Ukraina-krigen
G7 med forsinket start etter møte mellom Trump og Zelenskyj
G7-toppmøtet åpnet i dag etter nesten en times forsinkelse der noen av verdens mektigste ledere måtte stå og vente på én mann: Donald Trump. Da den amerikanske presidenten til sist dukket opp, var det sammen med vert Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, melder The Guardian. Med Iran-krigen foreløpig parkert, har Trump vendt blikket tilbake til konflikten han for to år siden lovet å løse i løpet av 24 timer. Det er ikke noe Ukrainas støttespillere ser som en udelt fordel, skriver Politico.
– Å ha Trump distrahert var ikke nødvendigvis en dårlig ting, sier en anonym EU-diplomat til tidsskriftet.
Europeiske tjenestepersoner frykter at den amerikanske presidenten vil prøve å ta kontroll over fredsprosessen og sette den europeiske strategien om maksimalt press på Russland på sidelinjen. Zelenskyj, på sin side, stiller seg noe annerledes, i hvert fall offentlig. Den ukrainske presidenten har siden begynnelsen av krigen fastholdt at USA spiller en nøkkelrolle i å få slutt på krigen. Etter Zelenskyjs telefonsamtale med Trump på søndag, sa han at de to hadde «gode idéer som kan bringe freden nærmere».
Dagens første G7-tema var nettopp Ukraina, med to timer i utgangspunktet satt av til samtalene. I en pause bekreftet Trump overfor reportere at han hadde hatt et «veldig bra møte» med Zelenskyj, og at de to vil ha et nytt møte senere i dag, melder The Guardian.
Kyiv Post skriver at Ukraina angrep raffinerier og oljedepoter nær Moskva og i Krasnodar Krai i natt, mens russiske droner drepte én person og såret minst 10 rundtom i Ukraina.
Beredskap
DSB med veileder for norske kommuner i krig – Regjeringen vil gjøre tunneler og parkeringshus til nye «dekningsrom»
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) la i dag fram en veileder for hvordan kommuner og fylker bør forholde seg hvis Norge blir utsatt for en sikkerhetspolitisk krise eller krig, melder Aftenposten. Mye av det som nå presenteres er lærdom fra krigen i Ukraina. Det russiske angrepet førte til bortfall av avgjørende infrastruktur, store befolkningsforflytninger, press på helsetjenester og personellmangel på grunn av mobilisering eller flukt.
Veilederen trekker fram betydningen av å kunne opprettholde kritiske tjenester når infrastruktur faller bort, og behovet for desentraliserte løsninger, robuste kommunikasjonssystemer og fysiske møteplasser der folk kan møte offentlig ansatte og få pålitelig og viktig informasjon.
Samtidig skriver NRK at regjeringen, også på bakgrunn av erfaringer fra Ukraina, vil gjøre parkeringshus, tunneler, T-banestasjoner og fjellhaller til «dekningsrom» der folk kan søke beskyttelse ved krig eller kriser. Et dekningsrom skal være enklere og billigere enn tilfluktsrom, og er ment for tilflukt i kortere perioder. Til forskjell fra tilfluktsrom skal de ikke være utstyrt med lager av mat, vann og medisiner.
– Vi vil innføre en ny kategori av beskyttende tiltak for sivilbefolkningen som vi har kalt dekningsrom. Det gir god beskyttelse, men er mindre komplisert og kostnadskrevende, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK.
Kommunene må selv identifisere hva slags beskyttelse befolkningen trenger.
– Noen steder betyr det at en må ha tilfluktsrom, andre steder kan det være tilstrekkelig med dekningsrom, sier Aas-Hansen.
Ifølge regjeringen er ikke dagens regelverk tilpasset det sikkerhetspolitiske bildet vi står i, og planlegger å sende ut en høring om tilfluktssteder før fellesferien.
Ellers i Norge og verden
** Svenske jagerfly ble sendt for å avskjære russiske fly på vei mot Stockholm og Karlskrona på fredag. De to hendelsene skjedde med kort tids mellomrom, og i begge tilfellene snudde de russiske flyene bare noen hundre meter fra svensk luftrom. Det svenske forsvarets operasjonssjef Ewa Skoog Haslum sier at det er bemerkelsesverdig og alvorlig «at man gjør dette så spektakulært fra russisk side.» SVT / NRK
** Den indiske kapteinen på et tankskip tilhørende den såkalte russiske skyggeflåten, som ble bordet og anholdt av britiske styrker i Den engelske kanal på søndag, er tiltalt for å ha omgått sanksjoner. 24 besetningsmedlemmer er fremdeles ombord på skipet, som holdes utenfor den engelske sørkysten. BBC
** FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk etterlyser internasjonal regulering av autonome våpensystemer, og peker på dødelige droneangrep i konflikter i Ukraina, DR Kongo, Sudan, Myanmar og Midtøsten. DW
** En Unicef-rapport sier at halvparten av verdens barn er utsatt for minst tre samtidige klimautfordringer mot helse, utdannelse og overlevelse. Nesten hvert eneste barn, inkludert de i rike land, er utsatt for minst én slik. Globalt står barn overfor økende trusler fra hetebølger, stormer, oversvømmelser og tørke. Flere enn en milliard er utsatt for tre eller flere av disse samtidig. The Guardian
** Parlamentet i Ungarn har godkjent en grunnlovsendring som setter en maksgrense på åtte år for statsministre. Endringen betyr at Viktor Orban aldri vil kunne komme tilbake til statsministerposten i landet. Kyiv Post
** En studie fra Wildlife Conservation Society og Macquarie-universitetet i Australia har funnet at omtrent en tredjedel av verdens korallrev er mer motstandsdyktige mot klimaendringer enn tidligere antatt. France24
** Det har vært en rekke dataproblemer i dag hos ulike organisasjoner. DNB hadde i morgentimene problemer med visning av disponibel saldo for enkelte kunder. Ved tolvtiden var flere av nettsidene til avisene i Polaris-konsernet nede. I ettermiddag hadde Norsk helsenett problemer ved sitt hoveddatasenter, noe som rammet Helsenorge og andre digitale helsetjenester. I tillegg var det et stort strømbrudd i Oslo sentrum med omkring 1700 berørte kunder, og stans i trikketrafikken. NRK / VG
