Nasjonale trussel-rapporter: Stor fare for russiske sabotasjeaksjoner i Norge

De nasjonale trusselvurderingene legges fram i dag. Flere hendelser i 2024 viser hvor alvorlig trusselen fra statlige aktører er, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin trusselvurdering for 2025. Både PST og Etterretningstjenesten peker på Russland som den største sikkerhetstrusselen mot Norge og Europa, med en økende bruk av såkalte proxyaktører.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har økt Russlands informasjonsbehov og den russiske etterretningens vilje til å ta høy risiko. Ifølge PSTs nasjonale trusselvurdering lyktes de i å gjennomføre flere titalls tilfeller av sabotasje og forstyrrende aktivitet på europeisk jord i løpet av fjoråret. 

Siden 2023 har russerne dessuten gjennomført flere titalls sabotasjeaksjoner og «forstyrrende aktiviteter» ved bruk av proxyaktører – personer eller organisasjoner som ikke har formell tilknytning til etterretningen de jobber for, men er motivert av økonomi, politikk eller ideologi. 

Mål for disse aksjonene har primært vært eiendom og logistikk-infrastruktur knyttet til leveranser til Ukraina, men også ordinær sivil infrastruktur, blant annet transportmidler og butikker, skriver PST. 

– En del kriminelle og halvkriminelle grupper anklages for å stå bak sabotasjeaksjoner i Europa som er betalt av russiske etterretningsorganisasjoner. Det dreier seg om både brannstiftelser og angrep på forskjellige typer infrastruktur, sier Jakub Godzimirski, statsviter og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Også Etterretningstjenesten skriver om proxygrupper i sin trusselvurdering. Den økende bruken av slike grupper skyldes blant annet utvisningen av russisk etterretningspersonell fra europeiske land. De utfører påvirkningsoperasjoner, politisk undergraving, sabotasje og informasjonsinnhenting på vegne av russiske statlige aktører, ifølge E-tjenesten.

«Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har i 2024 rekruttert europeiske statsborgere via digitale kontaktflater, og tilbudt dem betaling for å utføre konkret og gradvis mer alvorlig sabotasje. Flere tilfeller av brann og hærverk i Europa gjennom året er etter alt å dømme et uttrykk for en større og koordinert russisk innsats for å avskrekke og sabotere vestlig våpenstøtte til Ukraina», skriver E-tjenesten i sin trusselvurdering.

Norsk Ukraina-hjelp kan bli mål

PST har så langt ikke observert forsøk på slike aksjoner i Norge, men vurderer det som «sannsynlig» at russisk etterretning vil forsøke seg på det i 2025. Det betyr at det er «god grunn til å forvente» at det vil skje. 

«Hensikten med eventuelle aksjoner mot mål i Norge vil være å forhindre våre leveranser til Ukraina eller å påvirke opinionens holdning til Ukraina-støtte i negativ retning. Mål for eventuelle aksjoner i Norge vil sannsynligvis ligne på det vi har sett i Europa (…) Om, hvordan og i hvilket omfang dette eventuelt vil skje, avhenger blant annet av utviklingen av krigen i Ukraina», skriver PST.

Mer enn 100 mistenkelige hendelser i Europa i 2024 har trolig dreid seg om russiske sabotasjeaksjoner, hevdet Tsjekkias utenriksminister i forkant av et møte med sine Nato-kolleger i Brussel i desember. Det dreier seg blant annet om brannstiftelser, brannbomber og til og med attentatforsøk. 

I fjor sommer arresterte polsk politi åtte polske, ukrainske og belarusiske personer mistenkt for å ha planlagt sabotasjeaksjoner på vegne av russisk etterretning. Blant annet er de anklaget for å ha startet brannen som ødela Warszawas største kjøpesenter. Personene kan ha blitt rekruttert fra kriminelle kretser, hevdet statsminister Donald Tusk. Pågripelsen var en av flere polsk politi gjorde første halvår 2024. 

Da den avdøde russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs stabssjef ble brutalt overfalt og banket opp i Vilnius i mars, hadde gjerningspersonene bakgrunn fra en fotballpøbel-gruppe, ifølge den uavhengige russiske avisa Sota News.

Ifølge Jakub Godzimirski kan slike grupper kontaktes på Telegram eller andre russiske kommunikasjonskanaler og lokkes inn i den russiske etterretningens favn gjennom betaling for enkle oppgaver.

– Deretter kan de bli tvunget til å gjennomføre mer alvorlige aksjoner straks de er «fanget av systemet». Eller simpelthen lokkes med enda større pengesummer, sier han.

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Filter Nyheter at både innhenting av etterretning og forberedelser økte veldig etter at Russland gjeninvaderte Ukraina i 2022.

