— Jeg ser at mange spør om unge som prøver hasj for første gang bør slippe straff eller sanksjoner. Mitt svar på det er ja.

Ordene tilhører helseminister Bent Høie (H), og ble sagt i en tale under rusreformkonferansen 21. august. Han utdypet, til applaus fra tilhørerne:

— Erfaringen fra Portugal er at det er viktig for de som skal hjelpe å komme inn på like fot. Min klare beskjed til fagfolk i helsevesenet er at vi skal møte folk i samme øyehøyde.

Overfor Filter Nyheter sier Høie at politiet ikke skal ha noen rolle i det hele tatt etter funn av brukermengder narkotika – les intervju med helseministeren lenger ned i saken.

Vippet gjestene av pinnen

Forsker Helene Jensvoll, som har jobbet ved EMCDDA, det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og avhengighet, holdt et innlegg om myter og fakta om Portugalmodellen like etterpå. Hun så overrasket ut.

— Jeg har forstått det slik at den norske rusreformen er en avkriminaliseringsreform, men med en del begrensninger. Etter det Høie sa nå, lover det litt annerledes, sa hun i foredraget.

Forsker Helene Jensvoll under konferansen. Tommy Strømmen, rusreformkonferansen

I miljøet av narkotikapolitiske interesseorganisasjoner og aktivister ble det feiret etter konferansen, forteller arrangør Ina Spinnangr i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR).

— Vi har vært i angrepsmodus i to-tre år. Om ikke vi har vunnet første etappe, så ser vi alle fall at det går vår vei. Det var litt seiersstemning etter konferansen. Noen sa «nå er det allerede avgjort, slik Høie snakker nå». Vi må imidlertid minne oss selv på at vi ikke kan selge skinnet før bjørnen er skutt, sier Spinnangr til Filter Nyheter.

Ina Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Tora Lind Berg

Mer konkret enn før

Filter Nyheter har snakket med flere deltakere på konferansen som bemerket tydeligheten fra helseministeren. Professor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB var også tilstede. Han er blant dem som har markert seg som en kritisk stemme i rusdebatten.

— Grensene for denne reformen har hele tiden vært veldig uklare. Høie har før antydet hva han vil, men nå var han veldig konkret på detaljer. For eksempel hva vi gjør hvis ungdommer ikke møter opp på en samtale. Han henviste også nå til at utvalget må dra opp grensene, men han har aldri gått så langt i å ikke ta noen forbehold på at straff ikke er noe alternativ, sier han.

Hans Fredrik Marthinussen, professor. UiB

Både Marthinussen og Spinnangr mener Høie nå er klar på at Høie snakker om full avkriminalisering, selv om ministeren ikke brukte akkurat disse ordene.

— Det virker som om Høie er mye tydeligere nå enn før. Han har ikke villet bruke ordet avkriminalisering tidligere, men han innrømte under Arendalsuka at det var dét det var snakk om. Kanskje ser han at denne saken har mer støtte blant folk enn han trodde tidligere, og at han ikke lenger trenger formulere seg så forsiktig, sier Spinnangr.

Høie innledet talen sin med å si «ingen er så frelst som den nyfrelste», en selvironisk henvisning til sitt engasjement for saken, til latter fra salen.

Høie vil ta ruskontraktene fra politiet

I talen gikk helseministeren lagt i å speile Cardosos og andre portugisiske narkotikabyråkraters uttalelser om at avkriminalisering var det som gjorde at myndighetene klarte å fjerne stigmatiseringen av rusavhengige.

— Vi må også endre holdninger, og få bort stigmatiseringen. Vi endrer synet på rusavhengige fra noen som man ikke kan gjøre avtaler med, og som ikke vet hva som er best for seg selv og sitt behov, sa Høie i talen.

Helseministeren ga også sitt syn på hva som må endres av konkrete metoder nå, blant annet i politiet.

