Lørdag 9. oktober i år: En gruppe nyfascister bevæpnet med jernstenger, kjepper og flagg hamrer mot inngangsdøra til den venstreorienterte fagforeningen CGIL, som med sine 5,5 millioner medlemmer er Italias største og viktigste.

De illsinte aktivistene roper den lokale fascistlederens navn, knuser vinduer og slår sikkerhetsvakter på vei inn i lokalene, der de velter møbler, kaster datamaskiner i bakken og ramponerer annet inventar.

– Reaksjonene etterpå var sterke – storming av fagforeningslokaler skjedde sist i Italia på 1920-tallet, sier den italienske historikeren Giovanni Savino til Filter Nyheter.

Gjennom koronapandemien har han observert hvordan hjemlandets nyfascister har forsøkt å ta lederskap over paranoide konspirasjonsteoretikere, new age-hippier og motkulturelle vaksineskeptikere i gatene. Der har de protestert mot landets folkevalgte politikere, som blir anklaget for å innføre et «helsediktatur» med uuttalt mål om å frarøve italienere deres basale rettigheter.

«Den store sammenblandingen» av ulike protestmiljøer – der aktivistene i utgangspunktet ikke deler hverandres politiske ståsted – er blitt et nytt og slående trekk ved det italienske samfunnet i koronaens tid, argumenterer Savino.

Rømte fra Italia etter bombemassakre – tilbake som fascistleder

I begynnelsen av oktober samlet aktivistene seg til kamp mot myndighetenes innføring av kravet om et «grønt koronapass» for ansatte i både offentlig og privat sektor. Passet ...