsadvokaten i sitt innledningsforedrag, og understreket at drapet var «planlagt og rasistisk motivert».
Meldte seg inn i SIAN kort tid før drapet
I august, rundt to uker før drapet, betalte Wilms medlemskontingent til Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), den muslimfiendtlige organisasjonen ledet av straffedømte Lars Thorsen.
– Jeg meldte meg inn i SIAN fordi vi hadde like meninger om muslimer, bekreftet Wilms i retten i dag.
– Fikk du noen gjenklang der, noen styrke i tankene dine? spurte 18-åringens forsvarer, advokat Petter Mandt.
– Jeg følte det. Det gjorde noe med meg, svarte Wilms.
SIAN er en organisasjon som jobber for at norske muslimer skal fengsles og deporteres på grunn av deres religion, og som bruker borgerkrigsretorikk der muslimer betegnes som «uintegrerbare barbarer», «inntrengere» og «okkupanter» som utfører «folkemord i Europa».
I tida rundt Wilms’ innmelding, skrev SIAN-lederen blant annet en tekst der Thorsen framstiller 22. juli-terroren i 2011 som en «effekt» av Arbeiderpartiets innvandringspolitikk og kalte dagens AUF-leder – Utøya-overlevende Gaute Børstad Skjervø – en «morderzombiesupporter, som støtter terrorister under fjernere himmelstrøk».
«Siktede forklarte at han har vært inspirert blant annet av budskapet til SIAN og deres kritikk av religionen Islam. Han mener at denne religionen er skadelig for Norge og at Norge er i ferd med å bli et shariaregime», heter det i politiets referat fra et av avhørene med Wilms som ble lagt fram i retten.
Da Filter Nyheter i august i fjor konfronterte Lars Thorsen med den terrorsiktede 18-åringens antatte medlemskap i SIAN, gikk Thorsen langt i å anerkjenne Wilms’ fiendtlige holdninger til muslimer:
«At han sympatiserer med SIAN sitt syn på islamproblemet er forståelig sett hen til hans etnisitet. Serbere kjenner islams ondskap godt, og de har et bevisst forhold til egen identitet og historie. Et flertall av nordmenn deler vår oppfatning av islamproblemet. Dermed har gjerningsmannen en normal virkelighetsforståelse (…), og slike som deg er de ekstreme. Det er hans valg av virkemiddel som er ekstremt, ikke faktakunnskapen», skrev Thorsen.
Thorsen er tidligere dømt til betinget fengsel for hatefulle ytringer om norske muslimer, etter at retten I 2019 slo fast at utsagn på SIANs løpesedler utgjorde «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». I 2022 ble Thorsen dømt til 21 dager ubetinget fengsel for vold etter å ha brukt såkalt forsvarsspray mot to personer i forbindelse med koranbrenninger på Tøyen og på Mortensrud i Oslo.
– Lett offer fordi hun var jente
18-åringen bekreftet i retten at han ikke hadde noe imot Tamima Nibras Juhar personlig, og at hun til og med hadde laget mat til ham, vært hyggelig og kommet med oppmuntrende ord til ham tidligere på drapskvelden.
Da var først da han ble kjent med at hun var muslim, at han utpekte henne som mål for drapet, ifølge politiavhør.
– Jeg tenkte hun var et lett offer fordi hun var jente, jeg visste at jeg var fysisk sterkere enn henne, sa Wilms i retten.
Han viste ingen tegn til følelser da han fra vitneboksen beskrev hvordan 34-åringen «skrek og fikk panikk» da han overfalt henne på personalrommet.
På et tidligere tidspunkt innledet Wilms en diskusjon om politikk med Tamima. «Hun svarte at hun stemte Rødt, han tenkte ikke så mye om det. Men han sa han ville stemme Frp», heter det i avhørsreferatet.
Fordi Tamima var muslim skal han imidlertid ha tenkt at hun var en «skitten parasitt» som ikke burde ha lov til å forholde seg til norsk politikk.
Så snart han fikk betalingsmidler, bestilte Wilms i fjor sommer en kniv, en stor hjelm og svarte, uniformslignende klær på nettet – ment å etterape tidligere høyreekstreme terrorister.
– Jeg husker da jeg fikk kniven at den gjorde noe med meg, jeg kjente adrenalinet i kroppen fordi jeg visste hva jeg skulle bruke den til, sa Wilms i retten.
På åstedet beslagla politiet en dagbok der Wilms, ifølge ham selv, skal ha skrevet at han var villig til å dø for ideologien.
Hevder han ville få haik og drepe bilsjåfør i Oslo for å skaffe transport til videre terror
Wilms’ forklaring i retten kan ha gitt aktoratet ammunisjon til en påstand om forvaring for Wilms, altså en tidsubestemt straff, noe tiltalte ikke ønsker.
I tillegg til uklarhetene rundt om han holder på ideologien, har 18-åringen flere ganger bekreftet at han ved ulike anledninger kan ha vært i ferd med å drepe eller skade ytterligere personer – og at han har en utfordring med sinneutbrudd.
Mandag fortalte Wilms at han, etter å ha mislykkes med å stjele drapsofferets bil til bruk i det tenkte terrorangrepet i Hønefoss, forsøkte å få haik med bilister i Oslo sentrum, med tanke på å drepe en vilkårlig sjåfør og ta vedkommendes bil.
Han formulerte seg også som at det som hindret ham i å drepe taxisjåføren han etterhvert endte opp med, var at mannen var ham fysisk overlegen.
Mandag svarte 18-åringen også bekreftende på at hans tidligere voldstrusler mot sin daværende fostermor, var i ferd med å manifistere seg, og at trusler mot en annen kvinne i barnevernet ble utløst av «et sinne som bare tok over».
– Har du et sinneproblem?, spurte aktor, statsadvokat Cecilie Schløsser Møller,
– Jeg har mye sinne, ja
– Hva er det som gjør deg sint?
– Mye rart. Når jeg blir sulten, hvis jeg blir trigget av noe. Blikk. At noen peker på meg, for eksempel, svarte Wilms.
Aktor påpekte at Wilms har beskrevet seg som «glad og stolt» etter drapet, at han smilte i avhør mens han viste etterforskerne «stabbeteknikken» han brukte , at han sammenlignet det groteske drapet med elgjakt, og at han virket opprømt da han flyktet etter å ha gjennomført deler av «oppdraget» han planla.
Statsadvokat Schløsser Møller beskrev det mandag, som uomstridt at Wilms har strafferettslig skyldevne – altså at han anses som tilregnelig.
– Samtidig har han en gjennomgripende personlighetsforstyrrelse som, slik vi forstår det, øker risikoen for fremtidig vold, sa aktor.
De sakkyndige psykiaterne skal legge fram sine vurderinger til slutt i hovedforhandlingene.
