Trakk Alliansens invitasjon til skoledebatt – kan komme på «valgtorg» på andre skoler

Hans Jørgen Lysglimt Johansen deler ut brosjyrer til ungdommer i Oslo tidligere i år.

– Ti år etter terrorangrepet 22. juli, mener jeg skolene har et samfunnsansvar for ikke å legitimere rasistiske ytringer.

Det sier Gaute Børstad Skjervø, nestleder i AUF. 

Partiene Alliansen og Demokratene stiller begge liste til årets stortingsvalg. Det setter på spissen en flerårig diskusjon om hvilke partier som skal få tilgang på skoleelevenes oppmerksomhet.

Lokalt har AUF tatt til orde for boikott av Alliansen og Demokratenes deltagelse i skoledebatt.

To uker før skolevalgkampanjen starter, er de mest omstridte småpartiene i praksis utestengt fra valgdebattene på videregående skoler. Utdanningsdirektoratet (Udir) har i år for første gang kommet med konkrete anbefalinger om at skolene bør sette en grense på antall deltagere i skoledebattene.

Samtidig er alle partier i utgangspunktet velkomne på de såkalte valgtorgene, der de har stands på skolene og deler ut materiell til 15–18-åringene.

Innlandet fylke valgte å gå vekk fra Udirs anbefaling og inviterte alle partier som stiller liste til Stortinget. Senere trakk fylkesordføreren invitasjonen til partiet Alliansen. I Rogaland ble flere partier invitert til debatt ved en feil. Der ble invitasjonen trukket etter en klage fra ungdomspolitikerne.

– Måtte bruke all tid på å vise at rasisme ikke er ok 

I 2017 deltok Alliansen på debatt på Sam Eyde videregående skole i Arendal. 

Oda Sofie Pettersen, som da var medlem i Grønn Ungdom, var med for å se debatten på Sam Eyde og stå på valgtorg etterpå. Hun forteller at med mange små partier til stede, ble debatten mindre oppklarende og varte lenge. Det gikk utover elevenes motivasjon til å følge med. 

– Så er det ingen tvil om at Alliansen er et såpass ytterliggående parti. Når de satt i debatt, var det vanskelig å snakke om noe «normalt». Vi måtte forholde oss til ekstreme politiske meninger, og det stjal oppmerksomhet og tid. Det gjorde at vi ikke fikk vist frem forskjellene mellom høyre- og venstresiden. Vi måtte bruke all tid på å vise at rasisme ikke er ok. 

Oda Sofie Pettersen, fylkestingsrepresentant og førstekandidat til Stortinget for Miljøpartiet de Grønne Agder.

Alliansen ble fjerde største parti da elevene på Sam Eyde videregående skulle stemme i skolevalget.

Ved neste skoledebatt endret Tverrpolitisk Ungdomsnettverk i Agder reglene, slik at kun de ni største partiene på Stortinget fikk delta. 

– Jeg er glad de ikke er i debatten lenger, for det stjeler ekstremt mye oppmerksomhet, mener Pettersen. 

Før lokalvalget i 2019, ble Alliansens partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen bortvist fra å drive «stemmejakt» på skolens område ved Sam Eyde og Arendal videregående skole, skrev NRK. Assisterende rektor på Arendal videregående skole påpekte at skolen kun er åpen for ungdomspartier som vil ha «stand» i friminuttene. Elevrådet på Arendal videregående skole ble enige om at Alliansen ikke var velkomne på deres skole.

Maksimalt ni partier 

Anette Qvam i Udir

 

Udir anbefaler foran årets skolevalg at det bør være maksimalt ni partier som deltar på debatt. De foreslår partiene som fikk mer enn én prosent oppslutning i fylket ved forrige stortingsvalg. 

– Det er knyttet til den praktiske og pedagogiske gjennomføringen av debatten, og er basert på tilbakemeldingene vi fikk etter skolevalget i 2019, sier Annette Qvam, avdelingsdirektør i Udir. 

På valgtorgene skal alle kunne ha «stand» uavhengig av oppslutning på partiet og det de fikk ved forrige valg, opplyser Qvam. 

