Pumpeprispanikk
MDG-er ber Støre stille kabinettspørsmål for å stanse dieselkameratene på Stortinget
De raskt stigende bensin- og dieselprisene kan føre til regjeringskrise i Norge. Arbeiderpartiet mener det er både dypt uansvarlig og et brudd på budsjettavtalen når Senterpartiet støtter høyresidens forslag om å hastevedta å bruke mange milliarder kroner på å suspendere veibruksavgiften på drivstoff – saken behandles på Stortinget i ettermiddag – og MDG tar til orde for at statsminister Jonas Gahr Støre må sette hardt mot hardt. – Støre er nødt til å sette ned foten og stille kabinettsspørsmål, sier Margit Martinsen Bye, leder for Oslo MDG og møtende vararepresentant på Stortinget, til VG.
Ap vil imidlertid ikke svare klart ja eller nei på om de vil følge opp vedtaket fra Stortinget om billigere drivstoff allerede fra april, skriver Dagens Næringsliv. Samtidig lukter det «desperasjon» av Høyre, skriver VGs politiske kommentator Hanne Skartveit: «De har fremstått litt grå og kjedelige. Men samtidig vært det forutsigbare og trygge alternativet for mange velgere. Med forslaget om i løpet av 24 timer å kutte hele veibruksavgiften fra 1.april, har Høyre sluttet rekkene med avgiftspopulistene i Sp og Frp. Det innvarsler et helt annet Høyre under Ine Eriksen Søreides ledelse enn det vi så under Erna Solberg».
Det er Iran-krigen og problemene med å transportere gulf-olje ut av Persiabukta som ligger bak de stigende prisene på fossilt drivstoff. Problemet kan forplante seg til dyrere varer i nær sagt alle kategorier – også kjent som inflasjon, fenomenet de har som jobb å motvirke på Bankplassen i Oslo. Der har Norges bank i dag valgt å holde styringsrenta uendret, samtidig som den nye rentebanen ifølge E24 åpner for flere renteøkninger i 2026. Det blir Norge neppe blir alene om – OECD oppjusterer inflasjonsprognoser for hele verdensøkonomien i sine siste prognoser.
Konspi 1
Det kan bli farlig når konspirasjonsteorier om staten blir altoppslukende, mener PST
Tunge, antistatlige konspirasjonsteorier kan i ytterste konsekvens ha et voldspotensial, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Tidligere i år ble det kjent at 41-åringen i Rogaland som utløste en av de voldsomste skuddvekslingene med norsk politi i nyere tid, hadde konsumert stadig mer antistatlige konspirasjonsteorier i forkant av hendelsen. Radikaliseringen kan ha spilt inn på det som skjedde, selv om det ikke er hold for å si at konspirasjonsteorier var en utløsende faktor, mener PST, som også advarer mot enkelte antistatlige konspirasjonsteorier i årets åpne trusselvurdering.
Det kan være vanskelig å tegne en klar grense mellom rare og uvanlige oppfatninger og det PST ser på som farlig – et problem som paradoksalt nok kan gi konspifolket vann på mølla og forsterke deres fiendebilde. – Men vi vil at folk skal vite at tunge, antistatlige konspirasjonsteorier i ytterste konsekvens kan ha et voldspotensial, utdyper seniorrådgiver Caroline Iwarsson i PSTs kontraterroravdeling overfor Filter Nyheter. Les hele saken her.
Konspi 2
Historiker: Holocaust-benektelse er modernisering av seiglivede klisjeer om «jødisk» manipulasjon
En annen seiglivet konspirasjonsteori er at jødeutryddelsen under Den andre verdenskrig ikke skjedde slik historikere har beskrevet den. På tross av at holocaust er historiens mest dokumenterte folkemord, tviler halvparten av republikanske menn under 50 år i USA på forskningen, skal vi tro en fersk undersøkelse.
Det sier mye om dagens konspi-kulturer og antisemittisme, mener historiker og fagsjef ved Jødisk museum i Oslo, Kjetil Braut Simonsen. «Benektelsen spiller […] på en av de aller mest slitesterke klisjeene i antisemittismens langvarige historie», skriver han i en kronikk Filter Nyheter publiserer i dag, om holocaustbenektelsens lange historie fra etterkrigstidens fascistiske propaganda til David Irving og moderne høyreekstremistiske og nettbaserte konspi-miljøer. Les her!
