I mai har konferansen Nordiske Mediedager i Bergen en kontroversiell gjest: Stephen Kevin «Steve» Bannon, tidligere styreleder i den amerikanske ytre-høyre-sidens nettavis Breitbart, tidligere visepresident i det skandalerammede analyseselskapet Cambridge Analytica, tidligere rådgiver i Det hvite hus og ofte omtalt som arkitekten bak Donald Trumps anti-globalistiske og nasjonalistiske agenda.

Det siste året har Bannon imidlertid vært mye i Europa, og holdt taler og møter i blant annet Storbritannia, Italia, Frankrike og Ungarn.

I fjor sommer annonserte han sine storslagne planer om å forene de ofte populistiske og EU-skeptiske europeiske ytre høyre-partiene i en felles organisasjon – The Movement. 

Tanken var å hjelpe dem med alt fra målrettede budskap i sosiale medier til meningsmålinger og spissing av politiske budskap i forkant av valget til nytt Europaparlament i mai. Men selv om han i utgangspunktet fikk positive signaler fra flere av dem, og det italienske ytre høyre-partiet Lega samt enkelte andre, marginale partier meldte seg inn, har arbeidet siden gått trått.

Ikke bare gjør nasjonale valglover at det er ofte er vanskelig for utlendinger å drive valgkamp i europeiske land – det er også en påfallende mangel på interesse fra dem Bannon har satt seg fore å hjelpe.

– Bevegelsen går åpenbart dårlig sammenliknet med de opprinnelige planene. Slik det ser ut dag handler det mest om gi oppmerksomhet til Bannon selv, sier Minda Holm, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til Filter Nyheter.

«Ikke på radaren»

Allerede i fjor høst markerte Marine Le Pen, partileder i franske Rassemblement national (Nasjonal samling, tidligere Nasjonal front), sin skepsis til amerikaneren.

«Det er opp til oss, og oss alene, å strukturere de politiske kreftene som vil reise seg fra valget. Det er vi som er knyttet til vår egen frihet og suverenitet», sa Le Pen på en pressekonferanse, ifølge Politico.

En av Lega-toppene skal ha uttalt til Politico at «Bannon er ikke på radaren»– og lagt til at «det ser ut som om han bare er ute etter penger» – mens en ansatt i en av de euroskeptiske parti-sammenslutningene i Europaparlamentet sier at «det ikke er mye oppfølging på Bannon». En av lederne i tyske Alternativ für Deutschland (AfD) avviste fremstøtet slik i et intervju med tyske aviser: «Vi er ikke i Amerika».

Videre er et bebudet toppmøte i regi av Bannon, der partiledere fra hele kontinentet skulle delta, blitt utsatt en rekke ganger (Filter Nyheters mail til The Movement, der vi ber om en oppdatering på både planene for toppmøtet samt det øvrige arbeidet, er ikke blitt besvart).

– Da disse planene ble annonsert i fjor sommer var det snakk om å danne et samlepunkt for alle de populistiske, høyrenasjonalistiske partiene i Europa. De skulle bruke mellom 25 og 50 millioner dollar før valget i mai og ansette 15 medarbeidere. Per dags dato ser det ut til at de har én ansatt, mens Mischaël Modrikamen (belgisk politiker og Bannons partner i The Movement, journ. anm.) har begynt å fremstille det mer som en løst sammensatt klubb. Han har gjort det klart at han ikke er interessert i å drive dypt grasrotarbeid, sier Minda Holm.

Oslo, November 2014. Fotografier av ansatte i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: Christopher Olss¯n.

Fremhever seg selv som samlende figur

Forskeren mener det er flere grunner til at Bannons grandiose planer sliter med å luft under vingene.

– For det første er de fleste europeiske høyrenasjonalistiske partiene allerede organisert i allianser. Så når Bannon fremstiller dem som fullstendig uorganiserte, er det rett og slett feil. Han underdriver partienes evne til å samarbeide for å fremheve deres behov for en samlende figur – altså seg selv, mener hun.

Holm viser til at disse partiene allerede er samlet i forskjellige grupperinger i Europaparlamentet:

  • Det europeiske folkeparti (EPP) samler de tradisjonelt kristendemokratiske, konservative og relativt sentrumsnære partiene (det var denne gruppa som i mars suspenderte Fidesz, det høyrepopulistiske partiet som styrer Ungarn).
  • Europeisk Frihet og Direktedemokrati (EFDD) samler euroskeptikere fra ytre høyre, men også den italienske Femstjernersbevegelsen, under Nigel Farages ledelse.
  • Nasjonene og frihetens Europa (ENF) er den tydeligste samlingen av høyrenasjonalister, med medlemmer fra blant annet Det østerrikske frihetspartiet, Marine Le Pens Nasjonal samling, det nederlandske Frihetspartiet og italienske Lega.
  • Gruppen av Europeiske Konservative og Reformister (ECR) er dominert av representanter fra det britiske tory-partiet og det polske Lov og orden-partiet.