– Representantene snakker på vegne av sitt parti, ikke skolen, sier hun. 

Alliansen invitert til Innlandet

I Innlandet fylke valgte politikerne å se vekk fra Udirs råd før årets skolevalg og åpnet for at alle partier som stiller liste til Stortinget kan inviteres til debatt.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) sa det ble «litt rigid» å sette grensen ved ni partier. 

– Bare i fylkestinget er det ti partier. I et demokrati er det ingen god idé å utestenge noen automatisk, sa Hagen til Østlendingen i mai. 

Etter et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ble det flertall for at alle partier som stiller liste i valgkretsene Hedmark og Oppland inviteres til å delta i debatten, men at det er den «respektive skole» som definerer hvem og hvor mange som kan delta i den enkelte debatten.

Truet med boikott

Da partiet Alliansen fikk invitasjon til å delta på skoledebatt i Innlandet, truet partiene Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og AUF med å boikotte, skrev NRK og flere lokalaviser i juni. 

Filter Nyheter avdekket i mai at Alliansen har ført opp flere personer med bakgrunn fra den nazistiske og voldsfremmende organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) som listekandidater i flere fylker. Samtidig har Alliansen tiltrukket seg norske tenåringer som omfavner jødehat, raseideologi og nazistiske manifester. 

I juni kom partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen med støtte til Anders Behring Breiviks tankegods i en Youtube-video der han også beskrev 22. juli-angrepet som «karma» for Arbeiderpartiet og pekte på navngitte norske politikere som «landssvikere» eller «krigsforbrytere».

«Mye av det Breivik sa i sitt manifest er jo korrekt, det har vi ikke hatt en ordentlig debatt om, det har vi ikke hatt et ordentlig oppgjør om», uttalte Lysglimt Johansen. Han sa også at «islam skal ut av Norge, jødedom skal ut av Norge, alle moskeer skal stenges ned, alle synagoger skal stenges ned».

Hans Jørgen Lysglimt Johansen, partileder for Alliansen.

Sigrid Døving Bjerke, leder av Innlandet AUF, sier de ønsket å ta et standpunkt mot Alliansen og få bredest mulig oppslutning rundt det:

– For oss føltes det mest naturlig å boikotte. Målet var at flest mulig av ungdomspartiene som bidrar til en saklig debatt, sammen skulle ta avstand fra konspirasjonsteorier og hat – og ta det på alvor. Vi har rett til å bruke vår ytringsfrihet til å boikotte, sier hun. 

«Hører ikke hjemme på våre skoler»

Selv om Innlandet opprinnelig ville invitere alle partier, snudde fylkesordfører Hagen da han ble kjent med at Alliansen var blitt invitert til skoledebatt. Da sa han tydelig ifra om at Alliansen ikke er velkomne på deres skoler. 

På spørsmål fra Filter Nyheter viser han til hva han sa i et fylkestingsmøte i juni:

– Alliansen er et parti som har gitt uttrykk for holdninger og standpunkt som for min del er veldig ytterliggående. Det er for eksempel uttalelser som går på holocaustfornektelse og type etnisk rensing, sa han. 

Even Aleksander Hagen, fylkesordfører i Innlandet

Videre påpekte Hagen at det Alliansen legger ut på YouTube og andre plattformer legger vekt på «den hvite mann», og at de skal «hjelpe dem som ikke hører hjemme her hjem til sine land». 

I 2019 ble Alliansen fratatt muligheten til å ha «stand» på Arendalsuka. Arendalsukas råd begrunnet avslaget med bakgrunn i «deres stadig kraftigere antisemittiske og rasistiske budskap». 

Av samme årsak mener fylkesordfører Hagen at det er riktig å si ifra om at dette er budskap som «ikke er forenlig med at partiet skal få en fri mikrofon på Innlandets skoler». Han tror problemstillingen vil fortsette å dukke opp.

– Det er viktig nå at vi har en unison holdning om dette fra fylkeskommuner, fra oss seriøse partier som styrer, at en kan gå i hop og ha en lik holdning til å si at Alliansen ikke hører hjemme på våre skoler, sa han på fylkestingsmøtet. 

