Kvikkleireskred er spesielt for Sverige og Norge. En overbelastning av kvikkleire medfører at leira mister all styrke og flyter som en væske. Det har ført til katastrofale skred som har tatt med seg hus og mennesker flere ganger opp gjennom historien - sist ved tettstedet Ask på Gjerdrum dagen før nyttårsaften. Hva må til for å få lov å bygge på slik grunn? Hva betyr det egentlig når fagmyndigheter som NVE sier at et boligområde på kvikkleire er «tilstrekkelig sikkert»? Vi har spurt Gudmund Eiksund, professor og leder for faggruppen geoteknikk ved NTNU. – Det å lage kvikkleireutredninger er noe forholdsvis nytt, det begynte etter Rissa-raset i 1978, sier professoren. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet i 2014 en veileder for sikkerhet mot kvikkleireskred, i samarbeid med geoteknikkbransjen og universitetsmiljø på feltet. Veilederen var en sammenstilling av beste praksis på feltet den gang. Veilederen ble innført etter det meste av utbyggingen var gjort i området som raste ut på Gjerdrum. Professor Eiksund understreker at han snakker på generelt grunnlag. –  Ved utbygginger der flere boenheter skal etableres, om det så er en ekstra inngang til kjelleren for å lage en hybel, må slike vurderinger til om det er snakk om en faresone for kvikkleire, sier han.

Små, men viktige inngrep kan gå under radaren

Alle som vil bygge på kvikkleire i dag, må følge veilederen. Det er lovpålagt. Den lister opp en rekke ting som må undersøkes og sikres, både når kommunen skal lage reguleringsplaner, og når en utbygger vil søke om å bygge. Utredningen må også innom en tredjepart som skal sjekke at ingenting er glemt eller gjort feil. Det kan være...