— Innholdsmessig er vi på vei dit med ungdomsprogrammet (velge mellom straff og såkalt «ruskontrakt» med jevnlige tisseprøver), men ideologisk og verdimessig er vi ikke der. Det hviler på straff, og ikke på behandling. Man er i dag i en posisjon der man i utgangspunktet skal straffes, sa Bent Høie i talen.

Tror på stortingsflertall for full avkriminalisering

Helseministeren selv mener talen ikke representerte noe skifte fra hans sted.

— Jeg opplever selv at jeg har vært tydelig på dette hele veien. Vi hadde debatt i eget parti opp mot landsmøtet på dette. Jeg stod også da for dette synet. Det jeg har vært veldig tydelig på, er at ordningen om å få helsehjelp ikke bare skal forbeholdes folk som er avhengige, sier han til Filter Nyheter.

— Er dette synet noe som deles av hele regjeringen?

— Dette er forankret i Jeløya-plattformen nå, så det prinsipielle i reformen er regjeringen enig om.

— Hva med Stortinget, har du en oppfatning av hvor stortingsflertallet ligger på dette spørsmålet nå?

— Jeg opplever at stortingsflertallet er enige om det som er sagt. Det var en debatt på dette i Ap på et tidligere tidspunkt, men ut fra uttalelser fra Aps representanter den senere tiden virker det som de støtter denne linjen.

Bent Høie Nordforsk

Aha-opplevelse på studietur

Høie forteller at det var spesielt under Stortingets studietur til Portugal i februar i år at han ble sikker på at straff ikke er veien å gå for de unge.

— Det som kom tydeligst fram for meg i Portugal, var det jeg fikk høre fra kommisjonen om hvor viktig det var å komme inn og hjelpe folk så tidlig som mulig, før de blir avhengige. At de kan beholde skole og jobb. Det var nytt for meg, og forsterket meg i troen på at dette er viktig ikke bare for de avhengige, men også personer som ikke er avhengige enda, sier Høie.

Forvirring om sanksjoner

I regjeringens oppdrag til utvalget står det i klartekst at regjeringen legger til grunn for utvalgets arbeid at «Politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige skal møtes med helserettede tiltak, og manglende oppfølging vil medføre sanksjoner».

— Er ikke det nærmere dagens ordning der politiet har ansvaret, for eksempel ungdomsprogrammet, og alternativet er straffesanksjoner?

— Det er nok på grunn av ordet «sanksjoner». Sanksjoner ikke nødvendigvis lagt til justis. Politiet vil ikke ha noen rolle hvis en tas under grensen for personlig bruk. Men det er slik at folk kan få «bøter» i Portugal også. For å si det enkelt, det er ris bak speilet i Portugal også, men det holdes ikke av politiet, men av helsevesenet. Det er ikke så svart/hvitt som det har fremkommet i den norske debatten, mener Høie.

Ina Spinnangr i FTR mener noe av denne misforståelsen skyldes at ulike aktører, inkludert partier, har sauset sammen det strafferettslige begrepet «bot», og det sivilrettslige «gebyr». Det siste havner ikke på rullebladet, og kan sammenliknes med trafikkforseelser.

Moralen skal bort

Filter Nyheter intervjuet nylig Manuel Cardoso, en av nøkkelpersonene bak Portugals suksess med avkriminalisering. Han advarte mot å beholde en ordning der det i stor grad overlates til politiet å gjøre skjønnsvurderinger. Den ruspolitiske ledestjerna mener det er viktig at politiet ikke skal håndheve en moral, men har krystallklare definisjoner på hva som er brukerdoser og hva som er over.

Manuel Cardoso. Tora Lind Berg

— Deler du hans syn, Høie?

— Det er viktig å ta med seg erfaringene fra Portugal. Jeg har ikke et veldig sterkt ønske om å konkludere med alle punktene utvalget skal jobbe med nå. Men det ligger i mandatet at de skal sette grenser for hva som er brukerdoser, sier ministeren.