- Dette er en kommentar av Sree Sreenivasan – grunnlegger av selskapet Digimentors, tidligere digitaliseringsansvarlig for bystyret i New York City og professor ved Columbia University Graduate School of Journalism. Kommentaren er opprinnelig publisert her og gjengitt med tillatelse.
Vi har gått inn i en ny gullalder – the gilded age. Til tross for hva navnet antyder, er ikke dette en tid de fleste av oss ønsker å leve i. Likhetene mellom dagens USA og det amerikanske samfunnet og politikken på slutten av 1800-tallet er slående, uomtvistelige – og burde vekke frykt.
Donald Trumps andre presidentperiode er noe helt annet enn den første. En blanding av ideologiske fanatikere, fast bestemte på å gjennomføre så mye som mulig av Project 2025, og teknofuturister som følger Elon Musks lære og ser hele ideen om et folkestyrt samfunn som et anakronistisk hinder i moderne tid, forsøker nå å fundamentalt utradere staten.
Dette er ikke en overdrivelse.
Musk har kanskje ikke den emosjonelle intelligensen til å ha et virkelig verdigrunnlag, men han er forpliktet til å avvikle menneskestyrt forvaltning – om ikke annet for å øke sin egen enorme rikdom. Peter Thiel, som JD Vance skylder hele sin politiske karriere, er en sann troende. Nå har disipler av disse to mennene blitt plassert i sentrale IT-posisjoner i det føderale statsapparatet, med mandat til å gå så langt de kan – inntil rettsvesenet eventuelt setter en stopper for dem.
Alt dette startet i Italia i 1909 med Filippo Tommaso Marinetti og «Det futuristiske manifest». De italienske futuristene var fascinert av biler, mente fortiden var en byrde som holdt samfunnet tilbake, og foraktet kvinner. Stopp meg hvis dette høres kjent ut. Lytt til denne episoden av podcasten Book Club from Hell for en god diskusjon om dette verket, og om futurismen som bevegelse.
Men hvis de italienske futuristene startet denne strømningen, var det boka «The Sovereign Individual» fra 1997 som blåste nytt liv i den. Forfattet av William Rees-Mogg og James Dale Davidson, legger boka fram et verdensbilde der den såkalte «kognitive eliten» bør overta samfunnet etter at staten er svekket og delegitimert.
Den tar futuristenes teknologioptimisme og oversetter den til den digitale kommunikasjonens tidsalder. Boka hevder at digital valuta og desentralisert massekommunikasjon uunngåelig vil utsulte og kollapse staten. Thiel har fulgt denne visjonen i tre tiår, og skrev til og med forordet til nyutgivelsen i 2020.
Thiel og Musk er bevegelsens operasjonelle arm. Milliardærinvestoren Marc Andreessen er evangelisten – han har til og med sitt eget manifest – mens den intellektuelle hjernen bak bevegelsen er Curtis Yarvin. Det er lett å finne tankene hans på nettet, men alle som prøver å forstå hva som skjer i amerikansk politikk akkurat nå bør se dette intervjuet. Folkene som følger Musk og har blitt utplassert i offentlig forvaltning, tror fullt og helt på det Yarvin sier her:
Her snakker Yarvin om hvordan hans RAGE-plan (Retire All Government Employees) kan gjennomføres: De bør ganske enkelt ignorere domstolsavgjørelser som forsøker å begrense dem. De bør tvinge Kongressen til lydighet, blant annet ved å mobilisere sin populistiske base mot motvillige lovgivere. Og liberale eller «mainstream» medieorganisasjoner og universiteter bør stenges umiddelbart.
Det første er allerede i gang. Det andre har skjedd flere ganger og vil fortsette så lenge Musks penger flyter. Og akkurat nå arbeider de med å svekke mediene og universitetene. Det er en mørk visjon, og de fleste av oss har ingen plass i dette fremtidsbildet.
