Norge
Spekulerer i Høyres framtidige ministerposter
Arbeiderpartiets målinger er nå så dårlige at nestleder Tonje Brenna griper til noe så obskurt som kommunalminister-posten for å dreie samtaleemnet over på noe annet.
I et utspill i VG i dag uttaler arbeids- og inkluderingsministeren at hun er nesten like bekymret for hvilken statsrådspost Erna Solberg får ved et eventuelt regjeringsskifte som hun er for partiets oppslutning. På en meningsmåling gjort for NRK og Aftenposten forrige uke, fikk Ap bare 17,5 prosent av stemmene, mens Frp seilet opp som landets største parti med en støtte på 25,3 prosent.
«Med Sylvi Listhaug som statsminister, hva skjer da med Erna Solberg», spør Brenna retorisk i VG og svarer:
– Jeg frykter et comeback for Erna Solberg som kommunalminister, det er en jobb hun har hatt før. Det vil være en katastrofe for lommebøkene til folk. Sist hun var kommunalminister var det kommuneopprør over hele landet, etter store velferdskutt. Det er ikke noe å rope hurra for, sier hun.
Samtidig som Brenna er ute i VG og frykter sammensetningen av en ny borgerlig – dog foreløpig ikke valgt – regjering,, får hun refs av sine egne i Klassekampen for sine uttalelser om asylpolitikk. Brenna åpnet opp for at asylsøkere kan bo i tredjeland mens asylsøknaden behandles da hun møtte Sylvi Listhaug på Politisk kvarter i NRK tidligere denne høsten.
– Det er veldig dumt at Arbeiderpartiet nå hopper på det samme toget som Frp, sier AUF-nestleder, Nimrah Ramzan til Klassekampen.
Ellers i dagens innenriks:
▸ Covid-19 er en viktig årsak til økningen i sykefraværet, ifølge FHI-forsker Richard Aubrey White. I en studie har han, sammen med forskere fra Nav, Universitetet i Oslo og NTNU, sett på hvordan coronaviruset har påvirket sykefraværet i Norge. NRK
▸ Én av fire unge menn i Norge mener likestillingen har gått for langt, viser tall fra den siste skolevalgsundersøkelsen, som ble gjennomført i forbindelse med skolevalget i 2023. «Nå er det en anti-likestillingsholdning blant de aller yngste mennene», sier valgforsker Johannes Bergh til Aftenposten.
▸ Det ligger an til brudd i forhandlingene om IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv). Den store striden handler om freding av sykelønna, hvor LO og NHO har stilt ultimatum på hver sin kant, skriver flere medier. «Hvis IA-avtalen faller, åpner det diskusjonen om sykelønn for første gang siden tidlig på 2000-tallet. Både i politikken og tariffoppgjørene får vi en ny situasjon», skriver politisk redaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen.
▸ PST avslutter saken mot Oslo-mannen hvis bulgarske aksjeselskap var involvert i salget av eksplosiv-riggede personsøkere fra Israels etterretning til Hizbollah. «PSTs totalvurdering av funn i saken tilsier at det ikke foreligger grunnlag for å iverksette ordinær etterforskning innenfor vårt mandat», uttaler PST til VG.
Verden
Mener Putin er «en sann leder»
Med 99,9 prosent av stemmene talt opp kan det slås fast at den prorussiske ytre høyre-kandidaten Calin Georgescu er vinner av første runde av presidentvalget i Romania. Det skriver DW.
Landets sittende statsminister, den provestlige sosialdemokraten og storfavoritten Marcel Ciolacu, taper også mot den konservative sentrumskandidaten Elena Lasconi og er derfor hektet av i presidentvalgets finalerunde 5. desember.
Georgescu ser ut til å få en oppslutning på 22 prosent på tross av at han mangler et partiapparat i ryggen, lanserte seg som kandidat nærmest ut av det blå og for det meste har drevet valgkamp ved å laste opp videoer i sosiale medier.