Hagen opplyser til Filter Nyheter at Alliansen heller ikke får delta på skolenes valgtorg. 

Vil stille på skoler

På spørsmål fra Filter Nyheter om årets skolevalg hevder Lysglimt Johansen at de stiller på skoletorg ved en rekke skoler, men at de «ikke har kapasitet til å stille overalt».

Lysglimt Johansen skriver i e-posten at «ungdom er Alliansens styrke» og gir uttrykk for at tenåringer er mer mottagelige enn voksne for hans syn på «raseforskjeller» og «sannheten om Holocaust». Partilederen hevder at han nå «jobber intenst» med støttespillere blant elever i videregående skole for å få høy oppslutning i skolevalgene.

Kierulf: – Rettslig problematisk

Jurist Anine Kierulf, menneskerettsekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, skal lede regjeringens nye «ytringsfrihetsutvalg» for akademia. 

Kierulf er klar på at skolen som en offentlig aktør ikke kan bestemme hvilke politiske partier som skal delta i debatt basert på innhold i partiprogram eller forhåndssensur basert på tidligere ytringer. 

– Det er rettslig problematisk hvis en offentlig myndighet sier at et lovlig politisk parti ikke får ytre seg på debattarenaer som det offentlige forvalter på vegne av oss alle, fordi noen har et syn de er imot.

Anine Kierulf

Kierulf sier det er ikke er lett å lage gode, generelle prinsipper for hvordan en skoledebatt kan ivareta alle hensyn. 

– Det er lov å være rasist og det er lov å forfekte holocaustfornektelse. Det er helt legitimt å tenke at innvandring undergraver velferdsstaten og kritisere religion, selv om folk føler seg støtt. Men hvis man først åpner for debatt på skoler, så åpner man for debatt av alt som er lov. Hvis elever blir utrygge, lei seg og satt ut av slike budskap, så kan det undergrave interessen for politikken. Da kan man jo spørre seg om partitaler er den beste måten å gjøre dem til gode demokratiske borgere, sier hun.

«Fallitterklæring» for demokratiet

Likevel mener Kierulf det er viktig å bruke skolen som en læringsarena for å trene på å møte alle typer politiske syn, der lærere kan forberede og følge opp elevene i ettertid.

– Hvis noen blir utestengt basert på at skolen mener de har et farlig budskap, så er det en slags «fallitterklæring» på demokratiets vegne: Da stoler vi ikke på at ungdommene er i stand til ikke å la seg forlede av dette farlige budskapet. Hvis de må vernes som for lettpåvirkelige, tror vi jo egentlig ikke på at de er modne nok til å være samfunnsborgere ennå.

Dersom det skulle komme utspill i debattene som er klart over lovens grense, kan debatten i noen tilfeller stoppes – eller vedkommende kan straffeforfølges i ettertid, påpeker Kierulf. 

– Vi har mange lovbegrensninger mot ytringer, som trusler, voldsoppfordringer og hatefulle ytringer, men innenfor rommet for det lovlige, kan det gå hardt for seg. Det får man ikke gjort noe med hvis man vil beholde oppsiden ved at våre menneskerettslige friheter finnes, sier Kierulf. 

Nynazister i svenske skoler 

I Sverige satte det sinnene i kok da det svenske Skoleverket i 2014 understreket at skolene ikke kan ekskludere politiske partier til arrangementer i skolens regi, også de nynazistiske partiene.

«Den svenske staten kommer, ved hjelp av skoleplikten, til å tvinge blant annet jødiske barn og barn av romfolket til å møte nazister», skrev Aftonbladet på lederplass. 

Det svenske Lärarforbundet uttrykte bekymring: Dersom skolene og deres rektorer ikke kan ta selvstendige valg om hvem de kan invitere til politisk debatt – så vil skolene kanskje ikke invitere inn noen partier. «Stopp alle partibesøk på skoler til reglene endres», skrev Eva-Lis Sirén, daværende leder av Lärarforbundet, i et innlegg i Dagens Nyheter. Sirén poengterte at yrkesetikken gjorde det umulig for lærerne å slippe nazister inn til skolene. 

