KOMMENTAR: Trygve Slagsvold Vedum på ulvejakt fra førersetet i sin Volkswagen Amarok pick-up. Ola Elvestuen, flytende rundt på et enslig isflak, med et på forhånd dødsdømt forslag til langtidsplan for Barentshavet i hendene. Sylvi Listhaug i overlevelsesdrakt, denne gangen duppende i Nordsjøen i stedet for i Middelhavet. Erna Solberg har forskanset seg inne på statsministerens kontor. MDG kriger på Twitter. Jonas Gahr Støre forsteinet i samme positur som Tenkeren. Fagforeningene står rundt ham og skriker, med Bjørnar Moxnes luskende i buskene. Audun Lysbakken spør om ikke alle kan være venner.

Det kan vi ikke, vi skal kulturkrige.

Det er omtrent der vi er i klimapolitikken anno 2020. På ett år har vi gått fra kollektiv YOLO-stemning til oljeskam, kjøttskam og flyskam. Om det er aldri så mye vitenskapelig konsensus om klimaendringene, så er det langt fra noe sosialt konsensus om løsningen. De som strittet imot slike bibelske syndsbegreper og ville snakke om klimaansvar fremfor skam, ble overdøvet av stolte forurensere.