Ytre høyre

Partileder fra Konservativt stilte på høyreradikal Charlie Kirk-markering
Lederen for det sterkt Israel-vennlige politiske partiet Konservativt, Erik Selle, var blant talerne da den høyreradikale nett-tv-kanalen Alternativ media holdt minnestund for Kirk utenfor Stortinget i dag. Også Konservativt-politiker Simon Friis Larsen holdt appell på arrangementet til Alternativ media.
Nettstedet drives av trønderen Ronny Rønning, som også talte på Eidsvolls plass i dag, og hans ektefelle Anneli Virtanen, som har bakgrunn som nynazist i Den nordiske motstandsbevegelsen. Hun har delt jødefiendtlige memer på nett og stått på valglista til høyreradikale Alliansen (hvis antisemittisme-dømte leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen var blant de rundt 100 publikummerne i dag).
Nett-kanalen har dessuten hatt nynazist-profilen Rickard Eide som gjest på sitt nett tv-show for å diskutere «jødisk makt». Rønning har skrevet at han er «usikker» på om han støtter nasjonalsosialismen, og Alternativ media-kontoen på X har de siste par årene kommet med flere nedsettende kommentarer om jøder, samt brukt det antisemittiske parentes-memet.
Det har ikke lyktes Filter Nyheter å komme i kontakt med verken Erik Selle eller Larsen for å høre deres beveggrunn for å stille opp for Alternativ media. På Eidsvolls plass utenfor Stortinget brukte partileder Selle taletiden blant annet til å klage over at attentatet på Kirk i Utah i USA forrige uke ikke avstedkom like kraftige reaksjoner og folkelige rosetog i Norge som etter terroren på Utøya i 2011. Selle sa også at den ytterliggående våpentilhengeren Charlie Kirk, som i sin tid vitset om drapsforsøket på ektemannen til Nancy Pelosi og organiserte busslaster med Trump-tilhengere til Kongress-stormingen 6 januar 2021, er «en Gandhi for vår tid». Selle understreket tidlig i talen at han ikke hadde inngående kjennskap til arrangørene han stilte opp for.
Trumps USA

Kommentar: Trumps terrorstempling av «antifa» er mer alvorlig enn Kimmel-kanselleringen
Torsdag grep USA-president Donald Trump anledningen som har bydd seg med attentatet på den ytterliggående kristen-konservative influenseren og aktivisten Charlie Kirk, til å erklære «Antifa» som en «major terrorist organization». Det skjer på tross av at Antifa ikke er noen organisasjon, så mye som en slags merkevare for et utall frittstående nettverk som har såkalt direkte aksjon mot nazisme og fascisme som eneste fellesnevner.
Den manglende avgrensningen er ikke en misforståelse, men selve poenget for Trump, skriver Filter Nyheters redaktør Harald S. KIungtveit i en ny kommentarartikkel: «Hvem som helst – fra bøller i finlandshetter til fredelige grasrotaktivister, borgerrettighetsforkjempere, fagforeningsfolk og politikere har de siste årene blitt utpekt som ‘antifa’ av republikanere og kan dermed nå være å anse som terrorister. Alle som kjefter på soldatene og det stadig mer Gestapo-lignende, maskerte utlendingspolitiet Trump fyller gatene med, er åpenbart ‘antifa’ (…) Uavhengig av hvordan dette operasjonaliseres, må motstanden komme umiddelbart. Husk at dette kommer fra en president som umiddelbart etter tiltredelse i januar løslot sine egne brunskjorter fra fengslene – de straffedømte voldsmennene fra kuppforsøket i Kongressen som skadet 140 politifolk og jaktet på politikere de kunne lynsje, inkludert landets visepresident. Høyreekstremister er i Trumps øyne nyttige håndlangere, rådgivere og middagsgjester, mens antifascister må røykes ut før de forsinker hans eskalerende undertrykkelse av demokratiske friheter», skriver Klungtveit. Klikk her for å lese hele kommentaren!
Strømprisen

Klager til EU på urettferdige prisområder
Mens norske myndigheter i disse dager innfører en fastprismodell for strømkunder («Norgespris») som koster staten store summer, fortsetter den særegne tyske prismodellen å gjøre strøm dyrere i Nord-Europa. Nylig sendte Norge, Sverige og Finland derfor et brev til EU-kommisjonen der de advarer mot «overdreven avhengighet» av mellomlandskablene og etterlyser mer rettferdige prisområder. Saken er nemlig den at Tyskland, i motsetning til de skandinaviske landene, beholder hele landet som ett prisområde. Konsekvensen er at kraftkrevende industri i Sør-Tyskland presser opp prisen i de kabel-tilknyttede prisregionene i Sør-Norge.
Den europeiske nettorganisasjonen ENTSO-E la i april 2025 frem en rapport som kritiserer den tyske modellen for å skjule flaskehalser i nettet og bidra til et ineffektivt marked. EU-landenes frist for å følge opp problemet utløper i oktober. Men så lenge Tyskland holder fast ved sitt er det liten utsikt til raske endringer, skriver journalist Jostein Henriksen i ukas utgave av vår faste strømkrisespalte, Filter KALDDUSJ. Les den i innboksen din, i appen vår eller på nett her.
Norsk kriminalomsorg