Krig i Midtøsten
Trump skjeller ut Nato og vurderer Ukraina-våpen
Forsvarsdepartementet, orsak, «Krigsdepartementet» i USA vurderer å sende våpen opprinnelig tenkt for Ukraina – blant annet svært viktige Patriot-missiler til antiluftskyts – til Midt-Østen i stedet, skriver Washington Post. Årsaken er at Iran-krigen tapper amerikanernes ammunisjonslagre svært raskt.
Andre ferske nyheter om Iran-krigen:
** Israel fortsatte i dag med omfattende bombing i Iran, av mål Israel hevder er regimets infrastruktur, særlig i millionbyen Isfahan. Samtidig er statsminister Benjamin Netanyahu åpen om sine planer om en utvidet okkupasjon i Libanon, noe han framstiller som en «større buffersone».
** Pakistans utenriksminister Ishaq Dar bekrefter i en melding på X at landet formidler beskjeder mellom USA og Iran i det han kaller «indirekte samtaler». Samtidig kommer det motstridende signaler fra Iran om hvorvidt de i det hele tatt er villige til å diskutere Trump-regimets «15 punkter». Trump har lovet å «slippe helvete løs» og truet iranerne med at det er «ingen vei tilbake» om de ikke inngår en avtale «snart», samtidig som USA har forberedt betydelige bakkestyrker på mulig invasjon.
** Donald Trump gir fortsatt uttrykk for misnøye med manglende bidrag fra forsvarsalliansen i angrepskrigen: «NATO NATIONS HAVE DONE ABSOLUTELY NOTHING TO HELP WITH THE LUNATIC NATION, NOW MILITARILY DECIMATED, OF IRAN. THE U.S.A. NEEDS NOTHING FROM NATO, BUT “NEVER FORGET” THIS VERY IMPORTANT POINT IN TIME!», kan USAs president melde i dag.
** Rystad Energy anslår at reparasjoner av olje- og gassanlegg som er skadet i Iran-krigen vil koste minst 243 milliarder kroner og ta flere år, særlig på anlegg som Qatars Ras Laffan og Irans South Pars. Skadene vil påvirke både produksjon og leverandørkjeder, selv om skipstrafikken gjennom Hormuzstredet normaliseres, skriver E24.
Krigføring
Droner endrer krigen – men ikke slik du tror
Under Nato-øvelsen Hedgehog-2025 fikk 10 ukrainske droneoperatører med stridserfaring gå løs på Nato-styrker. I løpet av noen timer hadde de simulert ødeleggelsen av 17 pansrede kjøretøy og gjennomført rundt 30 ytterligere angrep. To bataljoner var erklært kampudyktige.
Resultatet sjokkerte flere militære ledere, og mange mener nå at droner tvinger fram en helt ny tenkning om hvordan konvensjonelle styrker kan operere på en moderne slagmark.
Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen, en av Norges mest brukte eksperter på krigen i Ukraina, understreker at Hedgehog-øvelsen viser noe vesentlig, men advarer samtidig mot å trekke for enkle konklusjoner: Øvelsen er ikke bare et bevis på droners potensial, men også et varsko om at moderne krigføring krever systemtenkning, koordinering og strategisk fleksibilitet langt utover tradisjonelle konsepter. Vårt intervju med Haga er bare noe av det du kan lese i siste utgave av Filter KRIG.
Ellers, i Norge og verden i dag:
** Den norske Nobelkomiteen har publisert sin liste over gaver medlemmene har mottatt det siste året, samt de økonomiske bindingene de har. Leder Jørgen Watne Frydnes varslet i går om strengere rutiner, mer skriftlighet og en årlig offentliggjøring av gaver og bindinger. Aftenposten
** Det er brudd i lønnsoppgjør-forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, det såkalte frontfagoppgjøret. Dermed må Riksmegleren inn og hjelpe partene videre. E24
** Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at BankID kan miste sin sikkerhetsgodkjenning, hvis selskapet bak tjenesten ikke strammer inn på rutinene rundt utlevering av kodebrikker. Adressa (NTB)
** EU-kommisjonen har startet granskning av Snapchats innsats mot grooming av barn og salg av ulovlige varer. Reuters
** Et flertall i Europaparlamentet gir grønt lys til å deportere såkalt ulovlige innvandrere til «returknutepunkter» utenfor EUs yttergrenser. DW
