Over verdenshavene – fra polare områder til tropiske og subtropiske soner – driver tusenvis av bøyer.
Med faste intervaller dykker de ned i havdypet og registrerer endringer i havtemperatur, saltinnhold og strømforhold. Målingene sendes via satellitt til forskningsstasjoner på land.
På Mauna Loa, Hawaii, over skydekket og langt fra lokale forstyrrelser, står sensorer som benytter infrarød spektroskopi til å registrere endringer i atmosfærens karbondioksidinnhold.
Over polene svever satellitter som kartlegger havisens tykkelse med en presisjon ned til to centimeter, noe som var utenkelig for bare noen tiår siden.
Systemene fungerer på mange måter som menneskehetens sanseapparat:
Et globalt nettverk av måleinstrumenter som gir oss kontinuerlig innsikt i tilstander og endringer som ellers ville gått oss hus forbi. De fungerer i det stille, men forutsetter institusjoner og faglig kontinuitet.
Og dessuten en politisk vilje vi lenge har tatt for gitt.
Stanser kritiske målinger av is og snø
Mandag 5. mai ble det offentlig kjent at National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) avslutter arbeidet med å registrere havisen og snødekket i Arktis.
NOAA er en føderal etat i USA underlagt det amerikanske handelsdepartementet. Etaten har ansvar for å overvåke og forske på forhold i hav og atmosfære, og arbeider med alt fra værvarsling og klimaovervåkning til kartlegging av havbunnen og forvaltning av marine ressurser...