De svenske skolene har fått kritikk av «Justitieombudsmannen» for å bryte objektivitetsprinsippet ved å nekte visse politiske partier i å delta på debatter og lignende markeringer i skolens regi, ifølge Norstedts Juridik

I 2018 ble reglene strammet inn. Nå kan rektorene velge ut partier de inviterer til skolene, men det må være basert på objektive kriterier.

Kan ikke ekskludere på innhold

Qvam i Udir påpeker at ingen skoler i Norge kan ekskludere politiske partier basert på innhold – så lenge ytringene holder seg innenfor norsk lov.

– Skolene har et ansvar for å bruke erfaringene som kommer i skolevalget, så det er i tråd med formålet med opplæringen. Hvis skolene i forkant går inn og legger begrensninger på partier og symbolbruk, vil det kunne ha motsatt effekt i opplæringen, sier Qvam.

Anine Kierulf sier begrunnelsen for å sette et tak på antall partier, må være knyttet til innholdsnøytrale faktorer som tid, sted eller tekniske kriterier – selv om det kan ramme nye partier i etableringsfasen. 

– Uavhengig av hvilke blokker som sitter i regjering, så må vi være blinde når det gjelder hvilke ytringer vi verner av dem som er lovlige. Jenker vi på det prinsippet, så ligger vi dårlig an om vi for eksempel får en regjering som i Ungarn, sier hun.

– Et prinsipielt standpunkt 

På spørsmål til Innlandets fylkesordfører om han ser det som problematisk å utestenge enkelte partier, svarer han: 

– Nei, det handler om hva vi kan stå inne for å gi en åpen mikrofon på våre skoler overfor våre elever. Og det er uansett vanlig praksis over hele landet å sette et tak for antall deltagere i denne typen debatter, skriver Hagen i en tekstmelding. 

Bjerke i Innlandet AUF er enig:

– Jeg mener ikke at man aldri skal møte Alliansen og konfrontere dem, for det må man. Men i et skoleprogram, hvor man også skal lære, bør man sette en standard. Skoledebatten er mange elevers første møte med demokrati, og jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å invitere dem. Det er en balanse mellom å imøtegå dem og normalisere, sier hun. 

Hun trekker frem radikalisering som en mulig risikofaktor.

Sigrid Døving Bjerke, fylkesleder AUF i Innlandet

– De som blir radikalisert er ofte unge som føler seg utenfor, og er på søken etter et fellesskap. Da må vi gjøre demokratiske ungdomspartier tilgjengelige, heller enn de som forsøker å radikalisere og hente inn ungdommer. 

Bjerke mener det er bedre å ta et prinsipielt standpunkt dersom de mener enkelte partier fremmer konspirasjonsteorier og hat, heller enn å ekskludere andre: 

– Jeg har ingenting prinsipielt imot små, nystartede partier. Det tenker jeg jo er en bra ting. Det prinsipielle handler om å ta et standpunkt om at innholdet skal være basert på fakta. For eksempel er partiet Sentrum et nyoppstartet parti. De skal ha all mulig rett til å delta, fordi de er et anstendig parti som forholder seg til de samme demokratiske virkemidlene som oss andre. 

– Hvem setter den grensa? 

– Debatten er et poeng i seg selv. Men Alliansen fornekter holocaust og spiller åpenbart opp til konspirasjonsteorier, og det oppfatter jeg ikke at de andre partiene gjør. 

Bør være ungdomspolitikere

Filter Nyheter har tatt kontakt med de øvrige fylkene i landet, der alle forteller at de følger Udirs retningslinjer for skoledebatt, med unntak av mindre variasjoner i Agder og Rogaland. Flere har også satt som krav at det må være ungdomspolitikere som deltar.

«Det er viktig å understreke at på skoledebattene er det unge som skal debattere. Det er partiene som har ungdomspartier og representanter for disse som vi ønsker inn i debatten. Vi ønsker ikke at de unge skal bli overkjørt av garvede, eldre politikere», skriver fylkesordfører i Agder, Arne Thomassen (H), i en e-post til Filter Nyheter. 

