Skjebnetime for Grønland
Danmark sender soldater på grunn av USAs trusler – Hele Europa avventer skjebnemøte i Washington D.C.
Det danske Forsvaret har sendt en fortropp med soldater fra Hæren til Grønland for å forberede ankomsten til en større militær styrke i forbindelse med USAs trusler om å gjøre øya amerikansk (les den setningen en gang til). – Vi går nå videre med hele spørsmålet om en mer permanent tilstedeværelse i Grønland fra dansk forsvar, men også med deltagelse fra andre land, sa Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i går etter å ha orientert utenrikskomiteen på et lukket møte.
Den økte tilstedeværelsen betyr blant annet at det blir flere krigsskip, fly og soldater fra Danmark og Grønlands allierte, bekrefter det danske Forsvarsdepartementet i ettermiddag. Formålet oppgis å være «å trene evnen til å operere under de særegne arktiske forholdene, samt å styrke alliansens fotavtrykk i Arktis til gagn for både europeisk og transatlantisk sikkerhet», heter det videre i meldingen.
Samtidig fornyet Trump truslene i en uttalelse i formiddag, da han skrev at Nato bør bidra til at USA får Grønland og at «alt annet er uakseptabelt»
Danskene henter fram paralleller til både slaget ved Dybbøl i 1864 og opptakten til Den andre verdenskrig før dagens møte i Washington D.C. mellom visepresident JD Vance, Marco Rubio (og kanskje Trump selv?) og utenriksministrene i Danmark og Grønland. «I september 1938 var avisene hver dag fylt med nye anklager fra Adolf Hitler mot “de forbannede tsjekkoslovakerne. Det endte med at Chamberlain ga en tredel av Tsjekkoslovakia til Hitler. Nå er det vi som skal avlevere 98 prosent av riksfellesskapet», sier Danmarks tidligere utenriksminister Per Stig Møller til Politiken, med henvisning til den arealmessige andelen Grønland utgjør av kongeriket.
Etter den svært viktige «vi velger Danmark»-erklæringen fra Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen i går, ble han raskt truet av Donald Trump: «Det kommer til å bli et stort problem for ham», sa presidenten om Nielsen.
Dagens møte skal avholdes i visepresidentens kontor i Eisenhower-bygningen, som ligger vis-a-vis vestfløyen til Det hvite hus. Det melder Danmarks Radio i dag, etter det i går ble meldt at amerikanerne ville ta i mot den danske og grønlandske delegasjonen i presidentens egne kontorer.
De viktigste EU-landene prøver desperat å finne en løsning på krisen som Trump kan akseptere. Håpet er at det er tilstrekkelig med en avtale der Trump kan skryte av at han både har tvunget europeiske land til å investere mer i militær tilstedeværelse i Arktis og sikret amerikansk profitt på Grønlands mineralressurser, skriver Politico. «Om man gir en smart innpakning av sikkerhet i Arktis, putter inn kritiske mineraler og setter en pen sløyfe på toppen, så har vi en sjanse», sier en anonymisert EU-diplomat til avisa. En annen ikke navngitt diplomat er mer pessimistisk, og frykter at Trumps eneste motiv er å havne i historiebøkene som en president som gjorde USA geografisk større.
– Hvis suvereniteten til et europeisk land og en alliert skulle bli berørt, vil ringvirkningene være uten sidestykke, sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han erklærte full solidaritet med Danmark like i forkant av møtet i Det hvite hus i dag. Frankrike bekreftet tidligere i dag at landet den 6. februar åpner konsulat på Grønland, som et svar på Trumps aggresjon.
USA har bekreftet at de stiller med visepresidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver Andy Baker, utenriksministerens rådgiver Michael Needham, USAs Danmark-ambassadør Ken Howery, og utenriksdepartementets leder for den vestlige halvkule, Michael Jensen, i tillegg til de to ministrene selv.
For Danmarks erfarne utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er dagens møte kanskje det mest skjebnesvangre han noensinne har deltatt i. Det til tross for at 61-åringen, som leder det nystiftede konservative partiet Moderaterne, tidligere har vært statsminister i to omganger. Han beskrives av tidligere medarbeidere som en forhandler som er «lett på foten» og ikke nødvendigvis går inn i et møterom med noen detaljert plan. Rasmussens grønlandske kollega Vivian Motzfeldt (53) er kjent for å være en hard negl som tidligere har stått hardt på kravene om at Grønland skal beholde en armlengdes avstand til Danmark.