– Mye av det vi ser i dag handler mer om forberedelse, kartlegging og svekkelse i forkant av eventuelle sabotasjer. Dette er i spennet fra bilder av fysiske militære installasjoner til informasjonsoperasjoner for å svekke vårt psykologiske forsvar. Fremgangsmåter kan også inkludere å skape hendelser for å kartlegge reaksjonsmønstre, sier hun.

At arbeidet skjer i en «gråsone» utfordrer vår evne til å respondere, sier hun.

– Når det gjelder mål som er nyttige å slå ut ved en eskalering, kommer vi fort til militære installasjoner og logistikkmål – som transport, broer, jernbane, vei, kritisk infrastruktur og strøm, sier Eggen.

Norsk energi-infrastruktur i særstilling

I Norge er det all grunn til å tro at energiforsyningen til Europa, kontinentets livlinje til fossilt drivstoff, står i en særstilling blant mål russerne kan tenkes å sikte seg inn mot.

Godzimirski påpeker at selv en liten sprengladning, for eksempel levert av en drone, kan være tilstrekkelig til å skape «mye trøbbel» dersom den rammer et knutepunkt for norske gassleveranser til Europa.

En slik aksjon vil imidlertid innebære en vesentlig eskalering av hybridkrigen, og er derfor mindre sannsynlig enn angrep der gjerningspersonene sitter trygt bak tastaturet et helt annet sted i verden.

– Det som kjennetegner mye av tenkningen rundt infrastruktur er det faktum at mye av den er digitalisert. Det gjør at man kan angripe vitale funksjoner ved å kople seg på i cyberspace. Da kan også teknologiske hjelpemidler bidra til å skjule hvem som står bak, sier Godzimirski, og minner om at såvel sykehusinfrastruktur, Stortinget og store selskaper som Norsk Hydro har vært rammet av cyberangrep på måter som kan vekke mistanke om russiske oppdragsgivere.

– Jeg vet også at Gassco, selskapet som sørger for at norsk gass flyter til Europa, har vært utsatt for en del cyberangrep – riktignok ikke vellykkede. Men vi opplever med jevne mellomrom at noen prøver å komme på innsiden av systemene, sier forskeren. 

Utvikler «militær evne» til å sabotere undervannsmål

De siste årene har mye oppmerksomhet vært rettet mot Østersjøen og brudd på undersjøiske kabler. Ifølge E-tjenestens trusselvurdering er infrastruktur på grunt vann, som i farvannene mellom Baltikum, Polen, Tyskland og Skandinavia, spesielt sårbar for både sabotasje og uforvarende skader. 

Den kritiske norske olje- og gassinfrastrukturen befinner seg hovedsaklig på større havdyp, hvor det kreves helt andre ressurser for å gjøre ødeleggelser. Russland har imidlertid utviklet «militær evne til å rekognosere og sabotere vestlige undervannsmål», skriver E-tjenesten. 

«Formålet er å sette seg i stand til å true kritisk infrastruktur under vann i opptakten til eller underveis i en konflikt. Russland vil tilstrebe å gjennomføre denne type operasjoner uten å bli holdt ansvarlig, og spesielt søke å utnytte usikkerhet knyttet til at skader på undervannsinfrastruktur kan ha naturlige eller utilsiktede årsaker. Spesielt alvorlig er trusselen mot kommunikasjonskabler som knytter Europa og USA sammen og energiforsyninger som gassrørledninger», heter det i trusselrapporten.

PSTs vurdering av den russiske sabotasjetrusselen er også basert på at sikkerhetstjenesten i fjor arresterte to norske borgere, mistenkt for spionasje til fordel for blant annet Russland. 

Det er kjent at politiet i november arresterte en nordmann i 20-åra som har jobbet som sikkerhetsvakt ved den amerikanske ambassaden i Oslo, og har innrømmet å ha samlet inn og delt opplysninger med russiske og iranske myndigheter. Han er siktet for forsøk på grov etterretnings­virksomhet mot statshemmeligheter. 

I tillegg ble en nordmann i 30-åra pågrepet ved ankomst til Oslo lufthavn etter et opphold i Kina, landet han er mistenkt for spionasje til fordel for, i juli.

Selv om etterretningstrusselen fra Beijing er økende, forblir Russland den største trusselen mot sikkerheten i Europa, konstaterer PST-sjef Bente Gangås i innledningen til rapporten.

Gjenoppbygger spionkapasitet i Oslo

PST mener dessuten å se at Russland nå forsøker å bygge opp igjen etterretningskapasiteten ved ambassaden i Oslo, etter at regjeringen erklærte en rekke etterretningsoffiserer uønsket i Norge i 2023.

Forsvaret og allierte lands militære kapasiteter i Norge er naturlig nok av særlig interesse for russiske spioner, og vil «kontinuerlig» være utsatt for russisk informasjonsinnhenting i året vi har foran oss, ifølge PST.

Men russisk etterretning vil fortsette, som den har gjort i hvert fall siden den kalde krigens dager, å kartlegge all kritisk infrastruktur i Norge. 

