Kjernekraft tar for lang tid. Vi mangler kompetanse. Det er for farlig. Ingen av innvendingene holder i seg selv, men de peker likevel mot det eneste argumentet som faktisk betyr noe.
- Filter Kalddusj er den ukentlige energianalysen til abonnenter av Filter Nyheter.
SV-leder Kirsti Bergstø hadde et poeng da hun reagerte på kjernekraftutvalgets rapport. «Kjernekraft er en svært kostbar løsning som vil kreve betydelige statlige subsidier», skrev hun. Og det er sant. Men Bergstø vil heller prioritere havvind, en løsning som nå skal motta bortimot 70 milliarder kroner i statlige subsidier.
Energiutbygging koster. Spørsmålet er aldri om, men hvor mye, og hvilke totale kostnader vi er villige til å betale. Derfor er det synd at debatten om kjernekraftutvalgets rapport risikerer å låse seg rundt argumenter som isolert sett ikke holder.
Ta tidsargumentet. Kjernekraft hjelper ikke på klimamålene innen 2030 eller 2050, sies det. Og det er riktig. Men energipolitikk handler ikke bare om klima. Den handler om å sikre grunnlaget for et samfunn som skal vokse og konkurrere i en verden som elektrifiseres og digitaliseres raskt. Prognoser fra Statnett og NVE viser at vi kan trenge betydelig mer kraft på lengre sikt, fra dagens rundt 140 TWh opp mot 180–260 TWh innen 2050.
Slike prognoser har bommet før, men i en verden der batterier, elmotorer, regnekraft og mikrochips avgjør både økonomisk konkurransekraft og militær styrke, er tilgang på b...
