Da norske helsemyndigheter i begynnelsen av mars slo alarm om en «truende mangelsituasjon» for smittevernutstyr over hele landet, ble det starten på en svært intens arbeidsperiode for ansatte i helseforetaket Sykehusinnkjøp.
En egen innsatsgruppe på 14 personer fikk i oppdrag fra Helse Sør-Øst å skaffe munnbind, smittevernfrakker, hansker og åndredrettsvern slik at norske helsearbeidere kunne beskytte seg mot koronaviruset og en epidemi med potensial til å sprenge kapasiteten ved sykehusene.
Fra andre uke i mars til langt over påske pågikk et nær døgnkontinuerlig arbeid som så langt har resultert i kjøp av smittevernutstyr til over 990 millioner kroner – i et vanlig år handler Sykehusinnkjøp for rundt fem prosent av samme sum.
I denne artikkelen forteller lederen for innsatsgruppa i Sykehusinnkjøp om hvordan...
- ... kjøpsbeslutninger i millionklassen ble tatt på svært hurtig timesbasis heller enn i ordinære og tidkrevende anbudsprosesser.
- ... arbeidsdagene kunne på det meste telle 18-20 timer med opptil 3-400 e-post-henvendelser, der de fleste kom fra private og til dels ukjente aktører som Sykehusinnkjøp ble avhengig av å bruke for å skaffe utstyr.
- ... velkjente og etablerte leverandører av smittevernutstyr klarte verken å levere stort nok volum eller hurtig nok, slik at ukjente selskaper som til vanlig driver med import av moteklær eller sportsutstyr fra Kina ble avgjørende.
- ... seks personer jobbet fulltid for å sile totalt 5800 henvendelser som skapte «mye støy» i det prekære innkjøpsarbeidet – enkelte kom fra aktører som teamlederen for innsatsgruppa omtaler som både «frekke og useriøse».