Filter Aktuelt

Det viktigste i dag

6. juli 2026 17:26 Pål Nordseth

Ukraina-krigen

Ukraina skal for første gang ha rammet Russlands største oljeraffineri, som ligger i Omsk, godt østenfor Ural-fjellene. Det melder Kyiv Post.

Ifølge Ukrainas spesialoperasjonsstyrker skal det ha skjedd ved hjelp av nye, langtrekkende droner som flyr 3000 kilometer. Angrepet skal ha skadet raffinerets primære oljebehandlingsenhet, en kritisk komponent ved ett av Russlands viktigste drivstoffanlegg.

I Kyiv skal minst 19 være drept, blant dem sju barn, etter den andre store bølgen av russiske missiler og droner på få dager, skriver Kyiv Independent.

Ellers i Norge og verden

Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Marie Lytomt Norum

** Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er optimist på vegne av Nato-toppmøtet som starter i Tyrkia i morgen og skal ende i en ny byrdefordeling mellom landene i alliansen. «Det har ingenting med alliansen å gjøre», sier Barth Eide om Trumps siste utfall mot Nato-land som betakket seg for å stille baser til rådighet for USA i Iran-krigen. VG

** Kina har i dag test-skutt et langtrekkende missil fra en atomdrevet ubåt i Sør-Stillehavet. Flere land i regionen protesterer. Kina gjennomførte sist en slik missiltest i Stillehavet for to år siden. AFP

** I forkant av Nato-toppmøtet har tyrkiske myndigheter den siste måneden pågrepet mer enn 200 mennesker. En komiker er fengslet og et cruiseskip med LHBT-passasjerer er nektet i å legge til kai. The Guardian

** En større VM-skandale enn at Brasil er slått ut av en liten nasjon langt nordfra, er at FIFA har imøtekommet Donald Trumps anmodning om å omgjøre et rødt kort tildelt USAs stjernespiller Folarin Balogun og dermed la ham spille åttendedelsfinalen mot Belgia. Den belgiske delegasjonen har varslet en formell protest mot omgjørelsen. AP

Filter anbefaler

Kulturtips fra redaksjonen – hver dag i Filter AKTUELT denne uka

I fjor høst kom det brutale rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES): Makrellfangsten i Nordøst-Atlanteren måtte kuttes med nesten 70 prosent. Gytebestanden hadde falt under den kritiske grensen. Likevel klarte ikke kyststatene – Norge, EU, Storbritannia, Island og Færøyene – å bli enige om hvem som skulle ta kuttet.

Når norske fartøy nå er ute på sommerfiske etter makrell, fisker de med kvoter langt over det anbefalte. Det har de gjort i femten år. Vi forhandler om en bestand i fritt fall og måler den mot fjorårets bestand, som vi i sin tid målte mot året før. Hvert nye bunnivå blir den nye normalen.

Det er akkurat denne mekanismen den kanadiske journalisten J.B. MacKinnon kretser rundt i boka «The Once and Future World». Havforskeren Daniel Pauly kalte det shifting baselines, og den norske biologen Anne Sverdrup-Thygeson har oversatt begrepet til «endringsblindhet». Hver generasjon tar naturen den vokste opp med for å være den uberørte tilstanden. Slik blir en utarmet verden til det normale, ett lite tap av gangen.

Det som tar pusten fra deg er likevel ikke bokas elegier, men bildene MacKinnon maler av verden slik den en gang var. I Nord-Atlanteren kunne torskestimer være så tette at de bremset seilskip på åpent hav. Utenfor Sydney seilte en skipskaptein fra middag til solnedgang gjennom spermhval så langt øyet rakk. Vandredua fløy i flokker så tette at de mørkla himmelen. På 1600-tallet kunne innbyggerne i Buenos Aires forsvare byen ved å jage sammen alt som levde på pampasen – villkveg, guanakoer, hjort, øgler, fugl – og drive det i en buldrende mur mot Río de la Platas bredder, så tett at ingen hær slapp gjennom.

På kontinentet har mennesket vært tallrikt så lenge at fortiden er vanskelig å rekonstruere, men Herodot forteller at løver angrep kamelene i Xerxes’ hær i 480 f.Kr., da han marsjerte mot Athen for å ta hevn for Marathon. Løver levde i Europa.

Det som har skjedd er en dobbel forsvinning. Først dyret, så minnet om at det noensinne fantes. Vi sitter igjen med smuler og kaller det natur.

MacKinnon minner oss om at naturen kommer tilbake påfallende fort, bare vi gir den lov. Makrellen er ennå verken vandredua eller torsken utenfor Newfoundland. Spørsmålet nå er om vi klarer å gi den et pusterom, eller fortsetter å krangle om restene til lukten av nygrillet makrell langs svabergene en lys augustkveld bare er et minne.

Vi anbefaler J.B. MacKinnons «The Once and Future World» (2013), som foreligger på Penguin Random House og kan bestilles av internasjonale nettbokhandlere.