Trodde du debattene om grå, uformelige byråkrat-konstruksjoner ville kjølne da ACER-saken var unnagjort i Stortinget? Tro om igjen. Acer-debatten, som engasjerte bredt blant befolkningen, halve Ap og grasrota i fagbevegelsen, har gitt ny kraft til «Nei til EU»-bevegelsen. Det momentumet har organisasjonen tenkt å utnytte til det fulle. EU-tilhengernes organisasjon «Europabevegelsen» har til og med sett seg nødt til å stå opp fra de døde igjen.

Vi tar gleden på forskudd, og gir deg en kjapp oversikt over EU-sakene som har potensial til å holde fyr i glørne under Arbeiderpartiets føtter det neste året:

Trøbbel for tungtransporten

Arbeidsgiverne og arbeidstakerne i langtransport-bransjen står samlet mot EUs nye regler for transportsektoren som utarbeides nå. Reglene skal sørge for at det blir enklere for utenlandske selskap å ta kjøreoppdrag innen norske grenser, såkalt kabotasje, etter EUs mål om fri flyt av varer og tjenester over grensene. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener kabotasjekjørere har så ulike konkurransevilkår fra norske selskap at det skader norsk langtransport. Utenlandske transportører fra lavkostland presser ned norske lønninger, og er en større sikkerhetsrisiko langs veiene.

Utenlandske vogntog har ifølge undersøkelser av Transportøkonomisk Institutt høyere ulykkesstatistikk enn norske. Utenlandske transportører som kjører i slitne vogntog med dårlig vedlikeholdte bremser og annet essensielle slitedeler er en snakkis i bransjen. Utenlandske vogntog som havarerer langs veiene har vært et problem blant annet i Oslofjordtunnelen. På vinterveier og fjelloverganger rapporteres det årlig om sjåfører uten tilstrekkelig kjøreferdigheter på vinterføre, uten nødvendig utstyr som kjetting.

Transportbransjen lover rabalder om reglene blir stående slik de er nå, og krever at Stortinget i såfall nekter å ta reglene inn i EØS-avtalen. Det er ikke uvanlig at de østeuropeiske medlemslandene står mot de vesteuropeiske i arbeidslivssaker, det gjør de også her. Heller ikke de norske partiene er spesielt begeistret for forslaget.

EU-tilsyn for norsk arbeidsliv

EU-kommisjonen (EU-varianten av regjering) har foreslått å opprette et EU-arbeidstilsyn. Tidsplanen for lovprosessen kan oppsummeres med ett ord: «Ekspressfart». Prosessen startet i høst, og institusjonen skal være stablet på beina allerede neste år, og reglene skal gjelde fra 2023. Det er lynets hastighet i EU-verdenen.

De som skal treffes av lynet er etter planen personer og selskap som befinner seg på den lyssky siden av arbeidslivet. Tilsynet skal ikke minst få medlemslandene til å sette opp farten med å faktisk ta i bruk EUs lover for arbeidslivet som allerede er vedtatt. Det er mange EU-land treige med. Institusjonen skal koordinere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet på tvers av landene og mekle i eventuelle tvister. 17 millioner EU-borgere bor i et annet EU-land enn sitt eget, og 1,7 millioner pendler til et annet EU-land hver dag.

Vil et EU-tilsyn svekke det norske trepartssamarbeidet, er et spørsmål skeptikere stiller seg. Skal EU blande seg i norske tariffavtaler? Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gikk høyt ut på banen i Klassekampen i april og påstod nettopp det. «Arvesølvet» fra Acer-debatten er nå byttet ut med «kronjuvelen» trepartssamarbeidet. Nei til EU er også på ballen. Leder for LOs Europa-avdeling og tidligere utstasjonerte i Brussel, Robert R. Hansen, mener imidlertid at Vedum driver skremselspropaganda. LO har satt ned en arbeidsgruppe som skal finne ut hva EUs nye arbeidsregler vil bety for norske arbeidstakere, og Arbeiderpartiet har bestilt en utredning fra Stortingets avdeling for slikt, utredningsseksjonen.

Det er eksempler på arbeidslivssaker hvor norske interesser står i strid med avgjørelser i EØS-organene. LO tapte det såkalte havnemonopolet i Høyesterett i 2016, fordi det strider mot EØS-reglene som sier at utenlandske bedrifter skal kunne opprette forretning i andre medlemsland. En annen betent EØS-sak i LO er spørsmålet om hvorvidt utenlanske selskap som sender arbeidere på jobb i Norge skal betale reise, kost og losji for disse. LO og norsk Høyesterett mener ja, NHO mener nei. Overvåkningsorganet ESA holder imidlertid med NHO. Saken er et stridstema i våren tariffoppgjør. Arbeidstilsynet skal ikke ha mulighet til å overprøve norske myndigheter beslutninger, slik Acer vil.

Om saken antar Acer-dimensjoner avhenger trolig av hvordan fagforbundene stiller seg i saken etter hvert.

Makta fra NSB

Privatiseringsmotstandere EØS-motstandere på venstresiden mener jernbanereformen vil redusere NSB til et bemanningsselskap, ribbet for både tog og tradisjoner. Lokførerne er forbannet, og truet Arbeiderpartiet med å gå til Senterpartiet i valgkampen om partiet ikke garanterte å stemme nei til endringen.

EUs fjerde jernbanepakke er helt i tråd med Solbergregjeringens ønske om å gi NSB mer konkurranse fra private togselskaper. Regjeringen har fra før splittet det gamle Jernbaneverket opp i et statlig foretak, Bane NOR, og Jernbanedirektoratet. Bane NOR steller med skinner, tog og stasjoner, mens direktoratet bestemmer hvilke selskap som skal få operere ulike togstrekninger i landet. EUs jernbanepakke vil føre til enda større grad av frislipp for konkurranse fra utenlandske togselskaper på norske skinner.