Ifølge Euronews har han flere ganger stilt spørsmål ved støtten til Ukraina, uttrykt tvil om landets medlemskap i Nato vil hjelpe rumenerne i en krigssituasjon og omtalt Vladimir Putin som en av verdens «få sanne ledere». Georgescu har også uttrykt beundring for Ungarns statsminister Viktor Orbán.
Innenrikspolitisk har han tatt til orde for å redusere Romanias avhengighet av import, øke støtten til bønder og etablere mer innenlands produksjon av energi.
I Romania er presidentens makt i hovedsak symbolsk, men med en viss innflytelse over utenrikspolitikken. Avtroppende president, den provestlige, liberale Klaus Iohannis, har hatt jobben siden 2014.
Ellers i dagens utenriks:
▸ Én person er omkommet i lasteflystyrten i Litauen i dag tidlig. Den omkomne var ombord i flyet, som ble betjent av det sveitsiske flyselskapet Swiftair for spedisjonsgiganten DHL. Årsaken til ulykken er uklar, men politiet sier det ikke er holdepunkter for at det skal ha vært en eksplosjon i flyet i forkant. Reuters
▸ Den israelske ambassadøren til USA sier at en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah kan være oppnådd «innen dager». AP News
▸ Frankrikes statsminister Michel Barnier møtte mandag ytre høyre-leder Marine Le Pen i et forsøk på å løsne opp i de fastlåste budsjettforhandlingene. For å unngå politisk kollaps vurderer Barnier å ta i bruk artikkel 49.3 i grunnloven, som tillater ham å tvinge gjennom statsbudsjettet, men dette kan føre til at Le Pens Nasjonal samling danner en uventet allianse med venstresiden og feller regjeringen. France 24
Trump 2.0
56 dager til Trump blir president
Filter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA. Her er noen av de viktigste nyhetene om amerikansk politikk:
Flere av Elon Musks medarbeidere som har vært involvert i gjennomgripende reformer i elbilprodusenten Tesla og i masseoppsigelser av rundt 80 prosent av staben i sosiale medier-selskapet X, har vært inne til jobbintervju for multimilliardærens siste prosjekt – DOGE. Det skriver The Washington Post.
Bak det kryptovaluta-inspirerte navnet («Department of Government Efficiency», som ikke er et ekte departement, men et panel av rådgivere) ligger et oppdrag fra Trump med mål om å legge ned etater og redusere bemanningen i USAs føderale statsapparat.
I Twitters tilfelle førte som kjent de dramatiske nedskjæringene til at mesteparten av innholdsmodereringen ble fjernet, noe som igjen førte til at store annonsører trakk seg ut, og mange brukergrupper forlot plattformen.
Både Musk og den andre DOGE-sjefen, tech-gründeren Vivek Ramaswamy, skal dessuten ha hatt en finger med i spillet da Trump lørdag utpekte Project 2025-forfatteren Russell Vought til å lede den 500 personer store budsjettavdelingen i Det hvite hus som kontrollerer føderal pengebruk (Office of Management and Budget) for andre gang. DOGE-sjefene ser på Vought som en alliert i å utfordre grensene for den utøvende makten i USA.
Transfolk i USA forbereder seg nå på at den påtroppende presidenten skal gjøre alvor av valgløfter som rammer dem på alle mulige vis – deriblant en ny, føderalt påtvunget definisjon av begrepet «kjønn» som noe ugjenkallelig binært og tildelt ved fødselen. Nylig ble det også kjent at Trump har planer om en presidentforordning som bare dager etter president-innsettelsen skal sparke alle transfolk som tjenestegjør i militæret, ut av de væpnede styrkene.
Den gode nyheten, sier transaktivister til NBC News, er at de denne gang er bedre forberedt på en transfiendtlig president enn forrige gang Trump sto på beddingen til Det hvite hus. Også i 2016–2020 ble den marginaliserte befolkningsgruppas rettigheter satt under press, men som politisk nestleder Heron Greenesmith ved Transgender Law Center sier til tv-kanalen, «klarte man seg» den gangen også:
«Vi sørget for hverandres trygghet og hjalp hverandre, vi forsvarte oss mot kriminalisering og fikk folk ut av fengsel når det var nødvendig – og vi sørget for helsehjelp til dem som trengte det».