– En annen årsak er at disse partiene ikke utgjør én samlet bevegelse, slik Bannon ønsker at de skal. Det er partier med ulike interesser, blant annet i den økonomiske politikken: Noen av dem er proteksjonistiske, andre er neoliberalistiske. Slike uenigheter gjør det vanskelig å ha en stor, felles paraplyorganisasjon, sier Holm.

Det at Stephen Bannon er amerikaner, er i seg selv nok til å gjøre europeiske nasjonalister skeptiske, mener forskeren.

– Flere av disse bevegelsene er bygget opp på sterk USA-skepsis, og Bannons deltakelse bryter med tanken om at deres politiske kamp er en kamp for suverenitet. Det er greit med europeiske samarbeidspartnere, men når det kommer en amerikaner inn begynner det å skurre, sier Holm, og fortsetter:

– Mange er dessuten skeptiske til Bannon som person – de stoler ikke på ham.

Snakker om fødselsrater og å vinne valg med å snakke om religion

Politisk liker Steve Bannon å omtale seg som «økonomisk nasjonalist», en som kjemper for arbeiderklassens interesser og å bremse den skjeve fordelingen av globaliseringens frukter.

Men ifølge filmskaperen Alison Klayman, som har fulgt Bannon med kamera helt siden det amerikanske mellomvalget i fjor og har laget dokumentarfilmen «The Brink» (som vises i Oslo mandag) er det langt mørkere temaer han bringer på bane når han møter meningsfeller andre steder i verden.

– Bak lukkede dører, med partiledere på ytre høyre i Europa og andre steder i verden, eller når han har samtaler med milliardærer, snakker de ikke om hvordan man skaffer folk jobber. De bekymrer seg om fødselsrater. De snakker om å holde immigranter og migranter ute av Europa og USA, har hun sagt til CBS News.

Eller «vinne valg ved å snakke om religion».

Bannon har også presentert ideen om The Movement som et motsvar til Open Society. Det er stiftelsen til den ungarsk-amerikanske forretningsmannen og filantropen George Soros, som jobber for å fremme rettssikkerhet, utdannelse, folkehelse og uavhengige medier og som av Bannon omtales som «ond, men brilliant». Soros, som har jødisk bakgrunn, har i mange år vært en magnet for antisemittiske konspirasjonsteorier.

Fiendtlig til media

Det har ikke hindret Bannon fra å få bred dekning i hovedstrømsmedier når han har fartet rundt på østsiden av Atlanterhavet. Samtidig har flere stilt spørsmål ved fremstillingen av Bannon som et slags strategisk geni.

I en knusende kritikk av «The Brink» skriver The New Yorkers kritiker Richard Brody: «Den angivelige politiske mesterhjernen eksisterer bare så lenge han blir behandlet slik. Han har makt utelukkende fordi han er løftet fram som strateg og ideolog, mens det som eksisterer i virkeligheten er handlingene hans, og menneskene som kjenner trykket fra hans nådeløse fordommer».

Bannon med Reince Priebus, Trumps første stabssjef i Det hvite hus. Foto: Michael Vadon (CC BY 2.0)

For Nordiske Mediedager er det Bannons fiendtlige innstilling til etablerte medier som har fattet interesse.

«Dette er utviklingstrekk som bekymrer og interesserer alle oss som er opptatt av samfunnsutvikling generelt, og medienes rolle spesielt. Steve Bannon er en av verdens mest kjente eksponenter for denne tidsånden» har festivalsjef Guri Heftye oppgitt til Dagens Næringsliv som begrunnelse for å gi mannen en plass på podiet i Bergen.

Der vil han bli intervjuet av Aftenpostens journalist Christina Pletten. Hun vil blant annet stille ham spørsmål om konsekvenser av både retorikken og metodikken, ifølge et intervju i Journalisten.

NUPI-forsker Minda Holm svarer slik når vi spør hva hun ville spurt Steve Bannon om:

– Jeg ville spurt ham om han klarer å legge vekk sitt eget ego for et større politisk mål. Det tror jeg er hans store utfordring.