Jo lengre de blir sittende i Eisenhower-bygningen i ettermiddag, jo bedre nyheter er det kanskje for Danmark, Europa og Nato. Et kort møte er hvertfall et særs dårlig tegn, sier den danske historikeren Bo Lindegaard, som også er tidligere diplomat. – I en forhandling er det slik at hvis man tar med seg noe hjem, er det et signal om at man er beredt til å inngå ett eller annet kompromiss. Men når det gjelder territorium og suverenitet, kan man ikke det, påpeker han overfor DR.
Opprør i Iran
Frykt for nye massehenrettelser i Iran – UD ber norske borgere om å forlate landet
Nye uttalelser fra Irans Høyesterett kan tolkes som at den planlegger massehenrettelser av regimekritikere som deltar i det pågående opprøret. – Hvis vi vil gjøre noe, må vi gjøre det raskt. Om det skjer sent, om to måneder, tre måneder, vil det ikke ha samme effekt, sa domstolenes øverste leder Gholamhossein Mohseni-Ejei i et opptak kringkastet på iransk stats-tv i morges. De siste dagene har de regimekontrollerte mediene vist et hundretalls «tilståelsesvideoer» med arresterte demonstranter, klippet sammen med angivelig vold og hærverk under opptøyene, skriver DW.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide gikk i formiddag ut mot den planlagte henrettelsen av en av de pågrepne, 26 år gamle Erfan Soltani. – Den planlagte henrettelsen av Erfan Soltani er uakseptabel og må stanses. Norge krever at Iran overholder sine forpliktelser etter folkeretten og umiddelbart stanser bruken av dødsstraff, uttaler Eide til NTB.
Utenriksdepartementet oppfordrer i ettermiddag norske borgere i Iran om å forlate landet.
Samtidig er Donald Trumps løfte om at «hjelpen er på vei» foreløpig uten innhold for demonstrantene som risikerer livet i gatene. «Presidenten har ennå ikke redegjort for hvordan et militært angrep vil hjelpe befolkningen eller tvinge myndighetene til dramatiske endringer», påpekte Demokratenes øverste representant i forsvarskomiteen i Senatet, Jack Reed, i går. Trump har uttalt at han har «mange alternativer» for en militæroperasjon, men amerikanske medier påpeker at alternativene er svært begrenset blant annet etter at skip og soldater ble flyttet fra Midtøsten til Venezuela-konflikten.
En amerikansk tjenesteperson sier til Reuters at USA er i ferd med å trekke personell ut av baser i Midtøsten som et føre-var-tiltak overfor Iran. Ifølge en israelsk rapport skal Trump ha besluttet å gripe inn, selv om omfanget og tidspunktet er uklart. Det skal ikke være tegn til at det planlegges noen storskala evakuering av typen amerikanerne gjennomførte i timene før det iranske missilangrepet i fjor.
PS! Klikk her for å se 13 videoer som viser prestestyrets brutale maktbruk mot demonstranter i Iran.
Ellers, i Norge og verden:
** PST henlegger saken mot mannen som i 2024 ble den første norske statsborgeren som ble pågrepet på grunn av mistanke om spionasje til fordel for Kina. PST mener mannen har overlevert materiale til personer i Kina, men at dette ikke var hemmelig informasjon. NRK
** Partilovnemnda har lagt vekk varselet mot Generasjonspartiet fordi saken ligger utenfor nemndas mandat. Varselet handlet blant annet om at partileder Gyda Oddekalv har fått vedtektsfestet at hun ikke kan fjernes fra vervet mot sin vilje. Bergens Tidende
** Oslo kommune brøt barnevernsloven på flere punkter da Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var alene på jobb på en barnevernsinstitusjon på Kampen i Oslo i fjor. Det mener Statsforvalteren etter å ha ført tilsyn. NRK
** Myndighetene i Uganda har stengt ned internett og begrenset mobiltjenester over hele landet, i forkant av et omstridt presidentvalg. Dette for å begrense «feilinformasjon, desinformasjon og tilknyttede risikoer». Reuters