«Men: Vi nekter ikke skolene å ta inn andre partier enn de ni største, dersom de ønsker det. Flere skoler understreker demokrati og ytringsfrihet. Det betyr at det hender at «De kristne» også deltar i debatter», skriver han videre. 

– Kan partiet Alliansen delta? 

«Alliansen vil ikke bli invitert inn – med bakgrunn i rådet fra Udir», skriver Thomassen. 

Skylder på saksbehandlingsfeil

I Rogaland følger de egne retningslinjer, som tilsier at alle partiene som fikk mer enn én prosent oppslutning ved forrige skolevalg – ikke stortingsvalg – skal inviteres til debatt. 

Ved flere videregående skoler i Rogaland ble det ved en saksbehandlingsfeil sendt ut invitasjon til 12 partier, opplyser Randi Hummervoll, seksjonssjef for opplæring i Rogaland fylke. 

I tillegg til de ni partiene på Stortinget, ble Demokratene, Partiet De Kristne og Liberalistene invitert.

Demokratene betegner seg selv som et «antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti», som vil hegne om «kristne grunnverdier». De vil føre en restriktiv innvandringspolitikk, da de mener «Norge og Europa har vært gjenstand for rene samfunnseksperimenter de siste 40 årene». I partiprogrammet skriver de at de vil gjøre det umulig å søke asyl på norsk jord, og i forrige partiprogram skrev de at de er imot homofile og ensliges generelle rett til å adoptere

Samtidig har partiet i årets stortingsvalg kandidater som er kjent for langt mer radikale ståsteder, og som har bakgrunn fra blant andre den rasistiske organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI), muslimfiendtlige Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og høyreradikale Selvstendighetspartiet.

Invitasjonen fra Rogaland skapte reaksjoner fra ungdomspartiene på både rødgrønn og borgerlig side – av ulike årsaker. De har sammen sendt inn en klage til fylket. 

Nå har Rogaland fylke valgt å trekke invitasjonen til partiene som ikke fikk mer enn én prosent ved forrige skolevalg. Det betyr at Demokratene og Partiet De Kristne mister plass i debatten, men at de kan delta på valgtorg etterpå. 

Unge Høyre: – Skyver debatten i feil retning

Fredrik Myklebust Iversen, leder av Unge Høyre i Rogaland, synes det er dumt at flere partier ble invitert til debatten. Først og fremst fordi det strider mot Udirs råd, men også fordi han er redd det ville skjøvet debatten i feil retning. 

– Det er ikke til å skyve under teppet at Demokratene er et parti med ekstreme holdninger, særlig innen innvandring, internasjonal handel og samarbeid. Da må vi bruke tid på premisser elever ikke kjenner seg igjen i, sier Iversen, som nå studerer ved Universitetet i Stavanger. 

Fredrik Myklebust Iversen, leder av Unge Høyre i Rogaland.

Iversen tror det vil ha negative følger om skoledebatten kun skal handle om å motsi «radikale meninger». 

– I skoledebatten skal elevene forstå hva partiene mener om de viktige sakene. Jeg mener synspunktene og den manglende demokratiske forankringen Demokratene har ikke er forenlig med dette. Ytringsfriheten skal være så åpen som mulig, men jeg mener skoledebatten ikke er en rettighet innenfor det. 

I verste fall frykter han at skoledebattene blir en arena som bidrar til radikalisering, ved at unge som sliter psykisk eller er i en sårbar situasjon, vippes over i en uheldig retning. 

Da ungdomspartiene klaget til fylket om at flere partier enn anbefalt var invitert, fikk de til først til svar at «demokratiske prinsipper er viktige å ivareta, særlig i en tid der demokratiet er så truet som det er i dag». Iversen deler ikke det resonnementet. 