Det som slår meg mest, er den totale forakten for alt som har skjedd for mer enn 30 år siden. Historie er en sykdom for disse menneskene. Her er et utdrag av hvordan Andreessen beskriver det han kaller «fienden» i sitt «Techno-Optimist Manifesto»:
Vår fiende er stagnasjon. Vår fiende er anti-meritt, anti-ambisjon, anti-strebing, anti-prestasjon, anti-storhet. Vår fiende er statisme, autoritarisme, kollektivisme, sentral planlegging, sosialisme. Vår fiende er byråkrati, vetokrati, gerontokrati, blind underkastelse til tradisjon.
Vår fiende er elfenbenstårnet, den selvsikre ekspertverdensanskuelsen, som fråtser i abstrakte teorier, luksustro, sosial ingeniørkunst – frakoblet den virkelige verden, uvalgt, uten ansvar – som leker Gud med andres liv uten å måtte ta konsekvensene.
For denne kabalen har den tomme beholderen Trump vist seg å være det perfekte verktøyet. Han har sagt at han vil innlede en ny «gullalder» for Amerika, men det er åpenbart at ingen av disse menneskene har brukt fem minutter på å sette seg inn i konsekvensene av den opprinnelige amerikanske gullalderen. Musk, Thiel og resten ser ut til å betrakte seg selv som moderne versjoner av industriherrene Cornelius Vanderbilt og Jay Gould.
Likhetene er urovekkende.
Akkurat som jernbane-, skipsfart- og byggebaronene på 1800-tallet, prediker Musk og Thiel en ekstrem individualisme der de beleilig nok utelater hvor avgjørende offentlig støtte har vært for deres suksess. Føderale landtilskudd gjorde ekspansjon og logistikk mulig, slik at datidens industrialister kunne bygge forretningsimperier og tilpasse det politiske systemet etter sin vilje. Musks selskaper har til sammen mottatt nærmere 40 milliarder dollar i inntekter fra amerikanske myndigheter – så langt vi vet – og Thiels formue er bygget på lignende grunnlag.
Store deler av rikdommen deres er dessuten tuftet på internett – en statlig oppfinnelse.
Det du ikke hører Musk, Trump og Thiel snakke om, er hvor voldsom reaksjonen mot ulikheten i den opprinnelige gullalderen faktisk var. Den kom ikke i form av leserinnlegg og kronikker, men opptøyer, målrettet vold mot næringslivsledere, arbeideropprør og mer. Som Joshua Zeitz skriver i en utmerket artikkel i Politico, bør konservative frykte en ny gullalder for USA – ikke omfavne den.
De menneskene som besitter rikdommen, innflytelsen og – i noen tilfeller – kunnskapen som trengs for å løse menneskehetens største problemer, som fattigdom, klimaendringer, sult og sykdom, velger i stedet å bygge dommedagsbunkere på øyer og profittere på samfunnets oppløsning – helt til det ikke finnes mer å hente, og staten kollapser.
Det er disse menneskene som nå former framtiden for trygdesystemet, helsetjenester, militæret, miljøpolitikken, utdanning, vitenskapelig forskning – og alt annet.
Det er umulig å overdrive hva som står på spill. DOGE (Department of Government Efficiency) har allerede tatt i bruk minst ett AI-program, kalt GSAi, i offentlige systemer – inkludert Utdanningsdepartementet (hvil i fred). De ruller ut government-by-chatbot akkurat nå – og mer er i vente.
Vi har vært gjennom dette før. Det fungerte ikke da heller. Å fjerne private industrialister fra våre felles systemer vil bli smertefullt – men kanskje helt nødvendig.
- Dette er ikke tiden for ekkokamre. Derfor åpner vi relevante Filter-artikler om Trumps USA for alle våre lesere. Hvis du ønsker å støtte Filter, bli abonnent HER eller vipps et valgfritt beløp til 73 15 46.