Hensikten med det er blant annet å «identifisere sårbarheter som kan utnyttes for senere etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktivitet, eller i ytterste konsekvens i en eventuell fremtidig væpnet konflikt med Norge». 

Aktører som deltar i utformingen av norsk politikk er et annet etterretningsmål for Russland – særlig de som er knyttet til norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk, men også innen justis og beredskap, næring og handel, og energi og miljø. PST forventer dessuten at russerne ikke bare jakter informasjon om norske donasjoner og direktesalg av våpen og annet materiell til Ukraina, men vil prøve å forstyrre, forsinke eller forhindre leveransene.

Ved siden av Forsvaret er en rekke andre statlige og private aktører i Norge mål for russisk etterretning på grunn av støtten til Ukraina. I tillegg forsøker russerne å påvirke den norske meningsdannelsen og nordmenns holdninger til krigen.

Fortsatt står nordområdene i en særstilling, med grenseområdene i Finnmark, russisk tilstedeværelse på Svalbard og et Arktis med strategisk betydning. Politikere, departementer, næringslivsledere, sivilsamfunnet og akademia som leverer premisser for norsk nordområdepolitikk er utsatte mål for russisk etterretnings- og påvirkningsaktivitet. Men de russiske etterretningstjenestene vil trolig operere i hele Norge, spår PST.

Virkemiddelapparatet er mangfoldig – og under stadig tilpasning. Strengere innreiseregler, Norges senkede toleranse for etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke og restriksjonene på russiske fartøys anløp, gjør at etterretningen i stadig større grad må lene seg på aktivitet som kan utføres fra russisk territorium – som digital påvirkningsaktivitet, signaletterretning, cyberoperasjoner og rekruttering av kilder via digitale kanaler.

Men det forventes like fullt at russisk etterretning vil være fysisk tilstede på norsk territorium:

«Russland vil videre forsøke å sende tilreisende til Norge for å bedrive etterretningsvirksomhet. Det er også vår vurdering at russiske fartøy, samt russisk mannskap om bord på tredjelands fartøy, fremdeles utgjør en etterretningstrussel mot mål langs hele norskekysten», skriver PST.

Ekstremister og Tiktok

I tillegg til statlige aktører utgjør politiske ekstremister en terrortrussel på det PST mener er et «moderat» nivå – altså at én eller flere personer har en intensjon om å gjennomføre angrep, men uten å ha tatt konkrete skritt, ha realistiske planer, eller at det foreligger andre forhold som forsterker terrortrusselen.

Sikkerhetstjenesten mener at trusselen fra ekstreme islamister nå er den mest alvorlige, selv om det anses som mulig at også høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i løpet av 2025. 

«I Norge ser vi nå konturene av nye nettverk av unge ekstreme islamister. Nettverksbyggingen foregår primært på nett, og de har i liten grad kontakt med tidligere kjente ekstremistiske nettverk», skriver PST.

Det er registrert økt angrepsaktivitet fra islamister i Vesten de siste to årene, blant annet etter at krigen i Gaza har radikalisert stadig flere. PST vurderer trusselen fra IS og al-Qaida som sentral, siden organisasjonene hevder at Vesten er i krig med islam.

«Vestlig militær intervensjon i muslimske land og det de opplever som undertrykkelse og krenkelse av muslimer i Vesten, brukes til å legitimere terrorangrep. Fordi man i vestlige land velger sine egne ledere, oppfattes hele befolkningen som ansvarlig. Sivilbefolkningen blir dermed også et legitimt mål», skriver PST i trusselvurderingen.

Digital teknologi bidrar til terrorfaren:

«Ekstremistisk innhold er lett tilgjengelig på digitale plattformer. Her konsumerer og distribuerer mindreårige ekstremistisk materiale, og innholdet er tidvis svært voldsoppfordrende. Spredningen av denne type innhold på populære kommersielle plattformer, som TikTok og Instagram, øker faren for at unge mennesker i Norge rekrutteres til ekstremisme», skriver PST.

Tjenesten nevner det høyreekstreme fenomenet Active Club som eksempel på bygging av fellesskap gjennom en kombinasjon av ekstrem ideologi og trening og andre fritidsaktiviteter. Filter Nyheter har de siste årene avdekket nordmenn som rekrutterer unge til slike «klubber». 

• Les også: FILTER AVSLØRER: Dette er nordmennene som rekrutterer unge til høyreekstrem kamptrening i «Active Club»

«Vi knytter i liten grad en terrorbekymring til Active Clubs i Norge, men vi er bekymret for at slike fysiske arenaer kan føre til at enkelte radikaliseres og bygger nettverk med likesinnede», skriver PST.

Les hele PSTs nasjonale trusselvurdering for 2025 her, og E-tjenestens rapport Fokus 2025 her.

Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne levere kritisk og uavhengig journalistikk. Tegn et abonnement HER.