– Det er viktig at vi står opp for demokratiet, som vi ser trues i land som Polen og Ungarn. Men Demokratene og Alliansen fremhever synspunkter som i stor grad ligner kreftene som truer demokratiet og et syn som ikke er forenlig med våre mål om likestilling og integrering – i likhet med regjeringene i Polen og Ungarn. 

AUF ville boikottet

Christian Hetty, leder av AUF Rogaland, mener hovedproblemet er hvis skolene tillater rasisme ved å gi Demokratene en «legitim talerstol». AUF Rogaland var bestemte på å boikotte dersom Demokratene fikk delta. 

Hetty viser til et sitat fra Demokratene-politikeren Amund Garfors. Garfors har uttalt at han vil stoppe «den jævla muslim-importen» og at Erna Solberg er «verre enn Quisling».

– Det blir vanskelig for oss i AUF å ta på alvor et parti som mener at Erna Solberg er den nye Quisling, eller at hun er verre enn Quisling fordi hun tillater flyktninger, og tar til orde for å fjerne all ikke-vestlig innvandring, sier Hetty. 

Christian Hetty, leder av AUF i Rogaland og Stortingskandidat for Rogaland Arbeiderparti.

Hetty er svært uenig i at Demokratene skal inviteres til skolene, spesielt med tanke på at det nå er ti år siden terrorangrepet 22. juli. 

– Jeg synes det er ganske hårreisende og useriøst at de er invitert. Ja, man har ytringsfrihet, men det betyr ikke at man har rett til å sitte i en skoledebatt, mener han. 

Når det gjelder valgtorg på skolene, er Hetty svært kritisk til Alliansen og Demokratenes deltagelse. 

– Det blir litt av det samme prinsippet. De får et talerør på skolene, og spesielt Alliansen har en historie med å lure elever. De hører ikke hjemme i norske skoler, sier Hetty. 

FPU: Strider imot Udirs retningslinjer

Mathias Liebech Renberg, leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FPU) i Rogaland, mener anbefalingene fra Udir må følges av hensyn til den praktiske gjennomføringen av debatten. Han er klar på at han utover dette kan debattere mot hvilket som helst parti. 

– Vi møter gjerne de andre partiene til debatt, men det skal skje innenfor et forum der det er lov og ikke strider imot Udirs retningslinjer. Vi kan debattere mot hvem som helst, alt fra liberalister til nazister. Det ville gått helt fint. Jeg tror ikke resten av politikerne deler mitt syn der, sier han. 

Mathias Renberg, leder av FPU i Rogaland.

Renberg mener at uansett hva som blir sagt i en debatt, så er det verste man kan gjøre å sperre noen ute. 

– Det vil skape en større polarisering og utenforskap. Den beste måten å takle meningene må være å invitere dem inn i ordskiftet, og bekjempe dem i det offentlige. 

– «Trollene sprekker i sola»?

– Ja, nettopp det. Jeg tenker det er farlig hvis det er politiske organisasjoner som AUF og Unge Høyre som skal avgjøre hva som er innenfor og utenfor. Det bør være helt objektive kriterier, som ikke baserer seg på innhold. 

– Hvis man har som mål å bekjempe Alliansens eller Demokratenes tankegods, så taper man ingenting om det blir presentert for ungdom. Da ser de hvor «ute å kjøre» disse meningene er. 

Han tror ikke på at det å gi ytterliggående partier en scene, bidrar til økt radikalisering. 

– Radikalisering foregår mest for dem som er utenfor det sosiale fellesskapet, blant dem som tror på konspirasjonsteorier. Stenger vi folk ute, heller vi bensin på bålet om teorien at de etablerte partiene stenger dem ute. Jeg tror det bidrar til økt radikalisering. 

SU: – Skolene har et ansvar 

Maria Huster Wiik, leder av Sosialistisk Ungdom (SU) i Rogaland og elev ved Vågen videregående skole i Sandnes, mener skolene har et ansvar for hvem de inviterer inn. 

– Unge folk går på videregående skole, og meningene deres blir fortsatt skapt. Ikke alle kan like mye om politikk. Skolene må ha et perspektiv hvor de tenker på at det er ungdommer i salen, som kan lene seg litt langt til høyresiden, sier hun. 

