Klar for noen «alternative fakta»? Arbeidsløsheten i eurosonen er nå under 10 prosent og det ble skapt flere jobber i januar enn noen annen måned på ni år. Veksten i eurosonen var høyere enn i USA i 2016 sett under ett, og i Spania vokste økonomien med 3,2 prosent i fjor, skriver Financial Times. Ellers:
- Er det noen som ennå ikke har prøvd Trump-boten vår?
SÅ ER DE IGANG: Idet den skandalerammede, konservative Francois Fallon raser på meningsmålingene; den uavhengige, EU-vennlige kandidaten Emmanuel Macron fosser fram og årets presidentvalg i Frankrike dermed ligger an til å bli det tetteste på flere tiår, startet Marine Le Pen og Nasjonal Front formelt sin valgkamp i helga. Det med en tale i Lyon der «de to totalitære ideologiene globalisme og islamisme» ble framstilt som den store trusselen, EU stemplet som en gigantisk fiasko og det franske folks «videre eksistens» – intet mindre – fremhevet som valgets kjerne. Ytre høyre-partiet frister velgerne med en liste på 144 valgløfter som omfatter gjeninnføring av franc, høye skatter på importerte varer og utenlandsk arbeidskraft, lavere pensjonsalder og bedre velferdsgoder, utvisning av illegale innvandrere og hardere prioritering av franske statsborgere i bolig- og arbeidskøene. Macron høstet på sin side massiv jubel da han responderte ved å betone høyrepopulistenes bedrag mot friheten, likheten og brorskapet i sin tale i samme by, men møter selv kritikk for vage standpunkter og mangel på et skikkelig, politisk program. Første runde i valget finner sted 23. april.
VINGLER OM PUTIN: Donald Trump får mye kjeft fra sitt eget parti (blant annet fra republikansk senatsleder Mitch McConnell) etter at han i et intervju med Bill O’Reilly på selveste Super Bowl-kvelden søndag mente at joda, man kan kritisere Vladimir Putin for iblant å ta livet av journalister og politiske motstandere, men USA har ikke jo helt rene hender heller: «We’ve got a lot of killers. You think our country’s so innocent?» Det hersker altså fortsatt forvirring om hvor Trump-administrasjonens russlandspolitikk egentlig er på vei, etter at FN-ambassadør Nikki Haley forrige uke fordømte landets krigføring i Ukraina og Trump selv anerkjente russernes rolle i konflikten i en telefonsamtale med Ukrainas president lørdag. Trump har for øvrig vært på tråden med Jens Stoltenberg og erklært sin «sterke støtte» til NATO samtidig som han gjentok kravet om at europeiske alliansepartnere må bidra mer i det store spleiselaget om sikkerheten.
SYSTEMATISKE VOLDTEKTER: FN slår fast at militæret i Myanmar «høyst sannsynlig» har gjort seg skyldig i kriminalitet mot menneskeheten, og menneskerettighetsorganisasjon
Arbeiderpartiet la fram hele sitt programforslag i formiddag. AUF-lederen tok dissens på konsekvensutredning av «Nordland 6» i oljeborings-striden, og både Mani Hussaini og Anniken Huitfeldt ville i motsetning til flertallet fjerne kristendoms-K-en fra KRLE-faget. Noen av de omforente ståstedene som har fått opperksomhet så langt:
- «Rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester, ikke bøter og straffeforfølgning». «Narkotika vil fortsatt være ulovlig, men rusavhengiges overtredelser av loven møtes med alternative reaksjoner, ikke straff, fra samfunnets side.»
- Åpner for at flere enn to personer kan være foreldre til samme barn (barn av lesbiske og homofile, stebarn og fosterbarn).
- Krav om minst 40 prosent representasjon av kvinner i styrene fra 2020 i tros- og livssynssamfunn som får økonomisk støtte
- Nei til at staten selger seg ned i «strategisk viktige selskaper for Norge»
- Raskt etter regjeringsskifte fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og såkalte nulltimerskontrakter, mens andre endringer i arbeidsmiljøloven loves «i løpet av stortingsperioden»
- Innføre makspris på skolefritidsordning
GÅR INGEN STEDER: Den rumenske regjeringa har backet av for de hundretusener som har demonstrert i Bucuresti og andre byer den siste uka, og trukket et upopulært lovforslag som ville løslate dusinvis av korrupsjonsdømte politikere og byråkrater. Men demonstrasjonene fortsetter med uforminsket styrke, og mange New York Times har snakket med i folkemengdene i Bucuresti sier de vil fortsette inntil regjeringa, som ble valgt med stort flertall i desember, går av. En professor i statvitenskap beskriver protestbevegelsen som en kamp for demokratiet, selv om Romania (i motsetning til naboland som Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Polen) så langt har holdt populistiske, illiberale partier ute av regjering.
Ha en fortsatt fin dag!
Med vennlig hilsen,
Pål Nordseth / Harald S. Klungtveit
Filter Nyheter
(Dette er webversjonen av vårt nyhetsbrev, som du kan få som e-post ved å melde deg på her)