Eks-politi Jensen soner hjemme – har fortsatt ikke fotlenke
Eksperter på rettspsykiatri og straffgjennomføring reagerer på at den straffedømte, tidligere politimannen Eirik Jensen soner hjemme uten fotlenke. Det er Aftenposten som skriver at Jensen, fire måneder etter vedtaket om fotlenke, fortsatt ikke har fått den på beinet. Årsaken er helsemessig, og prosessen med kriminalomsorgen pågår fortsatt fordi Jensen mener soningsvilkårene er for strenge, opplyser 68-åringens advokat Farid Bouras til avisa.
Jensen er dømt til 21 års fengsel for medvirkning til grovt narkotikalovbrudd og grov korrupsjon. Han gjenopptok soningen i fjor etter et avbrudd som skyldtes dårlig helse. «Noe tilfelle som dette har jeg aldri hørt om. At noen kan nekte å bruke fotlenke, og så faktisk får lov til å gjøre det over lengre tid virker veldig spesielt», sier psykolog Pål Grøndahl til Aftenposten. «Jeg kjenner mange som lider under harde soningsforhold i norske fengsler (…) Når jeg tenker på dem og problemene deres, blir jeg helt matt over å høre at Eirik Jensen trolig har kunnet bevege seg fritt i samfunnet i mange måneder», sier Johan Lothe, leder i den ideelle stiftelsen Wayback, som hjelper tidligere fengselsinnsatte tilbake til samfunnet, til avisa.
Manshaus-saken

Overlege: – Symptomer som kan overlappe flere psykiske lidelser
Én av overlegene som behandlet og diagnostiserte Philip Manshaus da han var innlagt ved psykiatrisk sykehus på Dikemark i første kvartal av 2023 – to og et halvt år etter terrorangrepet – vitnet i dag i retten. Manshaus ble i denne perioden diagnostisert med en akutt psykoselidelse, som overlegen i retten beskrev som svært alvorlig. Overlegen forklarte at han på dette tidspunktet kan ha hatt symptomer som overlapper med flere psykiske lidelser. Videre understreket hun at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap, og at det både generelt og i Manshaus’ tilfelle kan være komplekst og utfordrende å stille diagnoser, ettersom vurderingen ofte avhenger av sykdomsforløpet over tid. For eksempel kan en pasient ved første innleggelse få en akutt diagnose, som senere endrer karakter dersom det blir flere eller langvarige innleggelser.
Det er hevet over tvil at Manshaus var psykotisk på dette tidspunktet, men retten skal nå avgjøre om han også kan ha vært psykotisk da han begikk drap og terror. To ulike rettspsykiatriske sakkyndigrapporter har konkludert ulikt i dette spørsmålet, og de skal argumentere for sine faglige vurderinger i starten av neste uke.
Ellen Ihle-Hansen, Manshaus’ «bonusmor», sa i en podkast forrige uke at hun tror at han lider av en psykisk sykdom nå, men at hun ikke tenkte dette i 2019. Hun tror psykisk helsevern kan være godt for ham: – For Philip vil det bety at han har helsepersonell rundt seg, og at det kan bli fanget opp tidligere og han kan få hjelp om han havner i psykose. Det er et annet miljø enn fengsel.
Ellers i Norge og verden

EU-kommisjonens forslag til nye sanksjoner mot Russland retter seg mot banker, 118 fartøy fra den såkalte «skyggeflåten» og, for første gang, kryptovalutaplattformer som Moskva bruker til å hvitvaske transaksjoner i det globale finansmarkedet. Sanksjonspakken, den 19. i rekken, må godkjennes av medlemslandene for å bli iverksatt. Euronews/AP
Den paramilitære styrken Rapid Support Forces (RSF) skal ha drept 75 mennesker i et droneangrep mot en moské i en flyktningleir nær El-Fasher i Vest-Sudan, melder det lokale nødetat-nettverket ERR. El-Fasher er den siste byen i Darfur-regionen som fortsatt kontrolleres av Sudans regjeringshær, og har vært under beleiring i 18 måneder. Borgerkrigen i Sudan har vart i to og et halvt år, kanskje kostet 150 000 mennesker livet og skapt en feilernæring- og flyktningkrise av dimensjoner. France24 (AFP)/VG (NTB)
Et eldre, britisk ektepar som har bodd og drevet en veldedig virksomhet i Kabul i Afghanistan i 18 år, er løslatt, åtte måneder etter at de ble fengslet av Taliban-regimet og anklaget for ikke spesifiserte lovbrudd. Det er qatarske forhandlere som har fått Taliban til å løslate ekteparet. BBC News
Så langt i år har politiet skrevet ut 4438 bøter for ulovlig mobilbruk bak rattet i bil. Etter flere års nedgang er det en økning på 10 prosent i forhold til samme periode i fjor. P4
Trygve Slagsvold Vedum er «oppbrukt». Det er den brutale dommen fra Senterpartiets gruppeleder og tidligere ordfører i Flesberg kommune i Numedal, Oddvar Garås. Vedum burde revurdere sin beslutning om å fortsette som leder i Senterpartiet, mener flere tillitsvalgte i partiet. VG