– Vil ikke det gå på bekostning av ytringsfriheten? 

– Ytringsfrihet er viktig og folk skal få uttrykke seg, men det er en grense mellom hat og det å kunne ytre seg fritt. Det Demokratene holder på med, går direkte imot minoriteter. Det begrenser minoriteters frihet til å være seg selv. 

– I stedet for at vi får vist frem forskjellen mellom oss andre partier, står de der og sier sjokkerende og ekstreme ting, som at homofile og lesbiske ikke skal få lov til å adoptere. Det er homofobisk, mener hun. 

Wiik understreker at Sosialistisk Ungdom ikke ville boikottet, selv om Demokratene hadde blitt med. Men da tror hun debatten ville gått ut på «å slå ned deres poenger så fort som mulig». 

– Det gir vel dere en mulighet til å få frem egne budskap? 

– Det kunne vært sånn, men vi ser at de har en måte å tolke seg frem. Hvis de sier noe som er rart og sjokkerende som du reagerer på, sier de at det ikke var sånn de mente det og spiller på det. Så har du noen som sitter i salen og er litt langt på den ekstreme siden, som ikke bryr seg om vi slår det ned, svarer hun. 

– Barnslig

Geir Ugland Jacobsen, partileder for Demokratene, kaller det å boikotte dem for «deplattforming» og sier at påstandene bygger på en «antagelse som ikke holder vann».

– Etter min mening er det barnslig, men de får bare drive på. Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til det en gang, de har ingen argumenter. Akkurat som små barn som tramper i bakken og skal ha viljen sin, sier han.

Geir Ugland Jacobsen under en tale for Frps landsmøte i 2020.

– Det er så patetisk når den eneste måten man kan vinne frem på, er å stemple motstanderen som rasist. Det er en hersketeknikk vi ikke bruker lenger, sier Ugland Jacobsen.

Han avviser at Demokratene er homofobiske og at de har noe imot minoriteter:

– Vi er slett ikke homofobiske. Det er snakk om å verne de tradisjonelle familieverdiene vi har bygget samfunnet på, og ikke normalisere ting som ikke tjener det, sier han.

– Når det gjelder migrasjon, så vet jeg ikke hva de mener med minoriteter. Er 1,8 milliarder muslimer en minoritet, det er jeg litt usikker på. Dette kunne ha vært en debatt, men de har tydeligvis tenkt til å «deplattforme» oss i stedet for, sier han.

Vil starte ungdomsorganisasjon

Demokratene har ikke lenger en egen ungdomsorganisasjon, men Ugland Jacobsen sier den er under etablering. Ifølge Ugland Jacobsen har de flere unge personer i partiet, som vil stille på debatter og eventuelt valgtorg der de er representert.

Han beskriver Demokratene som et «stuerent» parti der tyngdepunktet av politikken ligger i sentrum av høyre-venstre-aksen. Han tar avstand fra begrepet «høyreradikale», men påpeker at de er «ekstremt anti-globalistiske».

Ugland Jacobsen tar ikke avstand fra Garfors’ tidligere uttalelser:

– Ordvalget han bruker får stå for egen regning. Hva Garfors egentlig har sagt er jeg ikke helt sikker på, men jeg kjenner flere fra Nord-Norge, og de har et litt fargerikt vokabular.

Alliansen-leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen har tidligere i år avvist at han selv er nazist, og har overfor Filter Nyheter uttalt at partiet er en demokratisk og fredelig organisasjon. Lysglimt Johansen hevder at Alliansen-foraene på nettet med høyreekstremt innhold ikke er en offisiell del av partiet. På spørsmål om listekandidatene med bakgrunn fra organisert nynazisme, har han uttalt at «hva de liksom har ellers av relasjoner eller medlemskap eller hva det skulle være, det er ikke det viktige».

Lysglimt Johansen ville i mai ikke svare på spørsmål om hvorfor han vil komme i kontakt med tenåringer og hva som var hensikten med å lete etter personopplysninger om elever i videregående skole i 2020.


Prøve vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.