Organisasjonen Klimarealistene har konferanse i Oslo, og samlet noen hundre interesserte til foredrag, middag og samvær over to dager. De har det til felles at de enten avviser at kloden er truet av menneskeskapte klimaendringer eller mener trusselen i varierende grad er overdrevet. Vi huket tak i fem tilfeldige deltakere og ba dem fortelle om sin ferd mot et standpunkt som strider mot oppfatningene til det overveldende flertall av seriøse vitenskapsfolk, og hvordan det oppleves å være «klimarealist» i 2019 (se for øvrig hva vitenskapen sier om faktapåstandene nederst i saken). Ja, alle vi snakket med er menn godt over middagshøyden, men denne demografiske gruppa var da også ekstremt overrepresentert på konferansen, som den er det ellers i foreningens medlemsskapslister og på møtene, ifølge leder Morten Jødahl (selv 66). – Ja, vi har et rekrutteringsproblem! Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Noe av svaret ligger nok i at kvinner er mer bekymret enn menn – det gjelder i andre spørsmål enn klima også, alt som har med fremtiden vår å gjøre. Det mener jeg å ha belegg for å påstå. Og så er nok menn mer interessert i naturfag, og det er nesten bare realfagsfolk her. Naturvitere og teknikere, sier han.